Nasjonalpark #216 Keewenaw National Historic Site. I århundrer hadde Ojibway-folket utvunnet kobber på Keewenaw-halvøya. Europeere prøvde seg på gruvedrift her fra 1770 tallet med lite hell men fra 1848 gjør ny teknologi gruvene lønnsomme. I 1858 etableres Calumet og Hecla gruveselskaper. Selskapene lokket med gratis bolig , utdanning , fri religionsutøvelse og mere til til arbeiderne. Betingelsen er at de ikke kan organisere seg. Rundt 1900 er gruvebyen Calumet en av USA’s rikeste med eget operahus, teater og trikk langt ute i ødemarken. Men konkurransen blir hardere og ukentlig er det dødsulykker i gruvene. I 1906 er det bare i en gruve 218 arbeidere fra 18 nasjoner, mange fra Finland og Sverige .. og 4 fra Norge. Når selskapene innfører gruvebor som kan opereres av en mann begynner de å si opp arbeidere. Dette blir anledningen for å etablere fagforeninger, arbeiderne krever bedre lønn og bedre sikkerhet og at minst 2 skal arbeide sammen. Dette fører til en 5 måneder lang streik i 1913. Konflikten blir voldelig og det er kamper mellom de streikende og politiet. 24 desember 1913 samler flere hundre mennesker seg i andre etasje på Italian Hall for å feire jul. I det barna skal opp på scenen for å få presanger roper noen BRANN og panikk oppstår. Alle løper mot trappene til utgangen. Det er ingen brann men i trappa blir 73 mennesker , de fleste barn og over halvparten under 10 år, trampet ihjel eller kvalt. Man finner aldri ut hvem som ropte brann. Streiken blir etterhvert avblåst men tragedien er starten på Calumet’s nedtur. De neste 50 årene blir gruvedriften stadig mindre lønnsom og i 1970 blir siste gruve stengt. Byen er for lengst i forfall. I 1980 holder Italian Hall på å falle sammen og byen beslutter å rive huset hvor tragedien fant sted. Dette vekker innbyggerne, deres stolthet og forhold til egen historie. I 1989 reises et monument der Italian Hall sto og i 1992 blir området en del av nasjonalparksystemet og bygninger vernes og restaureres. Nasjonalparken har medvirket til at området igjen er i vekst , nå med friluftsliv og turisme som største inntektskilde. Woody Guthrie skrev i 1945 sangen «1913 Massacre» om tragedien i Italian Hall. Bob Dylan lånte melodien til «1913 Massacre» når han skrev «Song To Woody» til Woody Guthrie
