Dag 23; Den lange veien tilbake til Chicago er påbegynt. I dag består den av 555 kilometer på motorvei med fartsgrense 128 km/t det meste av veien. Kunsten er å ta jevnlige pauser og bruke hodet på konstruktive tanker som holder oppmerksomheten på topp. Veien går stort sett rett frem og det er få biler. Trailerne har maksfart på 112 km/t så en del av dem passeres men de forsvinner like raskt som de dukker opp. Radiostasjonene er i køntry-land men sangene som spilles i midtvesten er anderledes enn lenger sør. Old Dominion’s Memory Lane spilles ofte og selv om den duger blir den litt slitsom etterhvert. Da er Luke Comb’s cover av Tracy Chapman’s Fast Car atskillig mer slitesterk. Den er både god og en solid anerkjennelse av Chapman som låtskriver. Hun ble med denne coverversjonen også den første kvinnelige fargede låtskriver med en nummer 1 hit på Country-listene. Det er 35 år siden hun slo gjennom med debutalbumet og 15 siden hennes siste album kom i 2008 så kanskje dette blir anledningen for henne til å gå i studio igjen. Countryen har også begynt å absorbere autotune-soundet fra nyere popmusikk. Ikke min favorittsjanger men bedre enn je-banka-kona-mi-køntryen fra sørstatene. Sør Dakota ligger an til å vinne prisen for beste lokale radiostasjoner med gode musikkprogrammer. Det er også eneste stat hvor Bruce «master Of The Universe» Springsteen har blitt spilt jevnlig på radioen. Vi tenker at Springsteen, Dylan og Neil Young er Amerika , men de spilles lite på radio. I løpet av 3 uker har jeg hørt 3 x Springsteen ((bortsett fra 5 låter på en dag i Sør Dakota), 1 x Dylan og ingen Neil Young. Lenger øst er gjengangerne Tom Petty (Free Fallin), Fleetwood Mac (Dreams), hvasomhelst av AC/DC og A-ha med Take On Me. Journey – don’t stop believing og Kenny Loggins Footloose går også på nostalgi-rotasjon. Så er det sikkert noen nyere artister med moderne sutrevokal jeg ikke klarer å plassere. Eller forresten; Det er et par kvinnelige artister i grenselandet mellom pop og country som skriver himla gode tekster, Ingrid Andress med More Hearts Than Mine er en av dem. Metallica har også fått slippe til på radio igjen, etter 15 års karantene, sangen fra siste plata høres anstendig ut til å være dem. Av og til må jeg dempe radioen for konstruere noen sanger selv. De er fort glemt men ingen krise. de beste ideene dukker opp igjen i løpet av året.