https://www.us-roadtrip.no/2021/07/19/18-juli-1994/
Trykk på linken over så kan du følge turen dag for dag
Min første roadtrip i USA dag for dag.
https://www.us-roadtrip.no/2021/07/19/18-juli-1994/
Trykk på linken over så kan du følge turen dag for dag
The Great Buffalo hunt varte fra 18.7.94 – 15.8.94
Den var innom California,Nevada, Arizona,Utah,Colorado,Sør Dakota, Wyoming, Montana og Idaho
Det ble kjørt cirka 9000 kilometer
Vi besøker nasjonalparkene 1. Lake Mead 2. Grand Canyon 3. Mesa Verde 4. Black Canyon Of The Gunnyson (park fra 1999), 5. Curecanti NRA 6. Wind Cave 7. Mount Rushmore 8.Yellowstone 9. San Francisco Maritim.
Alle bilder og video er tatt av Einar Opsahl og Thore Ottershagen,bortsett fra hvis annet er oppgitt eller bildet er en link til siden hvor bildet er hentet fra.
Sangtekster er stort sett skrevet rett etter turen med et par unntak
A Girl Named Catherine - aug 1994 And Justice For All - nov 1994 Deserts - Jul 1994 Yellowhorse - feb 1995 You Were The One - Sep 1994 Monument V - Nov 1994 Trust - Nov 1994 Black Hills - Aug 1994 Gardiner Montana - Dec 1994 JFK - Jul 1993 Henry Is My Man - Oct 1994 Fog On The Bay - Jun 2011 San Francisco - Sep 1994 Pacific - Sep 1994
Alle sanger av Thore Ottershagen med unntak for Trust som er skrevet av Einar Opsahl og Thore Otteshagen
Bruk av tekster eller bilder fra The Great Buffalo Hunt må avtales med Thore Ottershagen
t
Did you tell me the truth down at the beach when you said the moon is too far out to reach why did you cry and call me a beast when we just could go downtown to a priest It's getting late but that's ok maybe we should stay for another day we could live at night and sleep the day away will you at least consider to stay with me So many moons and just one sun so many places and nowhere to run whatever happened to the fun we have become somewhat stunned And you know we can’t change it all buried in sand apart from it all the summer has gone and this is the fall will you at least consider to make the call to me
byen er ørkenen er byen er havet er byen er ørkenen er savn
140594 – Alt henger sammen. Vi starter dagen med å besøke The Winchester Mystery House i San Jose. Et forunderlig byggverk bygget av kona til William Winchester, mannen som konstruerte Winchester rifla som drepte flere indianere og bison enn noe annet våpen. På sine gamle dager ble hun paranoid og mente hun ble hjemsøkt av gjenferdene til de drepte indianerne. Hun burde kanskje vært bekymret for å bli trampet ned av en hvit spøkelsesbison også..
Det nærmer seg slutten på turen og vi kjører nordover vår nye hjemby Sam Francisco i håp om å få se Golden Gate broen før vi reiser hjem. Amerika har selvfølgelig spart dette høydepunktet for oss. Når vi kommer til broen åpenbarer den seg i all sin prakt. Solen senker seg sakte mot Stillehavet. Her slutter det ville vesten. Vi er bokstavelig talt ved The Last Frontier.
finally the fog revealed the ocean and i could see the sun going down a thousand cars passing by us and from the east the wind so cold
Ute på broen sier vi lite. Vi stirrer ut over Stillehavet og vet at vår roadtrip snart er over. Vi har sett den amerikanske drømmen og vi har sett skyggene som henger over bakgater og smug. Vi har møtt outsiderne, drømmerne, eventyrerne, spøkelsene av tusen indianere. Et sted der ute beiter fremdeles bison på prærien mens lyden av vogntog skramler i det fjerne.
somewhere a ship blew its whistle and it made me turn around then the strangest thing happened San Francisco turning into gold
Badet i sollyset som seiler inn over bølgene blir virkelig byen til gull, Mens solen blir borte i havet reiser vi på en siste tur. Vi kjører gjennom Presidio og Marina til Fisherman’s Wharf. Når vi kommer til Boradway synger Bruce Springsteen om «My Hometown» og vi vet at vi har fått en ny hjemby, en by vi kanskje aldri får se igjen
you could stay with me she offered we could party all night long but it was getting late and I have to go home
Vi har funnet en siste severdighet, redwoodskogen, men tømmermennene vi hyret inn kvelden før arbeider overtid. De er såpass slitsomme at vi bommer totalt på retnngen . Vi ser steder vi aldri vil få vite hvor er men etter et par burgere og en cola som unektelig smaker Southern Comfort finner vi til slutt tilbake til San Jose. Vi studerer kartet og himmelretningene og snart er vi på småveier i Santa Cruz Mountains. Ekte roadtrippere gir aldri opp, de tilpasser seg.
Det er alltid en mektig opplevelse rundt hjørnet for den som er nysgjerrig. Denne gangen belønnes vi med en høytidsstund blandt disse tause kjempene som sto her hundrevis av år før spanske misjonærer kom fra Mexico.
Redwood og Sequioa er verdens største trær og dekket fram til siste halvdel av 1800 tallet store områder i California. Så startet snauhogsten og samtidig som bisonen forsvant fra prærien så ble 95% av Redwood skogen hogget ned. Etter jordskjelvet i San Francisco i 1906 ble titusener av primitive hytter for hjemløse bygget av Redwood-trær. I dag er det endringer i klimaet som er den største trusselen mot disse kjempene som overlever vinter, jordskjelv og brann. Men kjempene har en svakhet. Det er avhengig av et bestemt klima og klimaet i California endrer seg raskt.
Senere kjører ned til kystbyen Santa Cruz men på en fredag kveld er hotellene fullbooket, og slitne ser vi lengselfullt mot boardwalken med den klassiske tre berg og dalbanen før vi kjører over fjellet tilbake til San Jose.
Jeg avslutter kvelden med å bli stoppet av Highway Patrol for å kjøre på rødt lys. Litt stressa stopper jeg bilen uten å stoppe motoren og det blir full pakke med blålys, lyskaster og "keep your hands where I can see them" Heldigvis har vi returbillett til Norge om to dager og politimannen lar nåde gå for rett og dropper boten.
Tømmermennene har ennå ikke tatt kvelden når vi til applaus fra motellets gjester svinger inn på samme motell vi forlot 11 timer tidligere.
Dette er roadtripens hemmelighet. Du kan avslutte dagen der du startet den men likevel være et helt annet sted.
120894 Siden vi allerede har sett alt vi hadde på sjekklista for turen , og mere til, unner vi oss en rolig dag i San Jose. Det blir en spasertur rundt i byen og en tur på loppemarked for å kjøpe en ekstra bag til hjemturen. Jeg har sikret meg to små suvernirer fra turen men, en stein sprengt ut av Crazy Horse monumentet i Black Hills og en liten flaske gullstøv. Det er i det hele tatt sjelden jeg kjøper suvernirer på turer, det blir heller noen bøker, plater eller filmer om jeg kommer over noe interessant. På denne turen var The Complete Hitch Hikers Guide To The Galaxy og Admiral Thrawn trilogien fra det som nå er Star Wars Legends noe av det som ble tilbake over Atlanteren. Begge bokseriene er for øvrig blandt det beste som er skrevet av Science Fiction.
Ulempen med en rolig dag er at man rekker å legge store planer. Planen denne dagen inkluderte et par six-packs med Budweiser og en flaske Southern Comfort. Etter vorspielet ble det et måltid på en kinesisk restaurant og en helaften med biljard på den lokale garasjebaren. Det er noen sorte hull i hukommelsen for den kvelden men jeg husker leteaksjonene etter biljardkuler ute på gaten. Biljardferdighetene var like dårlige i San Jose som i Yellowstone.
Det var nok denne dagen det gikk opp for oss at vi snart var i mål med en fabelaktig tur uten uhell eller forviklingar. Kombiner det med alkohol så har du et storslagent fyrverkeri
Fremdeles når jeg smaker Souther Comfort befinner jeg meg øyeblikkelig i under en mørk himmel i Monument Valley med lydløse lyn på alle kanter eller blandt støyende tømmermenn i San Jose..
Det skal være gode grunner for å forlate en by man forelsker seg i. En av dem kan være at det ene rimelige hotellet kun hadde en ikke alt for bred dobbeltseng. Kanskje er vi også litt rastløse etter å ha tilbragt hele 4 netter på samme sted. Uansett er det på tide å hente bilen ut av parkeringsgarasjen og nyte de siste dagene av vår roadtrip. Utfordringen er at vi ikke har flere planer så vi må improvisere.
Etter å ha konstantert at Golden Gate for 5 dag på rad er pakket inn tåke suser vi 80 kilomenter sørover og ser plutselig skiltene til Paramount’s Great America fornøyelsespark. Dette var i 1994 en park med ambisjoner om å konkurrere med Universal Studios men den klarer det ikke helt. Showene er uramerikanske stress men vann-ridene er gode. Den har også en Days Of Thunder Simulator som fungerer bra og Einar lærer at man ikke skal ta av sikkerhetsbeltet i simulatoren før vi får beskjed. Han slipper med skrekken. Det viser seg at han også slipper høydeskrekken for en stund når vi tester parkens 5 berg og dalbaner. Alle er av god kvalitet, inkludert en splitter ny Batman The Ride. Siden vi besøker parken på en ukedag er køene korte og vi har det ustyrtelig morsomt noen timer når vi for første gang får testet baner hvor både henger under skinna og kjører stående. Alt dette er vanlig i store parker i dag men i 1994 var det heftige saker. Tankene går tilbake til grensa mellom California og Nevada hvor de var i ferd med å bygge en berg og dalbane med startpunkt inne i hotellet. Det går 12 år før jeg er tilbake og tester både den og mange andre berg og dalbaner i statene. Enda en ting jeg ble hekta på i løpet av turen.
Great America parken har kjørt sin egen berg og dalbane siden 1994 og heter nå California’s Great America. En pussig detalj vi var uvitende om i 94 er at vi i Universal Studios besøkte et gjenskapt sett fra Beverly Hills Copp III. En sekvens i den filmen er filmet i Great America.
Seint på kvelden kjører vi inn i San Jose og finner oss som vanlig et rimelig motell
100894 – Vår siste dag i San Francisco er en rolig dag. Vi kjører kabelbanen til Fisherman’s Wharf og skuer mot Alcatraz og Golden Gate. For fjerde dag pakker tåka inn brroen og vi begynner å bli bekymret for at vi aldri vil få se den. Vi tar ut frustrasjonen med å banke en svenske i pinball. Vi ser sjøløvene på Pier 39. De flyttet inn en dag i 1989 rett før et jordskjelv og har aldri reist videre. Sånn går det når man forelsker seg i en by.
Vi tar kabelbanen tilbake til Chinatown og kikker innom City Lights Bookstore som publiserte Allen Ginsberg og andre beatpoeter fra åpningen i 1953. I dag er den et National Historic Landmark og er verdt et besøk.
I North Beach blir det blues i en mørk bar og det er tid for å oppsummere vårt besøk i San Francisco…
As we reached Market north of Mission
and the hippies faded into gray
there and then we made the decision
to walk all the way to Golden Gate
We made a stop at our pool place
and we talked to Mina and Jay
drank some bottles of Corona
then it was time to hit the streets again
“You can stay with me” she offered
“we could party all day long
I could show you all of my treasures”
but it’s getting late
and I have to go home
Where the Orient meets the Broadway
and the poets give in to their lust
I learned the secrets of the great China
a result of money not of trust
Bye, bye to the beaten generation
sunglasses after dark and looking cool
and as we continued on our mission
I wondered if anyone was fooled
“You can stay with me” she offered
“we could party all day long
I could show you all of my treasures”
but it’s getting late
and I have to go home
A freaked out brother in need of money
trying to play the blues on his guitar
he was more talking than singing
to the line waiting for the cable car
Through Marina to Presidio
leaving the Russian Hills behind
I shed a tear for the lost sailors
who came here with the gold in their eyes
Finally the fog revealed the ocean
and I could see the sun going down
a thousand cars passing by us
and from the east came the night so cold
somewhere a ship blew its whistle
and it made me turn around
there I saw the strangest thing happen
San Francisco turning into gold
“You can stay with me” she offered
“we could party all day long
I could show you all of my treasures”
but it’s getting late
and I have to go home
Vi gir ikke opp Haight Asbury, men beina er slitne etter maratonetappen dagen før så vi henter ut bilen og kjører de 5 kilometerne opp dit. Hvor mye har overlevd av hippiedrømmen ?
Haight Asbury eller The Haights besto av sanddyner og gårder fram til 1880 tallet når Golden Gate Park ble anlagt og det ble bygget en kabelbane opp fra downtown. Det ble byens utfluktssted med en liten fornøyelsespark og gressende bison.
Det store jordskjelvet i 1906 ødela det meste av San Francisco. Under depresjonen 1928-1941 ble var The Haights i forfall. Under krigen ble flere av husene bygget om til leiligheter men forfallet og fraflyttingen fortsatte etter krigen ogpå 50 tallet kom det forslag om å jevne bydelen med jorda for å bygge en ny motorvei. Dette skapte store protester og i 1966 ble forslaget endelig nedstemt.
Billig husrom ble magneten som gjorde bydelen til et samlingssted for en ny gryende ungdomskultur. Counter culture, musikk, dop og idealisme og var sentrale elementer i det som ettehvert fikk navnet Hippie-bevegelsen. Anarkistiske samfunn som The Diggers delte ut gratis mat til trengende og bygde gratis klinikker. Store konserter i Golden Gate Park og Fillmore West sammen med lokale band som Grateful Dead, Jefferson Airplane og Big Brother & The Holding Company gjorde San Fransisco til et alternativ til Los Angeles’ Laurel Canyon.
Sommeren 1967, the summer of love, kom rundt 100 000 ungdommer til Haight Asbury.,mange av dem uten penger og uten bosted. Snart var gatene fulle av hjemløse, marijuana ble byttet ut med hardere stoffer og peace and love byttet mot tyverier, ran og vold. Det ble så ille at man holdt en fiktiv begravelse for hippietida og betalte bussbilletten for de som ville reise hjem. Store annonsekampanjer frarådet ungdom fra å reise til byen. Ikke alle fulgte det rådet og forfallet fortsatte det neste tiåret.
I 1994 var bydelen fremdeles i stor grad uavhengige butikker, barer og cafeer. De store kjedene hadde ennå ikke sett potensialet området har som turistfelle.
For oss fremsto det som temmelig slitent med noen få spennende butikker. Det var en opplevelse å se restene av myten Haight Asbury og sporene av 1967. Etter The Haights kjørte vi nordover til Golden Gate Bridge og konstanterte at tåka fremdels lå tjukk som graut rundt den. Som et plaster på såret klarte vi spore opp baren fra to kvelder tilbake….
As the burning sun leaves the sky
there are too many souls out there
prepared to die
they have been set up by some lies
that the world will be a better place
if they make their sacrifice
And the perception of our eyes
tells us what the world is like
but it never
oh no
but it never
tells us why
And they say it is too late
they no longer have the guts
as in 1968
the summer of love is long time past
it was so good it couldn’t last
so it choked on smoking grass
And to make their big contribution
to the great world revolution
education and information
was the key
to their total confusion
I say hippies don’t shake
Another poet has written down
the recipe for peace
make love not war
and they say it is no use
there is nothing we can win
and so much we could lose
All those old hippies at my door
they no longer see
what this is all for
journalists and businessmen
they sold themselves
just like whores
I say hippies don’t shake
Det er mange måter å se en by på. En av de aller beste er å gå byen, og det er nettopp det vi gjør denne dagen. Vi legger igjen kameraer og bilnøkler og legger ut på en 25 kilometer lang halvmaraton gjennom San Francisco. Målet er Haight Asbury. Dit kommer vi ikke.
Vi ser derimot slummen i Tenderloin, utkanten av Japantown og The North Panhandle. Vi når hjørnet på Golden Gate Park uvitende om at vi er bare et par kvartaler fra hippienes hovedkvarter.
Vi fortsetter inn i Golden Gate og ser utstillingene på California Academy Of Sciences før vi fortsetter gjennom parken til bison paddocken, vårt siste møte med bison på turen. Denne gangen beiter de ikke det fri men står i en forholdsvis romslig innhegning.
Golden Gate Park må være en av de flotteste parkene i verden. Rundt 5 kilometer lang strekker den seg fra the Panhandle og hele veien ut til Stillehavet. Denne dagen snur vi litt over halvveis men har du en dag ledig i San Francisco så lei en sykkel og sykle gjennom parken og nordover til broen.
Bilder og info om Golden Gate Park
Vi vandrer tilbake til Nob Hill og forsøker å finne baren fra kvelden før. Det klarer vi ikke.
Denne dagen så vi alt annet enn hva vi planla å se. Det fungerte helt perfekt. Det var denne dagen jeg ble kjent med byen og forelsket meg i San Francisco