Vi kjører øst langs Grand Canyon. Der nasjonalparken slutter overtar ørkenen. Vi passerer jordhytter og bilvrak, falleferdige trailers, rust, fattigdom. Det er små salgsbord hvor Navaho kvinner og barn selger perlekjeder og drømmefangere. Det er skilt etter skilt med oppfordringer om å handle hos selveste Chief Yellowhorse. Skiltene har overlevd fra 50-tallet og spiller på gamle myter om det ville vesten og om indianere. Skiltene er borte nå, det samme er mange av mytene. Byen er ørkenen, ørkenen er byen..

Navaho Nation er en stat i staten med 300 000 innbyggere, selvstyre og eget politi. Reservatet strekker seg over 4 stater og har severdigheter som turistfella Four Courners det eneste stedet hvor 4 stater møtes, Canyon de Chelly og Monument Valley Tribal Park. Turisme er største inntektskilde men fattigdom og alkohol er hverdagen. Noen lever fremdeles i jordhytter slik stammen gjorde for 150 år siden. Det meste av brukskunsten som selges er laget på lisens lenger sør men i senere år har det vokst opp en generasjon yngre kunstnere som på mesterlig vis kombinerer historie, tradisjon, kultur, identitet og nåtid.

Vi betaler en gutttunge 5 dollar for å guide oss 70 meter til forsteinede dinsosaurfotspor i ørkenen. Mot kvelden slår vi opp teltet på steingrunnen i Monument Valley. Naturen spiller opp et drama med lyn som lyser opp mesaene i mørket. Kvelden er varm, og stille. Skrømtene til tusener av indianere lager ingen lyd der de vandrer gjennom ørkenen. Vi åpner en flaske Southern Comfort. Det er tid for eksistenielle refleksjoner.

Kjørerute 24.7.94 Tusayan – Monument Valley

Yellowhorse (Ottershagen)

She stood in the desert
by the road
waiting for the bus
to unload
her table covered by
jewelry and stones
and artifacts
made of bones

To protect her from the heat
they set up a teepee
and inside
sleeps her two babies
a cooler keeps
the Coke cold
just another thing
she might get sold

Chief Yellowhorse says “Come back”
Yellowhorse says “ Turn around”
“Friendly Indians behind”
they want to share their pride with you

At noon arrives her husband
he brings gramma with him
in the van
picks up the money
unloads some goods
drives her home
to cook some food

I saw her as I passed by
witnessed the sadness in her eyes
I kept driving on for a while
then I saw this big sign

Chief Yellowhorse says “Come back”
Yellowhorse says “ Turn around”
“Friendly Indians behind”
they want to share their pride with you

Vi våkner i Kingman,Arizona. Byen ligger i fjellene der Mojaveørkenen glir over i gresslettene som preger det nordlige Arizona. Vi føler oss raskt som hjemme der vi kjører forbi kvegflokker, furutrær og uendelig langs godstog. En og annen hare hopper i veikanten. Dette er det ville vesten vi kjenner fra utallige filmer.

I Williams spiser vi med cowboyer før vi svinger nordover mot turens andre store mål. Ingen bilder eller reisebøker kunne forberedt oss på de mektige inntrykkene man får ved Grand Canyon. Vi må raskt ta noen skritt tilbake og trekke pusten før vi prøver å fordøye åpenbaringen.

Arizona er ble USA’s 48 stat i 1912 og i 1994 ble det min favorittstat. På denne turen fikk vi sett et glimt av det nordlige Arizona og en nasjonalpark, men staten har uendelig mye mer å by på. Fra Coronado National Monument på grensa til Mexico til Pipe Springs National Monument nord for Grand Canyon har Arizona hele 16 enheter i nasjonalparksystemet. Klimaet varierer fra ørken i sør til snøfyllte vintere i fjellene i nord. Jeg har besøkt Arizona 4 ganger senere og kan gjøre det i gjen når som helst

Vi står på kanten, tar noen små skritt ned og snakker om at hvordan det er å gå hele veien ned til bunnen av canyon og jeg vet at en dag må jeg gjøre det. Jeg besøker Grand Canyon fire ganger til før jeg i desember 2019 står i snødrevet på Yaki Point, nøler et øyeblikk og så setter foten ut på South Kaibab Trail, på vei ned til Phantom Ranch.

Det er mye man skal rekke første gang man er på roadtrip. Vi skulle sikkert brukt mer tid ved Grand Canyon. Vi kom dit på ettermiddagen, og reiste mot kvelden ned til Tusayan og slo opp teltet. Neste morgen er vi tilbake og følger canyon østover til Desert View Watchtower før vi er tilbake i ørkenen.

Kjørerute 23.07.94. Seligman – Grand Canyon Caverns – Grand Canyon

You Were The One (Ottershagen)

It could have been a bad dream
it could have been a ghost
but still I’m out here hunting
what I desire most
across the Utah desert
the Colorado fields
you gotta be out here somewhere
I have reason to believe

Ghost dancers on the South Rim
and fires to the sky
at dawn they were drawing
pictures in the sand
images of lovers
the spirits of this land
if I knew how to read them
maybe I could understand

In my dreams a picture
of you going east
now I bring the offer
of eternal peace
Soldiers hold your fire
silence all you priests
I’m going through the motions
this country piece by piece

I got some advice this wouldn’t last
but you came back to me
like a memory from my past
now someone were acting
and my God they were acting fast
and too bad for me
I was included in the cast
Did the tell you how I cried
when I saw that you were gone?
when I realized the vicious ones had won
the rumors of me dating
that awful Yvonne
but girl you were the only one
to me