Alle innlegg av ottershagen@hotmail.com

1994 - The Great Buffalo Hunt

where the orient meets the broadway

Legg igjen en kommentar

100894 – Vår siste dag i San Francisco er en rolig dag. Vi kjører kabelbanen til Fisherman’s Wharf og skuer mot Alcatraz og Golden Gate. For fjerde dag pakker tåka inn brroen og vi begynner å bli bekymret for at vi aldri vil få se den. Vi tar ut frustrasjonen med å banke en svenske i pinball. Vi ser sjøløvene på Pier 39. De flyttet inn en dag i 1989 rett før et jordskjelv og har aldri reist videre. Sånn går det når man forelsker seg i en by.

Alcatraz

Vi tar kabelbanen tilbake til Chinatown og kikker innom City Lights Bookstore som publiserte Allen Ginsberg og andre beatpoeter fra åpningen i 1953. I dag er den et National Historic Landmark og er verdt et besøk.

City Light Bookstore var så og si konkurs i 2020 men ble reddet etter en innsamlingsaksjon hvor det kom inn 338 000 dollar på en dag, 3,2 millioner kroner

I North Beach blir det blues i en mørk bar og det er tid for å oppsummere vårt besøk i San Francisco…

San Francisco (Ottershagen)

As we reached Market north of Mission
and the hippies faded into gray
there and then we made the decision
to walk all the way to Golden Gate
We made a stop at our pool place
and we talked to Mina and Jay
drank some bottles of Corona
then it was time to hit the streets again

“You can stay with me” she offered
“we could party all day long
I could show you all of my treasures”
but it’s getting late
and I have to go home

Where the Orient meets the Broadway
and the poets give in to their lust
I learned the secrets of the great China
a result of money not of trust
Bye, bye to the beaten generation
sunglasses after dark and looking cool
and as we continued on our mission
I wondered if anyone was fooled

“You can stay with me” she offered
“we could party all day long
I could show you all of my treasures”
but it’s getting late
and I have to go home

A freaked out brother in need of money
trying to play the blues on his guitar
he was more talking than singing
to the line waiting for the cable car
Through Marina to Presidio
leaving the Russian Hills behind
I shed a tear for the lost sailors
who came here with the gold in their eyes

Finally the fog revealed the ocean
and I could see the sun going down
a thousand cars passing by us
and from the east came the night so cold
somewhere a ship blew its whistle
and it made me turn around
there I saw the strangest thing happen
San Francisco turning into gold

“You can stay with me” she offered
“we could party all day long
I could show you all of my treasures”
but it’s getting late
and I have to go home

1994 - The Great Buffalo Hunt

Hippie Dreams

Legg igjen en kommentar

Vi gir ikke opp Haight Asbury, men beina er slitne etter maratonetappen dagen før så vi henter ut bilen og kjører de 5 kilometerne opp dit. Hvor mye har overlevd av hippiedrømmen ?

Scott Mc Kenzie – San Francicso 1969

Haight Asbury eller The Haights besto av sanddyner og gårder fram til 1880 tallet når Golden Gate Park ble anlagt og det ble bygget en kabelbane opp fra downtown. Det ble byens utfluktssted med en liten fornøyelsespark og gressende bison.

Det store jordskjelvet i 1906 ødela det meste av San Francisco. Under depresjonen 1928-1941 ble var The Haights i forfall. Under krigen ble flere av husene bygget om til leiligheter men forfallet og fraflyttingen fortsatte etter krigen ogpå 50 tallet kom det forslag om å jevne bydelen med jorda for å bygge en ny motorvei. Dette skapte store protester og i 1966 ble forslaget endelig nedstemt.

Billig husrom ble magneten som gjorde bydelen til et samlingssted for en ny gryende ungdomskultur. Counter culture, musikk, dop og idealisme og var sentrale elementer i det som ettehvert fikk navnet Hippie-bevegelsen. Anarkistiske samfunn som The Diggers delte ut gratis mat til trengende og bygde gratis klinikker. Store konserter i Golden Gate Park og Fillmore West sammen med lokale band som Grateful Dead, Jefferson Airplane og Big Brother & The Holding Company gjorde San Fransisco til et alternativ til Los Angeles’ Laurel Canyon.

Young hippies straddle the sidewalk as an elderly woman, a long-time resident of the Haight-Ashbury district, walks by in San Francisco, Calif., on April 25, 1967. (AP Photo) Link til artikkel om The Summer Of Love

Sommeren 1967, the summer of love, kom rundt 100 000 ungdommer til Haight Asbury.,mange av dem uten penger og uten bosted. Snart var gatene fulle av hjemløse, marijuana ble byttet ut med hardere stoffer og peace and love byttet mot tyverier, ran og vold. Det ble så ille at man holdt en fiktiv begravelse for hippietida og betalte bussbilletten for de som ville reise hjem. Store annonsekampanjer frarådet ungdom fra å reise til byen. Ikke alle fulgte det rådet og forfallet fortsatte det neste tiåret.

I 1994 var bydelen fremdeles i stor grad uavhengige butikker, barer og cafeer. De store kjedene hadde ennå ikke sett potensialet området har som turistfelle.

5 reasons why the hippie movement declined – trykk på bildet for artikkel

For oss fremsto det som temmelig slitent med noen få spennende butikker. Det var en opplevelse å se restene av myten Haight Asbury og sporene av 1967. Etter The Haights kjørte vi nordover til Golden Gate Bridge og konstanterte at tåka fremdels lå tjukk som graut rundt den. Som et plaster på såret klarte vi spore opp baren fra to kvelder tilbake….

Hippies Don’t Shake (Ottershagen)

As the burning sun leaves the sky
there are too many souls out there
prepared to die
they have been set up by some lies
that the world will be a better place
if they make their sacrifice
And the perception of our eyes
tells us what the world is like
but it never
oh no
but it never
tells us why

And they say it is too late
they no longer have the guts
as in 1968
the summer of love is long time past
it was so good it couldn’t last
so it choked on smoking grass
And to make their big contribution
to the great world revolution
education and information
was the key
to their total confusion

I say hippies don’t shake

Another poet has written down
the recipe for peace
make love not war
and they say it is no use
there is nothing we can win
and so much we could lose
All those old hippies at my door
they no longer see
what this is all for
journalists and businessmen
they sold themselves
just like whores

I say hippies don’t shake

1994 - The Great Buffalo Hunt

Walk With ME

Legg igjen en kommentar

Det er mange måter å se en by på. En av de aller beste er å gå byen, og det er nettopp det vi gjør denne dagen. Vi legger igjen kameraer og bilnøkler og legger ut på en 25 kilometer lang halvmaraton gjennom San Francisco. Målet er Haight Asbury. Dit kommer vi ikke.

Gårute gjennom San Francisco

Vi ser derimot slummen i Tenderloin, utkanten av Japantown og The North Panhandle. Vi når hjørnet på Golden Gate Park uvitende om at vi er bare et par kvartaler fra hippienes hovedkvarter.

Link til side med bilder fra Tenderloin før og nå

Vi fortsetter inn i Golden Gate og ser utstillingene på California Academy Of Sciences før vi fortsetter gjennom parken til bison paddocken, vårt siste møte med bison på turen. Denne gangen beiter de ikke det fri men står i en forholdsvis romslig innhegning.

Bilde med link fra Wikipedia

Golden Gate Park må være en av de flotteste parkene i verden. Rundt 5 kilometer lang strekker den seg fra the Panhandle og hele veien ut til Stillehavet. Denne dagen snur vi litt over halvveis men har du en dag ledig i San Francisco så lei en sykkel og sykle gjennom parken og nordover til broen.

Bilder og info om Golden Gate Park

Vi vandrer tilbake til Nob Hill og forsøker å finne baren fra kvelden før. Det klarer vi ikke.

Denne dagen så vi alt annet enn hva vi planla å se. Det fungerte helt perfekt. Det var denne dagen jeg ble kjent med byen og forelsket meg i San Francisco

1994 - The Great Buffalo Hunt

Fog On The Bay

Legg igjen en kommentar

070894 -Vi suser avgårde på Interstate 80 mot San Fransisco. 160 kilometer er en beskjeden dagsetappe på vår tur. Vi er ferdige med ørkenen og tar en pause fra natur og gammel historie. Nå er det turens siste store mål som gjelder, San Fransisco. Radioen gir oss et perfekt 70 talls soundtrack og vi er California Dreamin. For å få den beste introduksjonen til byen så tar vi en liten sving nordover for å komme inn over Golden Gate Bridge. Sola skinner … på alle andre steder enn Golden Gate. Broa er pakket inn av tjukk tåke og vi kjører over den uten å få mer enn noen små glimt av brospennet.

Utsikt fra Coit Tower – 1994

Byen har ennå ikke startet oppussingsprosjektet som gjør den til et yndet turiststed. Vi går opp til Coit Tower og nyter utsikten før vi parkerer bilen for noen dager i St Mary’s Square Parking Garage

Utsikt fra Coit Tower 070894

I løpet av kvelden får vi med oss mystiske Chinatown, Broadway’s red light district og beatpoetenes barer. Vi ender opp i en liten bar på Nob Hill hvor vi spiller biljard og skravler til langt etter stengetid med bartender Mina og stamgjest Jay. Jay har en promille som er langt høyere enn vår når han rusler ut i natten for å finne bilen og kjøre sørover mot San Jose. Det finnes ikke promillekontroller i Amerika skryter han. Vi følger byen og livets nedoverbakke der vi snubler mot hotellet og går slalom mellom hjemløse, dopdealere og prostituerte av begge kjønn, og ubestemmelige kjønn. Det er langt over midnatt og gatene er for lengst tømt for mennesker som er ute i ærlige ærend men byen lever..

Broadway San Fransisco -Bildet linker til artikkelen om Broadway som bildet er hentet fra. Foto :Matt Dayka
Market & Mason 1952 – Bildet linker til en side om neonskilt i San Francisco

Byen er ørkenen , ørkenen er byen

Fog On The Bay (Ottershagen)

I woke up today
to the sound of rain
The summer is cold
and there’s fog on the bay
and Saint Franciscus
has closed the gate
so I can’t se the ship
that would take me away

I pack my things
and walk up to the Heights
someone buy me a meal
or my guitar provides
a handful of dollars
or just a handful of change
I’m an tourist attraction
American made

Down in the park
I find shelter from the rain
I count the drops on my bag
to kill this cold summer day
and Saint Franciscus
has closed the gates
and narrowed my chance
of a happy escape

1994 - The Great Buffalo Hunt

The GOLden State Killer

Legg igjen en kommentar

060894 – Vi nyter en hviledag i Sacramento. Byen er riktig innbydende en lørdag formiddag. For en gangs skyld får bilen hvile det meste av dagen og vi følger ruta fra kvelden før til Downtown og Old Sacramento. På dagtid er byen idyllisk der den ligger mellom Sacramento og American River. Den har flotte parkanlegg og et levende sentrum men gjennom historien renner det en elv av blod i denne byen.

Sacramento er hovedstaden i California og har en særdeles blodig historie. John Sutter Sr, en sveitsisk immigrant fikk i 1839 løyve fra Mexico til kolonisere området. De lokale stammene, Nisenan, Modoc og Miwok var allerede redusert på grunn av malaria og tvangsflytting til San Jose eller mot Oregon men når gullrushet i California startet ved Sutters Mill i 1848 bryter en voldsbølge ut i området.

Sutters Mill hvor gullrushet i California startet

Gullrushet forsårsaker en folkevandring fra statene i øst. USA sikrer seg California og Arizona etter en kort krig med Mexico og innleder bokstavlig talt det ville vestens gullalder. Samtidig tidobles imigrasjonen fra Kina. I 1852 ankommer over 20 000 kinesere San Fransisco.

Dessverre er det ikke plass til alle i det forjettede land. Indianere, kinesere og fargede forbys i 1854 å vitne i rettsaker og fratas i praksis all beskyttelse fra rettssystemet. Kinesere blir også ilagt en ekstra skatt for gullgraving og kan ikke registrere eiendomsrett til sine funn. Dette utløser en voldsorgie og det innføres skuddpremie på indianere og kinesere. Det hele topper seg med «Chinese Exclusion Act» i 1882 som er et forsøkt på å stoppe kinesisk innvandring

Reklame for vaskemidler 1886

Ingen vet hvor mange som ble drept i disse årene. Tallet er antagelig godt over 10 000. I oversikten over massakrer i indianerkrigene er California overrepresentert. I årene 1846-1865 er det registrert over 50 massakrer på indianere bare i California. En av dem så omfattende at den regnes som en sammenhengende 3 års massakre hvor over 1000 medlemmer i av Yuki stammen blir utryddet.

Kintupash , også kjent som Captain Jack – henrettet 1873 for å drepe en amerikansk general og en prest.

Disse systematiske drapene på fargede, kinsere og indianere blir fortiet i historiebøker, i litteratur og i film og kunst. Det er fremdeles mer behagelig å tenke på den noble indianer som tappert dør i kamp mot en overlegen amerikansk hære enn å se for seg hundrevis av eldre,barn og kvinner voldtatt og myrdet av tippoldeforeldrene til innbyggerne i dagens California. The Golden State , staten som er mer frisinnet og tolerant enn noen andre stater. Men en arv har de fra sine forfedre, California er fremdeles massemorderens stat.

Tilfeldigvis er dette veldig synlig i oversikten over kjente personer fra Sacramento. ; Richard Chase (minst 6 drap,voldtekter,nekrofili) , Gerald og Charlene Gallego (minst 10 drap,sexslaveri, voldtekter), Roger Kibbe (minst 7 drap), Theresa Knorr (minst 2 drap på egen barn, misbruk av barn), Dorothea Puente (minst 9 drap på eldre og funksjonshemmede), Morris Solomon (minst 7 drap), Nikolay Solty (6 drap) .

Ingen personer fra 1800 tallet er med på listen. Ingen ble dømt for drap på indianere og kinesere , men høvdingen Kintupash fra Modoc stammen ble hengt for drap på en prest og en general under Modoc-War i 1873. ..and justice for all..

Nome Cult Walk. I 2013 gjenskapte indianere marsjen hvor de ble fordrevet fra Round Valley. De er glemt av historien men de glemmer ikke historien.

Som en kuriositet; Hvilken person fra California omtales oftest i norske media ? Jeg vil tippe Charles Manson kommer for høyt opp på listen .. men han er altså bare en small potato i sagaen om The Golden State Killers.

The Golden State Killer er for øvrig også en ekte seriemorder… byen blir ørkenen … ørkenen blir byen

1994 - The Great Buffalo Hunt

Henry Is My MAn

Legg igjen en kommentar

Klokka er allerede 1400 når vi kjører ut av Reno. Et døgn med slaraffen har gjort godt etter mange lange dager. På de 150 milene fra Montana har en halvtimes søvn i bilen kl 5 om morgenen og et par stopp på bensinstasjoner og veikroer vært eneste hvile.

Vest for Reno kjører vi gjennom en av Californias mange skogbranner. Vi nøyer oss med 35 mil denne dagen før The Rough Guide lokker oss inn til et billig hotell i Sacramento, Californas hovedstad…seriemordernes hovedstad…

Vi skjønner snart av mange av gjestene bor på welfare på hotellet. Slitne gjester studerer parkeringsplassen fra balkongen utenfor hotelldøra og fra etasjen under oss administreres et omfattende dopsalg.

Vi lar oss ikke skremme av bagateller og er klar for en tur på byen. Vi setter kursen mot downtown, til fots, men skjønner raskt at vi er på feil sted. Heldigvis har vi lært noen triks på turen. Skjortene må alltid være åpne og utenpå buksa slik at ingen ser om du har et våpen på deg. Gangen må være bredbeint i beste cowboystil og vi har tilsynelatende ingen bekymringer i verden. Har vi øyekontakt med fremmede holder vi blikket fast til motparten ser ned og vi er aldri i tvil om hvor vi skal, selv når vi har gått oss bort. Denne strategien utviklet vi i småbyene i Wyoming og Sør Dakota der de eneste levende vesener på gaten er ungdomsgjenger på fortauene eller steine pickupkjørere med rifle hengende bak forsetet.

Det blir nok drikke og en vegetarpizza(!) på en stusselig bar før vi ustø rusler tilbake til hotellet. Noen hundre meter før vi er i mål forlanger jeg at vi besøker en bar til. Den ligger i andre etasje på et hus som på innsiden ligner en kirke. I det vi entrer baren blir alt bokstavelig helt stille. Vi ser raskt at vi er de eneste hvite i lokalet og om gjestene som stirrer på oss ikke er direkte fiendtlige så er de i alle fall ytterst skeptiske til hva slags ærend to heller bleike nordmann kommer i. Vi velger å holde på cowboy-attituden og går langsomt inn til bardisken og ber om to øl. Etter noen lange sekunder våkner lokalet til liv igjen og vi sitter ved bardisken og drikker turens mest nervøse halvliter før vi bredbeinte og arrogante rusler ut igjen. En rask 200 meters jogg bringer oss trygt tilbake til hotellet.

Dagen etter har vi en lang prat med vår hyggelige fargede nabo Henry som er av de fastboende. I en alder av 50 har han levd et røfft liv. Han råder oss til å aldri forlate hotellet til fots da vi garantert vil bli overfalt og ranet. Vi forteller at vi har hatt en fuktig kveld på byen allerede. Henry mener vi har vært usedvanlig heldige og at det utvilsomt er vår cowboystrategi som har reddet oss. For å understreke sitt poeng drar han opp skjorta og viser oss en mage fulle av arr etter at 7 mexcianere overfalt han for noen år siden. Vi setter pris på praten alle tre. Vi ønsker Henry alt vel og han ønsker oss god tur videre… og et par måneder senere får også han sin egen sang.

Henry Is My Man (Ottershagen)

Looking out from behind the curtain
he’s hiding in his room again
checking out the new come strangers
and whether they are foe or friend
he spends too much time in his room
but he’s got nowhere else to go
opening up the door a little bit
he says a week hallo
Sacramento City is such mean town
and he never leaves his room alone
Henry is my man

Born in the swamps of Louisiana
grew up to be a football star
he did real good on high school
a scholarship to the stars
then his good fortune ended
he was injured, broke a leg
no football means no scholarship
soon he was out in the streets to beg
and he can’t go back to his family
somewhere on the way they became enemies
Henry is my man

He’s got a niece in San Francisco
it’s nice out by the coast
but he hasn’t seen her for such a long time
and it’s quite a way to go
if someone offered him a ride
he never would accept
if he blew this last option
there would be nothing left
Once he settled down, even got a kid
but it had to turn out the way it did
Henry is my man

Looking out from behind the curtains
he’s hiding in his room again
checking out the new come strangers
and whether they are foe or friend
watching TV and checking the traffic
of the amateur pusher downstairs
pays someone to deal with laundry and shopping
he has practically disappeared
Half a mile from the downtown square
he’s living in the middle of nowhere
Henry is my man

1994 - The Great Buffalo Hunt

VoiCE OF AMerica

Legg igjen en kommentar

I 27 strake timer er vi på reise gjennom Yellowstone, videre sørover til Utah så vestover til Nevada. Når solen lyser opp landskapet passerer vi saltsjøen, Salt Lake City. FM radioen er vår guide inn i et av amerikas mørke hjørner.

På vei ned fra Mesa Verde med konspirasjonsradio som soundtrack

Helt fra Grand Canyon har radiostasjonene vært dominert av konservative talk shows. Russ Limbaugh og Alex Jones er i starten av sine karrierer og uten å vite det lytter vi til starten på de høyrevridde konspirajonsradionettverkene som var med på å gi Donald Trump nøkkelen til det hvite hus.

I 1994 har en annen nyvalgt presiden nylig flyttet inn på Pennsylvania Avenue. Bill Clinton, og ikke minst Hillary, er hovedmålet for konspirasjonsteorier og hat 24 timer i døgnet, 7 dager i uka.

Whitewater-gate med gamle eiendomshandler var gjennomgangstemaet i disse showene. Flere ble dømt som følge av etterfoskningen men det ble ikke konkludert med at Clintons hadde gjort noe straffbart. Det er verdt å merke seg at spesialetterforskeren som ble oppnevnt het Kenneth Starr. Etterforskningen endte til slutt med avsløringen av Bill Clintons senere (1995)forhold til Monica Lewinsky og riksrett. Kenneth Starr‘s senere karriere har blandt annet inkludert å være forsvarer for Jeffrey Eppstein (2007) og Donald Trump i riksrettssaken i 2020.

I 1994 handler konspirasjonsteoriene mye om spekulasjoner rundt selvmordet til en ansatt i det hvite hus og at dette er et drap og en cover up aksjon fordi han visste for mye.

Når Hillary Clinton seiler opp som storfavoritt til presidentvalget i 2016 blomstrer dette hatet opp igjen. Etter hackingen av emailene til John Podesta følger konspirasjonsteoretiskerne opp med Pizzagate, påstandene om at emailene inneholder hemmelige budskap som linker demokrater til menneskehandler og barneporno. Det åpner for outsideren Donald Trump. Mange velgere stemmer ikke for Trump, de stemmer mot Hillary.

For oss er radioshowene usmakelig underholdning og vi kan skifte kanal og høre rock and roll og country når det måtte passe oss. For andre blir underholdningen en sannhet som ikke kan bestrides.

Dette er også amerika

Kjørerute Odgen – Reno 888 kilometer

JFK (Ottershagen)

Who pulled the trigger on JFK
in Dallas, Texas?
what if the real killer got away
protected by the CIA?
Would that change the world
we know today
oh, America
A secret has been kept to this day
from the newborn
in the USA

For being governed by criminals
for the last sixty years
live to see the punishment
and to wipe away your tears

who pulled the trigger on JFK
and made him fade away?
So many lies
hidden away
and it’s threatening you
to this day
You inherit a burden heavy
perhaps too heavy, for you
and it is breaking up your union
oh, America

For being governed by criminals
for the last 60 years
live to see the punishment
and to wipe away your tears

Who pulled the trigger on JFK
in Dallas, Texas?

1994 - The Great Buffalo Hunt

Wonderland

Legg igjen en kommentar

Klokka 0900 stabler vi tømmermennene inn i bilen og kjører inn naturens wonderland. Det er vanskelig å beskrive verdens første nasjonalpark. Den har de varme kildene, spektakulære landskap og et utrolig rikt dyreliv. Yellowstone ble kartlagt i andre halvdel av 1800-tallet, men allerede 50 år senere var nasjonalparken som et postkort uten liv. Rovdyrene var utryddet, det fantes kun 15-20 bison og grunntanken var at naturen skulle oppleves uten forstyrrende dyr. Heldigvis endret oppfattelsen av hva en nasjonalpark seg. Det ble startet programmer for å avle opp levedyktige bisonflokker, elk og bjørner fikk vandre fritt tilbake til parken og noen måneder etter vårt besøk ble ulven reintrodusert i Yellowstone. Både bestanden av ulv og bison er omstridt men det er ikke lenger noen som ønsker å utrydde artene. De er fredet innenfor nasjonalparkens grenser og fritt vilt på utsiden.

Vi kjører en klassisk turistrute gjennom parken fra nord mot sør og ut i vest og er overbegeistret. Likevel har vi sett skremmende lite av området.

Jeg reiser tilbake i 2015 og 2017 og telter midt i Yellowstone. Likevel har jeg sett veldig lite av dette området. I 94 burde vi absolutt blitt en dag eller to lenger men hotellene i West Yellowstone er fulle og vi er slitne etter utskeielsene kvelden før.

The day after…

På impuls kjenner vi California kalle og vi begir oss ut på turens siste lange kjørestrekning. I nattemørket forlater vi paradiset og kjører direkte til Reno med kun en liten sovepause i Ogden på morgenkvisten.

Kjørerute Gardiner – Ogden 446 miles

1994 - The Great Buffalo Hunt

Gardiner,montana

Legg igjen en kommentar

Vi spiser sen frokost i Billings før vi kjører 2,5 time vestover til Gardiner, den nordlige porten til Yellowstone. Det er kjølig og nedbøren kommer delvis som snø på vei sørover opp langs Yellowstone River.

Billings,Montana 1994

Vi setter raskt opp teltet og snart rusler vi en kilometer til et lite sentrum helt på grensen til nasjonalparken. Vi får i oss litt mat, vi tester biljarden med mindre hell … men snart er vi involvert i en helaften med en gjeng sesongarbeidere fra rundtomkring i USA som tilbringer sommeren med å arbeide på hotellene , som turguider og bartendere. På kveldene er de bosatt på den lokale baren og på fridager er de i fjellene. Stemningen er god, ølet er billig og en søt lukt preger det røykfyllte lokalet.

The Hangover in Gardiner,Montana. Vi forsøker å lokalisere baren hvor vi tilbragte foregående kveld. Det er 2 hus å velge blandt. Vi er usikre på hvilket som er rett alternativ.

Dagen etter finner vi en lapp med adressen til en av dem. Som de kjente musikerne vi er så har vi lovet å skrive en sang om kvelden og sende til dem. Det gjør vi noen uker etter vi kommer hjem.

Gardiner Montana (Ottershagen)

In Gardiner Montana
we stopped to get some sleep
the paradise valley
should offer us some peace
and we tried to eat some food
and we tried to shoot some pool
but neither of the things
we did any good


Hey you I heard you
shoot that ball down to the floor
Hey you I heard you
do it once more

So instead we started talking
to Sheryl and Tom
they both had left their cities
and made this place their home
working at the motels
cleaning up the beds
the weekends in the mountains
with freedom in their heads


Hey bartender bring me
another of them Black Dogs
Hey Dave is that you
all wrapped up in fog

They spend their days working
and spend their nights in bars
the winters in hot springs
taking warm baths
and I am just a tourist
I come from far away
but you say you’ll take me with you
and offer me to stay


Hey you all, you gave me
was a hangover in Yellowstone
tomorrow I’ll be somewhere else
and drink my beer alone

I 2017, 23 år senere besøker jeg på ny Gardiner og klarer å lokalisere baren. Biljardrommet står presis slik det var i 1994. Jeg må umddelbart ringe Einar og mimre litt. I 2020 brenner halve byen ned og alle bevis blir ødelagt…

Kjørerute Billings – Gardiner

1994 - The Great Buffalo Hunt

CusTer’s last Stand

Legg igjen en kommentar

Black Hills ble en mørkere opplevelse enn vi hadde forestilt oss. Det er godt å være ute på den åpne prærien igjen. Men foran oss har vi nok et sted hvor historien har satt sine blodige spor; Little Big Horn.

Interstate 90, Wyoming

Bilen har mange funksjoner på en roadtrip; sightseeingbuss, spisested, sovesal, garderobe, øvingslokale, debattarena, lyttested for utallige radiostasjoner (mer om det senere) og ikke minst en scene for god og mindre god humor. Når man tilbringer en måned i bil utvikler det seg de underligste former for internhumor. Vår humor er ganske snill og selvironisk med The Two Silly Norwegians a.k.a. oss selv som hyppig målskive for vitser og humoristiske betraktninger. Vårt eneste mobbeoffer på turen er Jim Morrison. Vi er begge veldig glade i The Doors men Jim Morrison har en rekke sitater vi kan vri og vrenge på over fire uker. «I’m the lizard king– I can do anything» blir raskt til «I’m the lizard king .. I can’t do anything» etter en mislykket jakt på firfisler i Valley Of Fire. Vi skværer opp med Jim i San Fransisco når Einar hedrer hans minne med å tømme en bar på 5 minutter ved å kjøre The Doors – When The Music’s Over på jukeboxen.

Etter en formiddag i bilen er stemningen god når vi på ettermiddagen ankommer Little Big Horn, stedet hvor Crazy Horse, Sitting Bull, American Horse, Gall og 4000 andre lakota,crow,cheyenne osv brukte 2 timer på å utslette Custer’s tropper. 273 døde soldater inkludert Custer selv og 50 sårede lå igjen i bakken opp fra Little Bighorn elva.

Soldatene er for lengst flyttet til andre kirkegårder men det er sterkt å se gravsteinene som er satt ut på de eksakte stedene likene ble funnet. En engasjert ranger forteller om slaget og vi lever oss inn i historien. Slaget var på mange måter starten på slutten for indianerne men det var også deres største seier i løpet av 250 år. Vi gruet oss til dette besøket men reise derfra lettere til sinns. Det finnes tross alt steder hvor heltene vant, selv om de senere betalte dyrt for seieren.

De ulike navnene stedet har hatt reflekterer historie og holdninger. Lenge het stedet Custer Battlefield National Monument. Først 100 år senere når litteratur , tv og film hadde begynt å fremstille indianere som noe annet enn skurker og drapsmenn og myten om den hvite erobringen av vesten hadde slått sprekker startet debatten om navnevalget. I 1991 endret kongressen navnet til Little Bighorn National Battlefield , og i 1999 ble det etter 123 år også satt opp et monument over de falne krigerne blandt indianerne. Jeg besøkte stedet igjen i 2017 og med det nye monumentet «Peace Through Unity» så er slagmarken mer komplett enn hva vi så i 94. Men tenk på det, mens det på slagmarken ved Gettysburg umiddelbart ble reist hundrevis av monumenter for soldater fra både nord og sør så tok det altså 123 år før det ble satt opp et monument over de som vant slaget ved Little Bighorn.

Vi har gjort oss ferdig med indianerkrigene for denne gang og setter kursen mot Yellowstone Nasjonalpark. Vi overnatter i Billings,Montana og som vanlig blir det en spasertur i folketomme gater.

Kjørerute Spearfish – Billings