Black Hills ble en mørkere opplevelse enn vi hadde forestilt oss. Det er godt å være ute på den åpne prærien igjen. Men foran oss har vi nok et sted hvor historien har satt sine blodige spor; Little Big Horn.

Bilen har mange funksjoner på en roadtrip; sightseeingbuss, spisested, sovesal, garderobe, øvingslokale, debattarena, lyttested for utallige radiostasjoner (mer om det senere) og ikke minst en scene for god og mindre god humor. Når man tilbringer en måned i bil utvikler det seg de underligste former for internhumor. Vår humor er ganske snill og selvironisk med The Two Silly Norwegians a.k.a. oss selv som hyppig målskive for vitser og humoristiske betraktninger. Vårt eneste mobbeoffer på turen er Jim Morrison. Vi er begge veldig glade i The Doors men Jim Morrison har en rekke sitater vi kan vri og vrenge på over fire uker. «I’m the lizard king– I can do anything» blir raskt til «I’m the lizard king .. I can’t do anything» etter en mislykket jakt på firfisler i Valley Of Fire. Vi skværer opp med Jim i San Fransisco når Einar hedrer hans minne med å tømme en bar på 5 minutter ved å kjøre The Doors – When The Music’s Over på jukeboxen.

Etter en formiddag i bilen er stemningen god når vi på ettermiddagen ankommer Little Big Horn, stedet hvor Crazy Horse, Sitting Bull, American Horse, Gall og 4000 andre lakota,crow,cheyenne osv brukte 2 timer på å utslette Custer’s tropper. 273 døde soldater inkludert Custer selv og 50 sårede lå igjen i bakken opp fra Little Bighorn elva.

Soldatene er for lengst flyttet til andre kirkegårder men det er sterkt å se gravsteinene som er satt ut på de eksakte stedene likene ble funnet. En engasjert ranger forteller om slaget og vi lever oss inn i historien. Slaget var på mange måter starten på slutten for indianerne men det var også deres største seier i løpet av 250 år. Vi gruet oss til dette besøket men reise derfra lettere til sinns. Det finnes tross alt steder hvor heltene vant, selv om de senere betalte dyrt for seieren.

De ulike navnene stedet har hatt reflekterer historie og holdninger. Lenge het stedet Custer Battlefield National Monument. Først 100 år senere når litteratur , tv og film hadde begynt å fremstille indianere som noe annet enn skurker og drapsmenn og myten om den hvite erobringen av vesten hadde slått sprekker startet debatten om navnevalget. I 1991 endret kongressen navnet til Little Bighorn National Battlefield , og i 1999 ble det etter 123 år også satt opp et monument over de falne krigerne blandt indianerne. Jeg besøkte stedet igjen i 2017 og med det nye monumentet «Peace Through Unity» så er slagmarken mer komplett enn hva vi så i 94. Men tenk på det, mens det på slagmarken ved Gettysburg umiddelbart ble reist hundrevis av monumenter for soldater fra både nord og sør så tok det altså 123 år før det ble satt opp et monument over de som vant slaget ved Little Bighorn.

Vi har gjort oss ferdig med indianerkrigene for denne gang og setter kursen mot Yellowstone Nasjonalpark. Vi overnatter i Billings,Montana og som vanlig blir det en spasertur i folketomme gater.

Kjørerute Spearfish – Billings