Dag 25; Vi går for en 32 mils transportetappe sørover i Minnesota , over til Iowa, før vi lander Wisconsin. På veien passerer vi nok en gang et Laura Ingalls Wilder museum… denne gangen aV det mer perifere slaget. Vi trenger en pause og punger ut 8 dollar pr pers for å få en 45 minutters monoton tirade av en veldig hjelpsom guide. Det er bare et problem. Laura & Co bodde i den lille byen i bare 3 måneder på seint 1870 tall og det skjedde ingenting interessant her. Men i Bur Oak er de svært stolte over å ha gravd fram skjøtet som viser at familien hadde et mindre vellykket opphold her. I mangel av Ingalls relaterte ting å snakke om fyller guiden på med fakta om gamle gjenstander og eiere av huset som ikke har noe med Ingalls & Co å gjøre… Vi unnskylder oss etterhvert med at The King Of Norway venter på oss på Vesterheim Museum litt lenger sør og løper til bilen. På Vesterheim er det mer morsomt. Kong Olav henger på veggen , slik han har gjort siden 1974 og det er et flott lite folkemuseum som først og fremst viser hva norske emigranter hadde med seg i kista på vei over Atlanteren. ( vi skal alle være glade for at kofferten har tatt over for kisten når vi skal ut å fly…) De fleste i området kommer fra Valdres , Sogn og aller mest fra Telemark. Noen få kom fra Romerike og alle fra Hedmark bosatte seg tydeligvis et annet sted , eller ble trampet ned av bison eller spist av bjørn før de rakk å gjøre seg bemerket. Marie Løkke som utvandret fra Kragerø til Chicago har to fine bilder på veggen og resten av huset er fyllt med møbler, redskaper , rosemaling og håndarbeid fra eller inspirert av Norge. Vi gir vårt bidrag til lokalsamfunnet med å hjelpe damen som arbeider i butikken med å finne ut hvor hennes bestefar kom flyttende fra .. og hva det rare navnet på bygda som bestefar flyttet fra betyr. Det eksotiske navnet betyr «hjemmet ved sjøen og dalen» … jaja .. en god gjerning var det i alle fall