For noen av oss som vokste opp på 70 – tallet var USA den store drømmen. Vi leste Donald Duck, så Alias Smith & Jones på fredagskveldene og leste Sølvpilen. Vi var midt i Vietnamkrigen og våre foreldre husket John F Kennedy. John Wayne hadde dominert kinolerretene i nesten 40 år. John Ford filmet i Monument Valley og Las Vegas ble en myte. Vi hørte musikk skapt i Laurel Canyon og Height Asbury, Neil Young , The Byrds og The Doors. Vi så napalmbombingen på dagsrevyen, vi så Richard Nixon gå av etter Watergate og leste Præriebladet med tegneserieversjonen av revolusjonskrigen. Bøkene om Hjortefot ga oss guttebokversjonen av Lewis & Clarke ekspedisjonen. I tenårene leste vi Bury My Heart At Wounded Knee og holdt med Crazy Horse og Sitting Bull
I 1994, etter 6 måneder med diskusjoner, planlegging og studentliv på sparebluss så var dagen kommet. Den store drømmen ble realisert kl 0600 på morgenen 18 mai. Dagen etter at Brasil hentet hjem World Cup trofeet i fotball kjørte faren til Einar meg og Einar til Fornebu. Vi svevde på flere plan mens vi så etter oljepattformer og isfjell, før vi mellomlandet på JFK . Hente ut bagasje , løpe som gale gjennom flyplassen , sjekke inn på flyet til Los Angeles hvor Einar fikk gleden av å være barnevakt for en 2 åring i 6 timer mens jeg satt ved vinduet og nøt utsikten med Catherine, som var på vei hjem til San Diego etter å ha vært utvekslingsstudent i Uppsala. Vi ble invitert med til San Diego men Einar var smart nok til å legge ned veto og vi holdt oss til vår opprinnelige planer. Vi hentet ut bilen og startet roadtripen med noe av det jeg liker aller best , å kjøre gjennom en amerikansk storby mens jeg bytter mellom de lokale radiostasjonene og hører Hotel California , talk shows, tex-mex og trekkspill, talk shows og heftige diskusjoner på spansk i en salig blanding. Kartet stemte ikke med terrenget så jeg leste kart og tolket veiskilt etter beste evne mens Einar holdt hendene på rattet. Etterhvert kom vi oss ut på Santa Ana Freeway og suste sørover til Anaheim. Vi så skiltene til Disneyland og tok en impulsstopp på et $25 dollars hotel som viste seg å ha utmerket standard. Vi hadde vært på reise i 25 timer og eventyret var såvidt begynt…
Kjørerute 18 juli 1994 (link til googlemaps)
A Girl Named Catherine (Ottershagen)
A girl named Catherine on a plane
somhow she took my breath away
returning home from her holiday
I was starting mine
and had to go another way
A girl named Catherine going home
to San Diego all alone
Two hours from LA and I’d be downtown
but I have to drive down some other roads
Who could have seen a thing like this coming
I met her in the sky, out in the blue
sometimes we could see through the clouds below us
places the road would take me to
A girl named Catherine in the sky
I still recall the beauty in her eyes
I touched her heart
and she touched mine
now the planet is
dividing our minds
Who could have seen a thing like this coming
I met her in the sky, out in the blue
sometimes we could see through the clouds below us
places the road would take me to
Link til 19 juli. And Justice For All
