060894 – Vi nyter en hviledag i Sacramento. Byen er riktig innbydende en lørdag formiddag. For en gangs skyld får bilen hvile det meste av dagen og vi følger ruta fra kvelden før til Downtown og Old Sacramento. På dagtid er byen idyllisk der den ligger mellom Sacramento og American River. Den har flotte parkanlegg og et levende sentrum men gjennom historien renner det en elv av blod i denne byen.

Sacramento er hovedstaden i California og har en særdeles blodig historie. John Sutter Sr, en sveitsisk immigrant fikk i 1839 løyve fra Mexico til kolonisere området. De lokale stammene, Nisenan, Modoc og Miwok var allerede redusert på grunn av malaria og tvangsflytting til San Jose eller mot Oregon men når gullrushet i California startet ved Sutters Mill i 1848 bryter en voldsbølge ut i området.

Gullrushet forsårsaker en folkevandring fra statene i øst. USA sikrer seg California og Arizona etter en kort krig med Mexico og innleder bokstavlig talt det ville vestens gullalder. Samtidig tidobles imigrasjonen fra Kina. I 1852 ankommer over 20 000 kinesere San Fransisco.

Dessverre er det ikke plass til alle i det forjettede land. Indianere, kinesere og fargede forbys i 1854 å vitne i rettsaker og fratas i praksis all beskyttelse fra rettssystemet. Kinesere blir også ilagt en ekstra skatt for gullgraving og kan ikke registrere eiendomsrett til sine funn. Dette utløser en voldsorgie og det innføres skuddpremie på indianere og kinesere. Det hele topper seg med “Chinese Exclusion Act” i 1882 som er et forsøkt på å stoppe kinesisk innvandring

Ingen vet hvor mange som ble drept i disse årene. Tallet er antagelig godt over 10 000. I oversikten over massakrer i indianerkrigene er California overrepresentert. I årene 1846-1865 er det registrert over 50 massakrer på indianere bare i California. En av dem så omfattende at den regnes som en sammenhengende 3 års massakre hvor over 1000 medlemmer i av Yuki stammen blir utryddet.

Disse systematiske drapene på fargede, kinsere og indianere blir fortiet i historiebøker, i litteratur og i film og kunst. Det er fremdeles mer behagelig å tenke på den noble indianer som tappert dør i kamp mot en overlegen amerikansk hære enn å se for seg hundrevis av eldre,barn og kvinner voldtatt og myrdet av tippoldeforeldrene til innbyggerne i dagens California. The Golden State , staten som er mer frisinnet og tolerant enn noen andre stater. Men en arv har de fra sine forfedre, California er fremdeles massemorderens stat.

Tilfeldigvis er dette veldig synlig i oversikten over kjente personer fra Sacramento. ; Richard Chase (minst 6 drap,voldtekter,nekrofili) , Gerald og Charlene Gallego (minst 10 drap,sexslaveri, voldtekter), Roger Kibbe (minst 7 drap), Theresa Knorr (minst 2 drap på egen barn, misbruk av barn), Dorothea Puente (minst 9 drap på eldre og funksjonshemmede), Morris Solomon (minst 7 drap), Nikolay Solty (6 drap) .

Ingen personer fra 1800 tallet er med på listen. Ingen ble dømt for drap på indianere og kinesere , men høvdingen Kintupash fra Modoc stammen ble hengt for drap på en prest og en general under Modoc-War i 1873. ..and justice for all..

Som en kuriositet; Hvilken person fra California omtales oftest i norske media ? Jeg vil tippe Charles Manson kommer for høyt opp på listen .. men han er altså bare en small potato i sagaen om The Golden State Killers.

The Golden State Killer er for øvrig også en ekte seriemorder… byen blir ørkenen … ørkenen blir byen

Klokka er allerede 1400 når vi kjører ut av Reno. Et døgn med slaraffen har gjort godt etter mange lange dager. På de 150 milene fra Montana har en halvtimes søvn i bilen kl 5 om morgenen og et par stopp på bensinstasjoner og veikroer vært eneste hvile.

Vest for Reno kjører vi gjennom en av Californias mange skogbranner. Vi nøyer oss med 35 mil denne dagen før The Rough Guide lokker oss inn til et billig hotell i Sacramento, Californas hovedstad…seriemordernes hovedstad…

Vi skjønner snart av mange av gjestene bor på welfare på hotellet. Slitne gjester studerer parkeringsplassen fra balkongen utenfor hotelldøra og fra etasjen under oss administreres et omfattende dopsalg.

Vi lar oss ikke skremme av bagateller og er klar for en tur på byen. Vi setter kursen mot downtown, til fots, men skjønner raskt at vi er på feil sted. Heldigvis har vi lært noen triks på turen. Skjortene må alltid være åpne og utenpå buksa slik at ingen ser om du har et våpen på deg. Gangen må være bredbeint i beste cowboystil og vi har tilsynelatende ingen bekymringer i verden. Har vi øyekontakt med fremmede holder vi blikket fast til motparten ser ned og vi er aldri i tvil om hvor vi skal, selv når vi har gått oss bort. Denne strategien utviklet vi i småbyene i Wyoming og Sør Dakota der de eneste levende vesener på gaten er ungdomsgjenger på fortauene eller steine pickupkjørere med rifle hengende bak forsetet.

Det blir nok drikke og en vegetarpizza(!) på en stusselig bar før vi ustø rusler tilbake til hotellet. Noen hundre meter før vi er i mål forlanger jeg at vi besøker en bar til. Den ligger i andre etasje på et hus som på innsiden ligner en kirke. I det vi entrer baren blir alt bokstavelig helt stille. Vi ser raskt at vi er de eneste hvite i lokalet og om gjestene som stirrer på oss ikke er direkte fiendtlige så er de i alle fall ytterst skeptiske til hva slags ærend to heller bleike nordmann kommer i. Vi velger å holde på cowboy-attituden og går langsomt inn til bardisken og ber om to øl. Etter noen lange sekunder våkner lokalet til liv igjen og vi sitter ved bardisken og drikker turens mest nervøse halvliter før vi bredbeinte og arrogante rusler ut igjen. En rask 200 meters jogg bringer oss trygt tilbake til hotellet.

Dagen etter har vi en lang prat med vår hyggelige fargede nabo Henry som er av de fastboende. I en alder av 50 har han levd et røfft liv. Han råder oss til å aldri forlate hotellet til fots da vi garantert vil bli overfalt og ranet. Vi forteller at vi har hatt en fuktig kveld på byen allerede. Henry mener vi har vært usedvanlig heldige og at det utvilsomt er vår cowboystrategi som har reddet oss. For å understreke sitt poeng drar han opp skjorta og viser oss en mage fulle av arr etter at 7 mexcianere overfalt han for noen år siden. Vi setter pris på praten alle tre. Vi ønsker Henry alt vel og han ønsker oss god tur videre… og et par måneder senere får også han sin egen sang.

Henry Is My Man (Ottershagen)

Looking out from behind the curtain
he’s hiding in his room again
checking out the new come strangers
and whether they are foe or friend
he spends too much time in his room
but he’s got nowhere else to go
opening up the door a little bit
he says a week hallo
Sacramento City is such mean town
and he never leaves his room alone
Henry is my man

Born in the swamps of Louisiana
grew up to be a football star
he did real good on high school
a scholarship to the stars
then his good fortune ended
he was injured, broke a leg
no football means no scholarship
soon he was out in the streets to beg
and he can’t go back to his family
somewhere on the way they became enemies
Henry is my man

He’s got a niece in San Francisco
it’s nice out by the coast
but he hasn’t seen her for such a long time
and it’s quite a way to go
if someone offered him a ride
he never would accept
if he blew this last option
there would be nothing left
Once he settled down, even got a kid
but it had to turn out the way it did
Henry is my man

Looking out from behind the curtains
he’s hiding in his room again
checking out the new come strangers
and whether they are foe or friend
watching TV and checking the traffic
of the amateur pusher downstairs
pays someone to deal with laundry and shopping
he has practically disappeared
Half a mile from the downtown square
he’s living in the middle of nowhere
Henry is my man