…and Justice For All

JFK – New York.

Los Angeles 1994 er gjengenes by. Rivalisering, kriger over territorium, drive-by shootings og paranoia.

Vi våkner 04:45 etter 5 timers søvn. Døgnville, sultne og med kurs for Disneyland. Vi kjører nordover til Southwest Anaheim, går ut av bilen for å handle. Mange er ute så tidlig , alle like mistenksomme.. studerer folkene på andre siden av gaten grundig før de krysser den. Vi går på konditori og kjøper boller fulle av søtt klissent jordbærsyltetøy. Kroppens sukkerbehov er allerede dekket for de neste 3 dagene.

Einar Opsahl fremfører Rockin In The Free World av Neil Young på Freeway Motel,Anaheim kl 06:04 på morgenen.

08:30 åpner Disneyworld

og vi blir 10-åringer som tilbringer de neste 13 timene som gjester hos Mikke Mus. For vår generasjon er det som å komme til ett hellig sted. Mange år senere i Disney World ser jeg voksne mennesker gråte når fyrverkeriet skytes opp på kvelden og jeg forstår dem. Dette er øyeblikket de har spart til og ventet på i 20 år for å oppleve en gang i livet. Vi er skeptiske til amerikansk plastikk-kultur men vi lar oss trollbinde av the imagineers visjoner av eventyrland og nostalgien i å gjenoppleve egen barndom. The Magic Kingdom er virkelig magisk.

The Rough Guide To USA var bibelen noen år før internet ,google og tripadvisor gjør det overflødig å lese seg opp på forhånd. Min bokhylle har fremdeles en god samling reisebøker og de blir stadig flere. Hvem vet når telefonen går tom for strøm eller du er uten mobildeking… ekte eventyrere er aldri tapt bak en vogn

Vel ute av trolldommen begår vi generaltabben å sjekke inn på første billige motel vi ser.

I dag ligger Disney California Adventure på dette stedet. I 1994 var gaten utenfor Disneyland en serie billige moteller drevet av folk som desperat prøvde å cashe inn på Disneymagien. Vi betaler 22 dollar og får med noen hundre insekter på kjøpet. De levde antagelig av den store klumpen med blod som er størknet fast i teppet. A/C virket antaglig sist en gang på 70 tallet. Det er 28 grader og ingen lufting i rommet. Vi er erfarne fjellfolk og graver oss inn … i våre medbragte soveposer på toppen av sengetøyet. Vi er ankommet det ville vesten…

Kjørerute 19.7.1994

And Justice For All (Ottershagen)

Now he’s driving down the freeway
he’s looking rather mean
out on a quest for justice
whatever that’s supposed to mean
a rather good looking fellow
at the least, once he’s been
now the scars inside his brain
has removed the human being

They took his job away
they took his life away
his wife left with the children
she said she couldn’t stay
One day they picked up his car
because he could not pay
instead of turning helpless
he stole a car and he ran away

Observing the ruined wasteland
the litter on the streets
someone has to clean up this mess
he knows the country’s needs
and he ain’t expecting any
help from his community
where half the population
are crack heads or speed freaks

Cruising down Sunset Strip
he doesn’t know where to begin
should he start in Hollywood
should he burn or should he kill
He pulls a gun out of his pocket
blows some coke
and blows his brain away
it’s cooler to let Hollywood live
and shoot some stranger
on the
Santa Ana Freeway

And justice for all
and justice for all
declaration
confirmation
time to clean up
this fucked up nation
be ready for the new sensation
when he ends the segregation

Link til 20.7.94 – I Want to see you dance again

18 juli 1994 – The Great Buffalo Hunt

For noen av oss som vokste opp på 70 – tallet var USA den store drømmen. Vi leste Donald Duck, så Alias Smith & Jones på fredagskveldene og leste Sølvpilen. Vi var midt i Vietnamkrigen og våre foreldre husket John F Kennedy. John Wayne hadde dominert kinolerretene i nesten 40 år. John Ford filmet i Monument Valley og Las Vegas ble en myte. Vi hørte musikk skapt i Laurel Canyon og Height Asbury, Neil Young , The Byrds og The Doors. Vi så napalmbombingen på dagsrevyen, vi så Richard Nixon gå av etter Watergate og leste Præriebladet med tegneserieversjonen av revolusjonskrigen. Bøkene om Hjortefot ga oss guttebokversjonen av Lewis & Clarke ekspedisjonen. I tenårene leste vi Bury My Heart At Wounded Knee og holdt med Crazy Horse og Sitting Bull

I 1994, etter 6 måneder med diskusjoner, planlegging og studentliv på sparebluss så var dagen kommet. Den store drømmen ble realisert kl 0600 på morgenen 18 mai. Dagen etter at Brasil hentet hjem World Cup trofeet i fotball kjørte faren til Einar meg og Einar til Fornebu. Vi svevde på flere plan mens vi så etter oljepattformer og isfjell, før vi mellomlandet på JFK . Hente ut bagasje , løpe som gale gjennom flyplassen , sjekke inn på flyet til Los Angeles hvor Einar fikk gleden av å være barnevakt for en 2 åring i 6 timer mens jeg satt ved vinduet og nøt utsikten med Catherine, som var på vei hjem til San Diego etter å ha vært utvekslingsstudent i Uppsala. Vi ble invitert med til San Diego men Einar var smart nok til å legge ned veto og vi holdt oss til vår opprinnelige planer. Vi hentet ut bilen og startet roadtripen med noe av det jeg liker aller best , å kjøre gjennom en amerikansk storby mens jeg bytter mellom de lokale radiostasjonene og hører Hotel California , talk shows, tex-mex og trekkspill, talk shows og heftige diskusjoner på spansk i en salig blanding. Kartet stemte ikke med terrenget så jeg leste kart og tolket veiskilt etter beste evne mens Einar holdt hendene på rattet. Etterhvert kom vi oss ut på Santa Ana Freeway og suste sørover til Anaheim. Vi så skiltene til Disneyland og tok en impulsstopp på et $25 dollars hotel som viste seg å ha utmerket standard. Vi hadde vært på reise i 25 timer og eventyret var såvidt begynt…

Kjørerute 18 juli 1994 (link til googlemaps)

A Girl Named Catherine (Ottershagen)

A girl named Catherine on a plane
somhow she took my breath away
returning home from her holiday
I was starting mine
and had to go another way

A girl named Catherine going home
to San Diego all alone
Two hours from LA and I’d be downtown
but I have to drive down some other roads

Who could have seen a thing like this coming
I met her in the sky, out in the blue
sometimes we could see through the clouds below us
places the road would take me to

A girl named Catherine in the sky
I still recall the beauty in her eyes
I touched her heart
and she touched mine
now the planet is
dividing our minds

Who could have seen a thing like this coming
I met her in the sky, out in the blue
sometimes we could see through the clouds below us
places the road would take me to

Link til 19 juli. And Justice For All

JFK – 3 hour transfer – the adventure is unfolding
Einar har sikret seg bilnøklene .. han ser forholdsvis fornøyd ut.
405 nordover fra Los Angeles International Airport. Omtrent samtidig med at vi oppdager at kartet har veinummere mens skiltene har veinavn. … oops.
Approaching Anaheim