Dag 11; Det er den første av to rolige dager i Grand Marais, Minnesota. Været er dårlig og jeg utsetter tur til Isle Royal i håp om bedring. Jeg benytter anledningen til å krysse grensa til Canada og tar en tur til Thunder Bay. Det er regn og tåke, og gradestokken viser 9 grader. Det er 5-6 grader kaldere enn når Vladimir Smirnov og Silvio Fauner satte Bjørn Dæhlie & co på plass her i Ski VM i 1995. Et mesterskap som blir husket for de store temperatursvingningene og resultatlister som inneholder flere navn som ble dopingtatt noen år senere. Jeg finner Little Norway Road og monumentet Norge har satt opp til minne om norske skipionerer. Ellers er det lite spennende her bortsett fra intens krysseksaminering om mulige våpen i bilen av grensepolitiet. Jeg foretok en lignende ekskursjon til Nogales, Mexico for noen år siden og der kunne man rusle over grensa uten kontroll i det hele tatt. Til gjengjeld frisket de opp besøket med pansrede politibiler med maskingevær i gatene og illegalt salg av Ibsen og Hamsun i salgsbodene. Det er nesten så jeg drømmer om den årlige blåbærfestivalen som arrangeres i nordlige Michigan om et par uker. Tilbake på nasjonalmonumentet blir det en prat med kar fra Ojibwe som har fått jobb som guide og skal ha sitt første selvstendige foredrag i dag. Han er rundt 35 og kan fortelle at han gjennom hele ungdomen brydde seg lite om historien og kulturen. Livet gikk med til alkohol og dop, men en dag begynte kameraten hans å snakke om den store ånden som vokter over stammen og livet fikk nye mening. Han vendte tilbake til stammen, lærer om deres tradisjoner og er nå rusfri. Han betror oss at stammen har ubegrenset tilgang på et antidepressiva så sterkt at det kurerer alle livets nedturer. Når livet går en i mot er det bare å pakke ryggsekken og fiskestanga og bli ett med naturen til livet igjen er på skinner.