Månedlige arkiver: juli 2021

1994 - The Great Buffalo Hunt

The way West

Legg igjen en kommentar

Hviledag i Casper Wyoming.

I 1939 filmet John Ford «Stagecoach» i Monument Valley og gjorde de røde mesaene på grensen mellom Arizona og Utah til det erketypiske westernlandskapet. Over 50 filmer er spilt inn i dette området og for mange er landskapet det første de tenker på når de tenker på det ville vesten. Så vant er vi med dette bildet av det ville vesten at få reagerer på at når Marty McFly i «Tilbake Til Fremtiden 3» forflytter seg 100 år tilbake i tid fra Hill Valley,California så er westernversjonen av byen plassert i utkanten av Monument Valley.

Monument Valley 1994

I virkeligheten er det ville vesten begrenset til perioden 1865 – 1890. Selv om store områder vest for Mississippi ble en del av USA etter Louisiana traktaten i 1803 og de folkevandringen over prærien til California og Oregon skjøt fart med gullrushet i 1848 var prærien og Rocky Mountains ubebodde områder. Under borgerkrigen, 1861 – 1865, var det stillstand i krigføringen mot indianerne og mange steder var nybyggere avhengige av indianere for å overleve. Vi ser for oss vogntogene sakte rulle over prærien men mange gikk til California til fots.. og mange gikk tilbake over prærien når de hadde tjent nok penger eller drømmen om rikdom var knust.

Petrified Forest 2019

Det ville vesten strekker seg grovt sett fra St Louis til California og fra Canada til Mexico. Apachene kontollerte opererte i sørvest, lakota på prærien nord og i mellom vandret Kiowa, Cheyenne, Cherokee, Crow og andre stammer etter bisonflokkene. De fleste av de legendariske westernbyene oppsto langs jernbanen som knutepunkt for kvegdrift (Abilene, Dodge City) eller etter funn av gull og sølv (Virginia City, Deadwood, Rapid City, Tombstone, Silverton )

Et annt begrep som bruke er The American Frontier. Dette begrepet overlapper ofte med det ville vesten men strekker seg tidsmessig helt tilbake til kolonitiden, kryssingen av Appalachiene, Daniel Booone og David Crockett. Etterhvert som indianerne ble utryddet og fordrevet til reservater og landet var erobret hele veien til stillehavet ble Alaska med sine gullrush The Last Frontier. Begge begrepene handler like mye om tid som sted, og alt er relativt. Indianerkrigene stoppet ikke i 1890. De lovløse ble ikke bort etter Wild Bill Hickock død, undertrykkingen, tvangsfordrivelsene… alt fortsetter den dag i dag.

New Mexico 2019

Jo mer jeg leser om dette så ser jeg at hele historien må sees under ett. Fra den første kolonien i 1642 og helt fram til protestene mot rørledningen i Standing Rock reservatet i 2016 og videre…

Alt henger sammen med alt

Ørkenen er byen , byen er ørkenen

1994 - The Great Buffalo Hunt

The Continental Divide

Legg igjen en kommentar

Vi unner oss noen timer ved the Royal Gorge før vi reiser videre. Dette er nok en Canyon men med en twist. Det er bygget hengebru og gondolbane over den og det er litt karuseller for barn. Einar har høydeskrekk men lar seg overtale til å krysse hengebroen. I 1994 var dette verdens høyeste hengebru med 291 meter ned til elva. I bunnen kan vi se raftingflåter seile ned strykene. Gondolbanen går enda høyere over elven. Vi overlever.

Etter en uke med mektige opplevelser er det behagelig å bruke noen timer i denne parken. I 2012 brenner hele fornøyelsesparken ned men siden det er sparsomt med slike attraksjoner i fjellene er den bygget opp igjen allerede året etter.

På ettermiddagen kjører vi innom nok en gullgraverby, Cripple Creek. På byens Casino klarer vi å vinne akkurat nok til en bedre middag. Det blir også tid til en telefon til hjemlandet. What ? Ingen mobiltelefon sier du.. å nei , her går det i postkort og en og annen telefonsamtale.

Mot kvelden suser vi ut av fjellene og ut på prærien. Det blir en kort stopp i Denver før vi setter kurs mot Cheyenne,Wyoming. Der er det Frontier Days og alle hotellene er fulle. Hviledagen blir lang likevel. Ved soloppgang kjører vi småveier på prærien, lytter til Monty Python sketsjer på radioen og studerer Pronghorns. Først i 9 tiden får vi booket oss inn på et hotell i utkanten av Casper,Wyoming og er klar for en ekte hviledag.

Canon City – Casper

1994 - The Great Buffalo Hunt

Trust

Legg igjen en kommentar

Vi har overnattet i Silverton, Colorodo etter å ha kjørt inn i Rocky Mountains. Vi har passert Durango og overnattet i telt i sørenden av gruvebyen som ble grunnlagt i 1874. I fjellene rundt byen ble det gravd etter gull og sølv helt fram til 1970 tallet. Fra 1913 har byen også lokket til seg turister. Det går en historisk jernbane mellom byen og Durango, fjellsidene har alpinanlegg og hovedgaten ser antagelig ut som i 1880. Saloonen har i 1994 fremdeles toalettet fra 1874 (hull i bakken) intakt og veggene er prydet med det lokale dyreliv, antikviteter og andre innfall.

Silverton,Coloroado

Natta var kjølig, byen er tross alt omringet av 7 fjelltopper høyere enn 14000 for (4270 meter) Stemningen var nervøs etter at Einar, på leting etter campingens toalett, uforvarende låste seg inn i en hytte hvor gjesten sov etter en lang dag bak rattet. Gjesten fikk panikk og jagde holdt en pute foran seg mens han skjøv Einar ut av hytta. Det ble mye styr og den fornærmede gjesten nekter å overnatte på campingplassen. Før han reiser videre aksepterer han Einars unnskyldning. Vi er først og fremst glade for at han ikke sov med en revolver under puta. Slik går nå dagene i det ville vesten.

Med nyinnkjøpte Davy Crockett luer kjører vi nordover på «The Million Dollar Highway» med det høyeste punktet 3358 moh. og også to andre pass over 3000 meter.

Vi svinger innom mektige The Black Canyon Of The Gunnison. Denne canyon er så smal og dyp at enkelte steder har sollys kunn 33 minutter pr daf. Den er et nasjonalmonument når vi besøker den men i 1999 blir den en nasjonalpark. På ettermiddagen krysser Rocky Mountains ennå en gang og mot kvelden ender i Canon City. i løpet av noen få timer har vi kjørt en strekning reisende ville brukt mange uker på bare for 70 år siden.

Trust (Ottershagen,Opsahl)

I said I didn’t mean it
he said he didn’t believe it
I knew the moment I did it
this time I really screwed it

And there’s no way I can ever
make it up to him again
cause he doesn’t want to see me
and says I ain’t his friend

I said I didn’t mean it
he said he didn’t believe it
I knew the moment I did it
this time I really screwed it

And there’s no way I can blame him
for acting the way he does
and no excuses nor explanations
can bring back his trust

I said I didn’t mean it
he said he didn’t believe it
I knew the moment I did it
this time I really screwed it

Kjørerute Silverton – Black Canyon Of The Gunnison – Canon City

1994 - The Great Buffalo Hunt

Mesa VErde

Legg igjen en kommentar

For de fleste er Colorado Rocky Mountains og prærie, men i statens sørvestlige hjørne ligger et annet Colorado, tidskapselen Mesa Verde. I grenselandet mellom ørken og mektige fjell ligger et fjellplatå hvor tiden har stått stille i 650 år. Det var hit «the ancient ones», «ancient pueblos» eller «anasaziene» flyttet etter å ha drevet jordbruk på ørkenslettene. De tidligste tegn etter mennesker i dette fjellplatået er 9500 år gamle. De er vandrere, farmere og bor i hytter og hull i bakken. For 1600 år siden starter en periode på nesten 1000 år hvor kulturen endrer seg drastisk. Det bygges hus i fjellvegger. Husene blir til byer. Det oppstår religion og vitenskap. De har god kontroll på solen og månen slik at de vet når de skal plante korn og mais. De lager solur av vinduer slik at de vet nøyaktig når de passerer vintersolhverv. Dype canyons gir naturlig forsvar mot fiender og de har varslingssystemer som gjør at de kan advare byer kilometre unna på sekunder om inntrengere blir observert.

En gang rundt år 1350 forsvinner de. Noen tror de flyktet på grunn av krig, andre at det var langvarig tørke som gjorde at de forlot fjellene. Rester av folket spres fra Arizona og New Mexico til Mexico. I 500 år står klippebyene bevart og urørt. Ute-folket som flytter inn i området har stor respekt for fjellet og byene.

Vi er historikere og arkeologer noen timer og følger sporene gjennom fjellet. Vi er i ferd med å lære at selv forvunne indianerstammer kan bli fraranet sitt land og sin arv. Spanske ekspedisjoner er innom området på 1770 tallet og gir fjellet navn, men det er først 100 år senere at de hvite inntrengerne oppdager den arkelogiske skatten i fjellet. I 20 år blir fjellet systematisk vandalisert og plyndret av skattejegere, farmere,cowboyer og arkeologer. Golv og vegger slås i stykker, Tak blir brukt til fakler og bål. Kjeramikkk og pilspisser selges eller eksporteres til fjerne land. Sverige er blant de som forsyner seg og en samlig havner til slutt på nasjonalmuseet i Finland. Først i 2019 blir man enige om å returnere mange av gjenstandene.

Vår lærdom denne dagen er at vi vet mindre enn vi trodde om dette mektige landskapet og folket som har levd her i tusener av år.

Grand Canyon – Monument Valley – Mesa Verde … vi har funnet et annet vesten. Et vesten vi ikke kan se på postkortene, i westernfilmene eller lese om i cowboylitteraturen. Men handlingen og slutten er den samme

Indianerne forsvinner og de hvite inntrengerne tømmer området for vilt og verdigjenstander

Ørkenen blir byen , byen blir ørkenen … men den som lytter godt kan fremdels høre Kokopelli, fløytespilleren,spille sangene for skyggene som vandrer over fjellet i sene kveldstimer

Kokopelli er tegnet i utallige petroglypher. Her er han til høyre i bildet, gjenskapt av kunstnere der han spiller utenfor museet i Monticello,Utah

26.7.94 Cortz – Mesa Verde – Silverton

1994 - The Great Buffalo Hunt

Monument Valley

Legg igjen en kommentar

Vi våkner så snart sola treffer teltet. Ørkenen er der og mesaen er der .. men vi er usikre på hva som er drøm og hva som er virkelighet av nattens øvrige hendelser. Etter et par timers kjøring i sanden i Monument Valley Tribal Park tar vi sjansen på offentlig vei igjen. Vi ender opp i Monticello og ser Kokkopelli, fløyespilleren på kunstsenteret. Vi forstår at vi må lære mer om Anazasi, the ancient ones og setter kursen mot Mesa Verde.

Monument Valley ligger øst i det som kalles Cadillac Desert. Kampen om rettighetene til vannet preger området. Glen Canyon dammen og Lake Powell i nord, forbi Hooverdammen ved Las Vegas og sørover mot Mexico blir Colorado elva tappet for energi og vann. Store ørkenbyer som Phoenix,Tucson og Las Vegas skal alle ha strøm og vann til innbyggere, casinoer og næringsliv. Sør i California er jordbruket i Imperial Valley avhengige av Coloradoelva for å sikre avlingene i ørkenen. Det biologiske mangfoldet trues av en regulert elv hvor flom ikke lenger er et naturfenomen som sikrer at arter som er tilpasset dette overlever. Så mye vann tappes ut i rørledninger til byene at den mektige Coloradoelva store deler av året ikke når helt ut til havet og brakkvannsdeltaet i Baja California tørks ut og saltes ned.

Vi sikrer vår egen vannforsyning ved å, litt på overtid, investere i en kjølebag. Heretter blir det kaldt vann og cola !

Monument V (Ottershagen)

In a foreign land
I saw the future arrive
carried by winds
from which I could not hide
A messenger of fortune
bringer of the tides
and his sheer appearance
made the desert come alive

I was expecting a shaman
of mystery and pride
but to my great surprise
he wore a shirt and tie
He wore a gold tuxedo
a cigar and a grim smile
he opened up his briefcase
and he looked me in the eye

Tell me now
what I have become
and whether my faith
is to just carry on
I bleed for the ones
that I love
these days a bleeding heart
just ain’t enough

He said
Take a look around
as they harvest off the ground
the sons of pioneers
and the dreams they found
take a look at the natives
in their basic settlements
out in Cadillac Desert
I have placed their monument

These monuments were here
before the Anasazi came
long before the Hopi
made the plateaus be their place
and after the last Navaho
and mobile home left
the monuments come to life
while civilization rest

Behold the dams
that drowns the land like a tide
Behold the pipelines
that makes rivers turning dry
Behold the wires
that brings daylight to the night
Behold the desert
the coyotes gruesome cry

Beware the settler
laying the lowland waste
Beware the gunman
pulls the trigger in a haste
Beware the tourist
and his lack of taste
Beware the future
from this sacred place

Tell me now
what I have become
and whether my faith
is to just carry on
I bleed for the ones
that I love
these days a bleeding heart
just ain’t enough

Kjørerute Monument Valley – Cortez

1994 - The Great Buffalo Hunt

Yellowhorse

Legg igjen en kommentar

Vi kjører øst langs Grand Canyon. Der nasjonalparken slutter overtar ørkenen. Vi passerer jordhytter og bilvrak, falleferdige trailers, rust, fattigdom. Det er små salgsbord hvor Navaho kvinner og barn selger perlekjeder og drømmefangere. Det er skilt etter skilt med oppfordringer om å handle hos selveste Chief Yellowhorse. Skiltene har overlevd fra 50-tallet og spiller på gamle myter om det ville vesten og om indianere. Skiltene er borte nå, det samme er mange av mytene. Byen er ørkenen, ørkenen er byen..

Navaho Nation er en stat i staten med 300 000 innbyggere, selvstyre og eget politi. Reservatet strekker seg over 4 stater og har severdigheter som turistfella Four Courners det eneste stedet hvor 4 stater møtes, Canyon de Chelly og Monument Valley Tribal Park. Turisme er største inntektskilde men fattigdom og alkohol er hverdagen. Noen lever fremdeles i jordhytter slik stammen gjorde for 150 år siden. Det meste av brukskunsten som selges er laget på lisens lenger sør men i senere år har det vokst opp en generasjon yngre kunstnere som på mesterlig vis kombinerer historie, tradisjon, kultur, identitet og nåtid.

Vi betaler en gutttunge 5 dollar for å guide oss 70 meter til forsteinede dinsosaurfotspor i ørkenen. Mot kvelden slår vi opp teltet på steingrunnen i Monument Valley. Naturen spiller opp et drama med lyn som lyser opp mesaene i mørket. Kvelden er varm, og stille. Skrømtene til tusener av indianere lager ingen lyd der de vandrer gjennom ørkenen. Vi åpner en flaske Southern Comfort. Det er tid for eksistenielle refleksjoner.

Kjørerute 24.7.94 Tusayan – Monument Valley

Yellowhorse (Ottershagen)

She stood in the desert
by the road
waiting for the bus
to unload
her table covered by
jewelry and stones
and artifacts
made of bones

To protect her from the heat
they set up a teepee
and inside
sleeps her two babies
a cooler keeps
the Coke cold
just another thing
she might get sold

Chief Yellowhorse says “Come back”
Yellowhorse says “ Turn around”
“Friendly Indians behind”
they want to share their pride with you

At noon arrives her husband
he brings gramma with him
in the van
picks up the money
unloads some goods
drives her home
to cook some food

I saw her as I passed by
witnessed the sadness in her eyes
I kept driving on for a while
then I saw this big sign

Chief Yellowhorse says “Come back”
Yellowhorse says “ Turn around”
“Friendly Indians behind”
they want to share their pride with you

1994 - The Great Buffalo Hunt

You Were The One

Legg igjen en kommentar

Vi våkner i Kingman,Arizona. Byen ligger i fjellene der Mojaveørkenen glir over i gresslettene som preger det nordlige Arizona. Vi føler oss raskt som hjemme der vi kjører forbi kvegflokker, furutrær og uendelig langs godstog. En og annen hare hopper i veikanten. Dette er det ville vesten vi kjenner fra utallige filmer.

I Williams spiser vi med cowboyer før vi svinger nordover mot turens andre store mål. Ingen bilder eller reisebøker kunne forberedt oss på de mektige inntrykkene man får ved Grand Canyon. Vi må raskt ta noen skritt tilbake og trekke pusten før vi prøver å fordøye åpenbaringen.

Arizona er ble USA’s 48 stat i 1912 og i 1994 ble det min favorittstat. På denne turen fikk vi sett et glimt av det nordlige Arizona og en nasjonalpark, men staten har uendelig mye mer å by på. Fra Coronado National Monument på grensa til Mexico til Pipe Springs National Monument nord for Grand Canyon har Arizona hele 16 enheter i nasjonalparksystemet. Klimaet varierer fra ørken i sør til snøfyllte vintere i fjellene i nord. Jeg har besøkt Arizona 4 ganger senere og kan gjøre det i gjen når som helst

Vi står på kanten, tar noen små skritt ned og snakker om at hvordan det er å gå hele veien ned til bunnen av canyon og jeg vet at en dag må jeg gjøre det. Jeg besøker Grand Canyon fire ganger til før jeg i desember 2019 står i snødrevet på Yaki Point, nøler et øyeblikk og så setter foten ut på South Kaibab Trail, på vei ned til Phantom Ranch.

Det er mye man skal rekke første gang man er på roadtrip. Vi skulle sikkert brukt mer tid ved Grand Canyon. Vi kom dit på ettermiddagen, og reiste mot kvelden ned til Tusayan og slo opp teltet. Neste morgen er vi tilbake og følger canyon østover til Desert View Watchtower før vi er tilbake i ørkenen.

Kjørerute 23.07.94. Seligman – Grand Canyon Caverns – Grand Canyon

You Were The One (Ottershagen)

It could have been a bad dream
it could have been a ghost
but still I’m out here hunting
what I desire most
across the Utah desert
the Colorado fields
you gotta be out here somewhere
I have reason to believe

Ghost dancers on the South Rim
and fires to the sky
at dawn they were drawing
pictures in the sand
images of lovers
the spirits of this land
if I knew how to read them
maybe I could understand

In my dreams a picture
of you going east
now I bring the offer
of eternal peace
Soldiers hold your fire
silence all you priests
I’m going through the motions
this country piece by piece

I got some advice this wouldn’t last
but you came back to me
like a memory from my past
now someone were acting
and my God they were acting fast
and too bad for me
I was included in the cast
Did the tell you how I cried
when I saw that you were gone?
when I realized the vicious ones had won
the rumors of me dating
that awful Yvonne
but girl you were the only one
to me

1994 - The Great Buffalo Hunt

desert Talks

Legg igjen en kommentar

Vi er ferdige med sivilisasjonen. De massive inntrykkene fra amerikas underholdningmaskiner, glitter, plastikk,illusjoner og nederlag gjør at vi flykter nordover. Fra The Strip og forbi Downtown er det kilometre med slitne moteller med adult movies på rommet. Liquor-shops og kapeller, synd og frelse side om side. Her bor arbeiderne som holder maskinen i gang, her bor de profesjonelle gamblerne, de avhengige, de lovløse og de fortapte. Her finnes ingen ekte drømmer og hver oase er en illusjon. Byen er en ørken og ørkenen er byen.

Vi følger Interstate 15 nordover til paiutenes land. De lever av å selge fyrverkeri men et noen miles unna har naturen laget sitt eget fyrverkeri. I Valley Of Fire bryter den rødglødende Aztec sandsteinen seg opp av sanden. Det er goldt, det er brennende hete, det er magisk. Her finner vi de første sporene av et mystisk folk vi kommer til å følge den neste uka. Petroglypher risset inn i sandsteinen vitner om at for 1000 år siden levde det et annet folk her. Et folk som forsvant 150 år før Columbus «oppdaget» amerika. Et folk som over 500 år gikk fra å bo i huler til å bygge små hus i fjellsidene. De flyttet østover og bygget byer og utviklet avanserte kalendere. Etter en tørke flyttet de sørover i Arizona og bygget byer på ørkenslettene med drenering og vannningsanlegg med tusener av innbyggere .. og så .. en gang rundt år 1350 forsvant de. The Ancient Ones, eller Anazasi som andre kalte dem. Hvordan utvikler en kultur seg så raskt i denne barske naturen og hvor ble den av?

Petroglypher i Valley Of Fire State Park

Valley Of Fire lever opp til navnet. Det er 45 grader men vi er lykkelige over at roadtripen er tilbake på rett spor. Vi besøker The Lost City Museum i den lille byen Overton og spiser T-bone steak med hippier på den lokale baren Utenfor sheriffkontoret står en tanks. Alltid beredt! Så kjører vi sørover langs Lake Mead rett øst for Las Vegas hvor vi tar turens eneste bad. Uten å vite det så har jeg også besøkt min første enhet i USA’s nasjonalparksystem. Vi har fokus på Grand Canyon og Yellowstone men Lake Mead National Recreation Area ble opprettet i 1964 og er en av 423 enheter. Mer om det senere.

I 1994 gikk fortsatt veien fra Nevada til Arizona over Hoover-dammen. Vi beundrer det imponerende byggverket som sikrer strøm til California og Nevada men som samtidig er en katastrofe for plante og dyreliv nedover elven. Minst 96 mennesker døde under byggingen. Vi stiller klokken en time tilbake, krysser grensen og trykker gassen i bånn.

Deserts (Ottershagen)

In deserts we wander
in deserts we die
in deserts we’re searching
for the things we pass by
in deserts we’re thirsty
but have to stay dry
in deserts we’re falling
learning to fly

In deserts we’re working
at least we do try
in deserts we’re dreaming
of touching the sky
in deserts we’re feeding
our children and wives
in deserts we’re living
our miserable lives..

Kjørerute 22.7.94 Las Vegas – Valley Of Fire – Seligman

1994 - The Great Buffalo Hunt

Leaving Las Vegas

Legg igjen en kommentar

Vi våkner i Mojave-ørken og har en morgenprat med tyske turister på vei til å se sine helter Sigfried og Roy. I 1994 har de rundet 50 år og er på høyden av sin karriere som Las Vegas magikere med tigere som en viktig del av showet. Det er fremdeles 7 år til tigeren vennskaplig prøver å bite hodet av Roy og 26 år til han dør av covid-19.

Vi spiser frokost Tiffany’s langs I15 utenfor Victorville. Amerikansk Diner på sitt beste, speilegg, bacon, poteter… alt du trenger for anstrengende dag i … bilen… Vi følger Route 66 til Barstow og fyller opp bilen med vann og Coca Cola. Det er 40+ varmegrader og fremdeles noen timer til varmen virkelig slår inn

Route 66, Barstow

Tidlig på ettermiddagen suser vi inn i byggeplassen Las Vegas hvor de siste restene av mafiaen er i ferd med å bli presset ut. Investorer prøver å gjenskape Sin City som ferieparadis for familier. Det bygges berg og dalbaner i hoteller og innendørs fornøyelsesparker. Men hovedinntekten er fortsatt gambling og 21 års aldersgrensen i casinoene gjør at familevennlige Las Vegas med årene forfaller. Snart gir også USA rettighetene til gambling til indianerstammer som kompensasjon for 400 års folkemord. Nevada mister gamblingmonopolet og vondt blir verre med finanskrisa i 2008. Sin City bruker 10 år på å gjenskape seg selv, denne gang som Disneyland for voksne. Gambling er nå solgt inn i vår kultur som tegn på velstand og lykke. Avdankede idrettsutøvere og realitystjerner forteller ungdommen at poker er så kult du ikke har levd et liv uten å ha donert en del av lønna til gamblinggigantene. På 70 tallet reiste vanlige folk til Las Vegas i håp om vinne en formue. I 2021 reiser vi dit for å vise at vi har råd til å tape en formue.

I 1994 er pyramidecasinoet Luxor akkurat ferdig bygget. Byene Henderson og Las Vegas har ennå ikke smeltet sammen og de store Wynn-casinoene eksisterer fremdeles bare på tegnebrettet. Vi ender opp på Aztec Inn ved siden av betongramma til det som senere blir Stratosphere Tower og går for italiensk restaurant og low budget gambling med gratis øl. For 5 dollar kan vi gamble en time og drikke så mye vi orker. Det gjør vi ! Vi besøker noen av de store casinoene hvor afroamerikaneres fremste oppgave fremdeles er å vente stivpyntet på toalettet for å tilby hvite gjester skopuss eller et ekstra håndklede. Vi har joggesko og flagrende skjorter og vår Vegas underholdning er ikke showgirls men en paranoid finne som med en panters årvåkenhet vokter sin enarmede banditt, overbevist om at han har knekket koden på når automaten vil gi ham jackpot. Ut på natten snubler vi tilbake til hotellet. I grøftekantene sover middelaldrende menn i smoking mens sirener høres uavbrutt. Morgenen etter bidrar ekte norske tømmermenn til at det er lett å velge bort Las Vegas og flykte ut i ørkenen. Vi sverger å aldri vende tilbake.

12 år senere besøker jeg nok en gang i Vegas. Med årene har det blitt flere besøk og mitt syn på byen har endret seg. Mitt Las Vegas er en oase hvor jeg hviler ut etter uker i ørkenen, hvor jeg kan sove lenge og spise luksuriøse frokoster i stedet for brødskive i bilen. Men av nostalgi har jeg holdt på vanen med forsiktig gambling i bytte mot gratis alkohol, men la meg presisere .. bare på grunn av nostalgien og minnene fra 1994…

Kjørerute 21.07.1994

Link til 22.07.94 – Ørkenvandringer

1994 - The Great Buffalo Hunt

I Want To see You dance Again..

Legg igjen en kommentar

synger Neil Young i Harvest Moon. Klokka er 09:10 på morgenen og vi venter på grønt lys utenfor Disneyland. Hver gang jeg ser dette videoklippet får jeg en nostalgisk følelse av lykke og det å oppleve noe for aller først gang. Vi er ferdige med den ene dagen vi hadde planlagt på turen. Vi har tenkt oss i retning Hollywood og Universal Studio. Venice Beach sier vi på videoen. Dit kom vi aldri, men etter Universal cruiser vi gjennom Hollywood, Beverly Hills og ut til Santa Monica og Malibu hvor vi hilser på Stillehavet. Vi vet at foran oss venter alt det vi har planlagt gjennom 6 måneder. Og i det veikrysset velger altså plateprateren på radio å kjøre Harvest Moon med Neil Young…. og hver gang jeg hører Neil synge om kjærligheten til Pegi Young så tenker jeg på min kjærlighet til USA. I want to see you dance again … så snart viruset er under kontroll og vi igjen kan dra ut på eventyr… on this Harvest Moon

I want to see you dance again

Vi tilbringer noen timer i et Universal Studio som enda ikke er blitt den underholdningsmaskinen den er i dag. Det er The Movie Ride, det er lydeffekter og den splitter nye Back To The Future… men vi ser det meste på 4-5 timer. Etterpå blir det pizza på City Walk og på vei ut til Stillehavet lar vi Talking Heads, The Eagles, Pink Floyd være soundtrack for dagen. Vi kunne sikkert sett flere kjente steder og besøker aldri Sunset Strip. Det er likevel nok av inntrykk for karer som er vant med Tangen og Ridabu.

Malibu Beach

Etter Malibu bestemmer vi oss for å sette kursen mot Las Vegas. Vi har igjen pizza til kveldsmat i bilen. Einar tar seg en siesta og jeg opphever røykeforbudet og tenner en Marlboro . Vi passerer Burbank, Glendale, Pasadena,San Bernardino og først når mørket senker seg fører I15 oss ut av byen og inn i ørkenen

Oppsummering av dagens opplevelser og morgendagens muligheter

Young Holly Wood And The Sweet Beverly Hills (Ottershagen)

Let me tell you the story
of the young Holly Wood
and how he met the sweet
Beverly Hills
He was beaten and poor
but he kept working hard
to pay all of his bills

The state of depression
made the public demand
some fun to end their chill
and he was down in the studio
making movies at night
and there he really got thrilled

She was dancing in the moonlight
he was speechless, lost his mind
it ended his world of black and white
She turned the studio into stone
and when she finally turned around
he could see true colors in her eyes

She turned his world upside down
a life in the fast lane
and she showed him cocaine
and some special effects
then they both went insane

She was dancing in the moonlight
he was speechless, lost his mind
it ended his world of black and white
She turned the studio into stone
and when she finally turned around
he could see true colors in her eyes

Kjørerute 20.7. Anaheim – Universal – Malibu – Victorville

Fortsett til 21.7.94 – Leaving Las Vegas