19 juni. Dag 2. (del1) USA er kontrastenes land og dagen tar meg gjennom 500 års historie, fra dinosaurer til flyvende nordmenn og til kampen for tilværelsen og mat på bordet. Dagen starter 05:00 med en to timers spasertur i Milennium Park og langs Lake Michigan. Chicago sover. Noen få hjemløse er på beina, en sikkerhetsvakt her og der. Den berømte skulpturen Cloud Gate som sees av tusenvis av turister hver dag kan jeg studere nesten helt alene, kun med selskap av en dame fra Arizona som også er på morgentur med fotoapparatet. Ute ved sjøen kommer dukker joggerne og syklistene opp omtrent samtidig med at fuglene våkner. Alle skal et sted men ingen har det travelt. Så kommer også lyden av bilene og byen er våken. 09:00 er jeg på plass på The Field Museum. Dette er et museum av den gamle sorten, bygget til verdensutstillingen i 1893. Chicago World Fair støvsuget markedet for arkeologiske gjenstander som ble donert til museet, totalt 20 000 gjenstander bare fra amerikas urbefolkning. I dag bidrar dette til en enorm utstilling om kulturer fra Alaska til Patagonia. Museet har en svær samling dinosaur fosiller. Titanosauren som står i hovedhallen (se film) lever opp til navnet. Videre er museet innom hovedtemaer som Afrika , de første europeiske kongene, og døden -livets store mysterium. Det siste temaet er en ufrivillig kobling til hvordan menneskeheten ( og museet) er besatt av død. Dden enorme utstillingen med utstoppede dyr er både imponerende og skremmende. Museet stiller ut alt fra mygg til elefanter og blåhval. Tanken på at det var helt normalt å gjennomsøke kontingenter på jakt etter dyr og mennesker som kunne drepes og stilles ut er skremmende. For 130 år siden var erobring av natur og kontinenter ensbetydende med ødeleggelse og utryddelse … men har verden egentlig gått framover ? Vi hyller fremdeles pakketuristene som klatrer i Himalaya og lukker øynene for søppeldynger og likene som ligger igjen i fjellet. Men tilbake til museet. Her er i det minste en mulighet til å se den utryddede mexicanske grizzlybjørnen. Den siste levende bjørnen ble sett i 1962, selv om den var fredet ble de jaktet ned av ranchere i fjellene langs grensen mot USA. Hadde de visst at grizzlyen 20 år senere ville bli erstattet med narkokarteller så hadde de kanskje latt bjørnene leve. De samme kartellene tjener også store penger på menneskesmugling. Millioner er på vandring fra latin Amerika til USA. I Chicago lever mange av dem i veikryss. Det er foreldre med barn i 1-3 års alderen. Barnet sitter på et teppe eller leker blandt søppel mens foreldrene bytter på å vise fram plakaten som forteller at de er flyktninger og ber om noen hjelp. Ved nesten hver stopp for rødt lys er det noen som ruller ned vinduet og donerer noen dollar. Amerikanerne har fremdeles hjerterom selv om mange av dem kunne trengt pengene selv. Sør for Chicago, på grensen mellom Illinois og Indiana ligner småbyene på krigssoner. Husene er falleferdige , utbrente eller ruiner. Det er kilometer på kilometer med nedlagte butikker og restauranter og det som er åpent er helst bensinstasjoner og spritutsalg. Ved motellet jeg tar inn på har hjemløse grilling i bakgården….mens jeg som turist er her for å se på naturen og historien. Noen dollar legger jeg vel igjen som drypper ned til dem.. Det ble en nasjonalpark i dag også , Pullman National Historic Park som jeg også besøkte i fjor. Og hvor kommer så Norge Ski Club inn i alt dette …

På min vei ut av Chiago tar jeg en avstikker nordover til Fox River Grove. Her ligger den legendariske Norge Ski Club som er en av de eldste og beste klubbene for skihopping i USA. Klubben ble stiftet i 1905 av utvandrede nordmenn. En av de mest berømte er Carl Howelsen fra Asker (1877-1955) også kjent som The Flying Norseman. Howelsen hadde vunnet 5 mila i Holmenkollen 2 ganger men utvandret til USA og bodde de første årene i Chicago. Illinois er flatt men ved Fox River fant nordmennene en bakke de kunne bruke. Skihopping ble en attraksjon og det kom tusener fra Chicago for å se på de flyvende nordmenn. Howelsen ble til slutt engasjert av Barnum & Bailey sirkuset som bygde hoppbakke i sirkusteltet mens Howelsen hoppet over elefanter….. Ved anlegget treffer jeg presidenten i klubben Scott Smitt og pensjonisten Ed. De er opptatt med å rydde på området. De forteller at det ikke er mange med norske aner igjen i klubben men den er USA’s beste klubb for skihopp og hadde 3 deltagere med i Beijing OL i 2022. Scott har selv hoppet World Cup i årene 1984-87 og har en 19 plass som beste resultat men deltagelse i Holmenkollen er kanskje høydepunktet i karrieren. Ed har nøyd seg med å dømme hopp i en del år men til gjengjeld har han «norsk» kone med familie fra Oslo og Drøbak. Han har også vært i Norge mange ganger og vet godt hvor Hamar og Vikingeskipet er. Det er ingen hoppere i bakken for de er på treningsleir på Lillehammer. Fra Lillehammer kommer også treneren i klubben siden landslagene til USA og Norge samarbeider siden 2022 har samarbeidet. Det er 99 år siden USA vant OL-gull i hoppbakken men de er optimister siden de er fornøyd med samarbeidet og fordi både Lake Placid og Iron Mountain nå satser på hopp. Carl Howelsen reiste etterhvert til Colorado og grunnla skimiljøet i Steamboat Springs (Ski Town USA). Men til slutt endte han opp i tilbake i Norge. Han skulle besøke foreldrene men endte opp med å gifte seg. Han fortsatte å hoppe på ski til han var 71 år.