Nasjonalpark #194 Indiana Dunes National Park. I sørenden av Lake Michigan ligger Indiana Dunes. Parken er inneklemt mellom industri, motorveier og boligområder. Den har likevel et helt unikt dyreliv. 340 ulike fuglearter er observert i parken. Bak de 50 meter høye sanddynene ligger våtmarksområder hvor trekkfugler fra nord og sør møte vår og høst. Vinden og bølgene fra nord har med seg fugler og planter fra Canada og flere fugler finnes bare dette stedet i USA. Stranden er tumleplass for barn og voksne og om vinteren lager vinden flotte isformasjoner mens det er mulig å gå på ski i sanddynene.

Nasjonalpark #192 Herbert Hoover National Historic Site. USA’s 31 president ble født i en fattig kvekerslekt i Iowa. Han ble foreldreløs som 9 åring og vokste opp hos slektninger. Han utdannet seg til ingeniør og ble mangemillionær. Som president (1929-1933) fikk han i USA mye kritikk for å ikke gjøre nok for fattige amerikanere under depresjonen. I resten av verden var han mer kjent for organiseringen av matforsyninger til Belgia under 1 verdenskrig, og til resten av Europa etter begge verdenskrigene. Han ble nominert til Nobels fredspris 5 ganger. Hans engasjement for fattige og funksjonshemmede barn medvirket tll opprettelsen av UNICEF i 1946. Han mente at alle barn hadde rett til dager fylt med eventyr og oppdagelser slik han selv hadde langs bekken og på prærien i den lille byen i Iowa. Det var også hit han vendte tilbake når den politiske karrieren var over.

Nasjonalpark #191 Effigy Mounds National Momument. Gravhauger finnes i de fleste verdensdeler, men i den nordøstlige delen av Iowa finnes hauger ulik alle andre . De er formet som bison, bjørner, skilpadder og andre dyr. Noen få er også formet som mennesker. Folket som bygget haugene levde her fra rundt år 300 før Kristus til rundt år 1200. Etter dette stoppet byggingen av haugene. Kanskje vandret folket videre eller de ble rammet av sykdom eller krig. Kanskje ble klimaet varmere slik at maisåkrene ble større og det ble mindre behov for de religiøse seremoniene ved haugene. Det er vanskelig å se formen på haugene fra bakkenivå men oversiktsbilder viser en gruppe dyr på vandring. Ved å se retningen på vandringen opp mot himmelen kan det se ut som de markerer når kornet skal sås og når avlingen skal høstes. For 200 år siden var det rundt 20 000 hauger langs øvre del av Mississippi og mot de store sjøene. Rundt 4000 er bevart men bare i denne åsen vest for Mississippi er bjørnen og bisonen på evig vandring.

Nasjonalpark #190 St. Croix National Scenic Riverway. St Croix elven danner grensen mellom Minnesota og Wisconsin. På slutten av 1700 tallet kom franske og britiske pelsjegere hit og en kjent syklus startet. Bever og andre pelsdyr blir utryddet. På 1850 tallet strømmer norske, svenske og tyske innvandrere inn i området og indianerne forsvinner. Så starter snauhogging av skogen. Det er planer om å demme ned det meste av elva for å få kraft til sagbruk men området blir reddet av at det ikke er mere skog igjen. Med unntak for et par mindre dammer står området urørt til 1960 tallet da en storflom får ny fart på ønsket om å demme ned området. Den norskættede senatoren i Minnesota, Walter Mondale, og hans kollega i Wisconsin fronter en kampanje for å verne elva. I 1968 blir St Croix og sideelva Namekagon fredet. 406 kilometer er i dag et fristed for 94 fiskearter, 17 arter ferskvannsmusling, skilpadder, planter , et rikt dyreliv og fiskere, jegere , kunstere , turgåere og båtfolk. (Noen er kanskje gamle nok til å huske St Mondale senere ble visepresident under Jimmy Carter og var på noen Norgesbesøk for 40 år siden)

Nasjonalpark #189 Mississippi National River & Recreation Area. Tvers gjennom byområdene Minneapolis og St Paul renner en 135 kilometer vernet strekning av Mississippi-elven. Totalt er området 222 kvadratkilometer men nasjonalparken eier kun 0,3 av disse. Resten er byparker, State Parks, Wildlife Refuges, offentlig og privat eiendom. Nasjonalparken koordinerer utviklingen av områdene. Indistriområder forvandles tilbake til prærie og det legges til rette for det meste av fritidsaktiviteter. Dammene langs elva produserer ikke så mye strøm lenger men er viktige for å hindre fremmede fiskearter å komme oppover i elva. I tillegg er de flomvern og har sluser som får båtfolket forbi de få strykene. Langs elva kan man helt inn mot sentrum se blandt annet rev, hjort, oter og et rikt fugleliv.

Nasjonalpark #188 Pipestone National Monument. En dag startet regnet. Det regnet uke etter uke og vannet steg og oversvømte landet. En ung jente flyktet fra vannet. Hun klatret stadig høyere mens resten av folket druknet. En dag stoppet regnet og himmelen åpnet seg. En mann kom ut og sa han ville gifte seg med jenta og redde henne. Mens vannet trakk seg tilbake fulgte de en bekk ned berget , helt til den rant ned mellom sprekker i fjellet. Der nede var fjellet rødt, farget av blodet til folket som druknet. Slik er skapelseshistorien til folket på prærien. Den røde steinen , Pipestone, finnes i et steinbrudd i Minnesota. De første menneskene kom hit for 5000 år siden og steinen brukes til å lage redskaper og piper. Steinen regnes som en slektning , alle slektninger, og når en røyker pipe herfra snakker man med forfedrene og skaperen. Alle stammer på prærien reiste hit og hogget Pipestone, i steinbruddet var det ingen konflikter. I 1838 kom de første hvite til steinbruddet. Etterhvert som nybyggerne strømmet inn i Minnesota skjønte Dakota indianerne at de ville miste landet sitt. I 1858 skrev de under en avtale hvor de ga fra seg store deler av Minnesota på den betingelsen at alle stammer ville ha tilgang til Pipestone steinbruddet til evig tid. Etter at utsultede Dakota indianere brøt ut fra reservatene i 1862 og startet en 3 ukers krig hvor over 800 nybyggere ble drept ble indianerne forvist til Sør Dakota og de ble nektet adgang til steinbruddet. I 60 år kjempet stammene en juridisk kamp for å tvinge USA til å respektere avtalen. I 1928 tapte de i høyesterett og fikk i stedet en erstatning i form av penger. Kampen fortsatte og i 1938 ble nasjonalmonumentet opprettet med en lovtekst som gir alle indianere som er medlem av stammer som er godkjent av USA rett til å bruke steinbruddet. I dag blir steinbruddet fremdeles regnet som et hellig sted hvor skaperen bor , og hvor stein hogges ut for hånd. I landet hvor religionsfrihet er hjemlet i grunnloven fikk indianere rett til å dyrke sine religioner først i 1978.

Nasjonalpark #186 Missouri National Recreational River. Missouri er 376 mil lang før den møter Mississippi i staten Missouri. Den har sitt utspring i fjellene i Montana men store deler strekningen går langs slettene i Dakota, Nebraska , Iowa og Missouri. 5 dammer er bygget for å regulerer de uforutsigbare flommene men fremdeles er Missouri en uregjerlig elv hvor store områder blir lagt under vann hvert år. Før dammene ble bygget var det ikke uvanlig at flommene tok med seg hele byer. Sammen med Mississippi er den verdens 4 lengste elvesystem

Nasjonalpark #185 Homestead National Historic Park. I 1862 undertegnet Abraham Lincoln en lov, kjent som «The Homestead Act» som sikret alle innbyggere retten til 160 Acres av offentlig land, forutsatt at de hadde familie og dyrket jorda. Den første Homesteader gjorde krav på et stykke land i Nebraska 2 minutter etter at loven trådte i kraft og den siste Homesteader gjorde krav på et stykke land i Alaska i 1986. De som etter 5 år kunne dokumentere at jorda var dyrket og fortsatt bodde der fikk eiendomsretten til landet.. Men også denne siden av den amerikanske drømmen hadde en bakside. Det var mange som ikke klarte å leve av jorda ute på prærien. Det er mange historier om familier som sultet , ble psykisk syke eller de ga opp og reiste videre vestover . Etter 40 års ensidig jordbruk var præriegresset som beskyttet det jorda borte. Under tørken på 1930 tallet blåste store støvstormer over prærien og mange familier gikk konkurs eller flyttet videre til California Anbefalt litteratur ; Nobelprisvinner Bob Dylan skildrer denne håpløsheten i «The Ballad Of Hollis Brown» eller les John Steinbeck «The Grapes Of Wrath» , alternativt den mer positive «The Little House On The Praerie» av Laura Ingalls Wilder. Rundt 100 millioner amerikanere kan i dag spore sin historie til en Homestead