Dag 30; Vi sitter på O’Hare og venter på innsjekking til flyene retning Norge. Dagen har gått med til pakking og reise til flyplassen. Men på veien rakk vi en tur i sanddynene i Indiana. Denne nasjonalparken blir garantert første besøk på en annen tur. Resespsjonisten på hotellet i Michigan City ble den lykkelige eier av et par campingstoler, kjølebag og et liggeunderlag men resten av utstyret er med til neste tur.

På denne turen har vi ;

1. Besøkt 24 nasjonalparksteder og 1 verdensarvsted

2. Brukt 3 leiebiler

3. Kjørt 350 mil (30 mil kortere enn Route 66 fra Chicago til Santa Monica)

4. Padlet på 4 fantastiske elver

5. Lært utrolig mye om historie, natur og mennesker

6. Sett drømmestedet til Walt Disney

7. Sett mye flott kunst , spesielt av Monet.

8. Sett at tilfeldigheter kan føre oss til akkurat de stedene vi ikke visste vi lette etter

9. Erfart at det meste som er mistet dukker opp igjen med litt tålmodighet. ( spesielt når man rydder hele bilen og ALLE kofferter og sekker)

10. Alle trenger et hjem og et sted å vende tilbake til

Takk til dere som orket å lese en eller flere av de daglige oppdateringene og takk for tilbakemeldinger underveis.

Vi sees.

Dag 29; Gråværsdag i Illinois. For en gangs skyld regner det hele dagen. Vi gjør uansett unna en lengre kjøreetappe men får en solid dusj når vi tester værgudene og prøver oss på en 7 kilometers tur langs våtmarkene i Indiana. Det er verdt det. Sjelden har vi sett så mange ukjente fuglearter og frosker i løpet av en times tur. En kanin dukker også opp på veien for å spise og bryr seg lite om oss. I morgen blir det en enda lenger etappe.

Dag 28; Springfield er den amerikanske gjennomsnittsbyen. Den vil være moderne men er en reise i fortiden. Forretningsbyggene har flotte fasader men baksiden ser ut som en krigssone og er okkupert av hjemløse om natten. Jernbanelinjen går fremdels midt i byen og en gang i timen deler uendelig lange godstog sentrum i to. Det er restauranter og barer men ingen mennesker. Det er fellesferie og amerikanske sentrum er uansett tomme gater etter arbeidstid. Postkontorer er det mange av, denne byen har 2 i sentrum. Der er arbeidet organisert slik det har vært i 100 år, helmanuelt. Det eneste nye er kortterminalene. Å betale med kort er for øvrig en spennende øvelse for en nordmann. Det er ingen logikk i hvilke kort terminalene godtar så ha alltid med flere kort og kontanter. Vi må ofte forklare ansatte at terminalen nok godtar kortet om vi får taste inn en pinkode. Flere vil da ha likevel ha vår underskrift på kvitteringen .. for sikkerhets skyld. På bensinstasjonen har pumpene kortterminal men her er tradisjonen at man må oppgi postnummer for at kortet blir godkjent , og postnummer har som kjent 5 sifre. De stedene man slipper dette er så få at det er like greit å gå inn og forhåndsbetale. Det trenger ikke være en uting. På en lang kjøretur er det et fint avbrekk å veksle noen ord med de ansatte. På kvelden kjører vi til Abraham Lincolns gravsted. Monumentet er gigantisk og dette er et pilgrimssted for amerikanere. Kun Arlington kirkegård har flere besøk. På vegen ut stopper vi ved krigsmonumentene. De er også pilgrimssteder. Her spiller klokkespillet kontinuerlig for de 12000 amerikanerne som mistet livet i løpet av 14 dager ved Chosin, i den glemte krigen i Korea. Dagen avsluttes på Motorheads Diner Bar & Grill på Route 66. Her dyrkes også fortiden. The Motherroad ble oppretter i 1926 og avviklet i 1985 men den gir fortsatt arbeid til tusener av amerikanere. Ved baren tar vi en prat med gjennomsnittsamerikaneren. En 60 år gammel kar ved navn Lindstrøm. Født av svenske innvandrere, oppvokst i en svensk by i Kansas. Han arbeidet med landbruk og sine første 52 år var han aldri utenfor Kansas. En dag sluttet han i jobben og bestemte seg for å se verden. I snart år har han kjørt USA på kryss og tvers med trailer. Han har vært innom 46 stater og stortrives. Men livet er best når kjøreruta sender han innom familien i Kansas. Den amerikanske drømmen er en søvnig småby i midtvesten hvor tiden står stille mens framtiden kjører forbi.

Dag 27; Vi tar en siste sving sørover og kommer til Route 66 byen Springfield, Illinois. Denne byen var vi innom på vår togreise til St Louis for over 3 uker siden. Den ligger noen timer sør for Chicago og jeg vil tippe mange som kjører Route 66 fra Chicago til Santa Monica har første overnatting her. Jeg har har kjørt rundt 40 prosent av Route 66 men i mindre etapper på roadtripper med andre formål. Det er alt for mye å se til å holde seg på en vei men den er nok et godt alternativ for den første roadtripen man tar i USA …og selvføgelig om man er en nerd etter nostalgi. Vi rekker en liten runde i et sentrum i feriemodus og ser den gamle Capitol bygningen og spiser en utmerket Fajitas på en stor restaurant hvor vi er de eneste gjestene. Mexicansk mat er et godt alternativ på varme dager.… og en Fajitas-salat i Missouri er kanskje det beste måltidet på turen så langt. Mashed potatoes er også et kjærkomment alternativ til fries om en går for amerikansk mat. Vi har også en kjølebag i bilen slik at vi alltid har kald drikke og mat om vi tar en stopp. Den gode gamle rasteplasslunsjen duger også i 2022

Dag 26; En viktig grunn for å utvandre til Amerika var muligheten for å utøve sin kristne tro. Det gir utslag i at det bygget vi ser mest av , i konkurranse med McDonalds, er kirker. Selv små byer kan ha 5-6 kirker. I Minnesota bygget nordmenn flere steder en kirke pr gård. Baptistkirkene kan være store bygg som minner mest om slott eller festninger men de fleste er beskjedne og det viktigste er å fortelle hvilken menighet som tilhører den. Dette burde jo være beviser på religionsfrihet men nettopp religion skaper store splittelser innad i landet. Religion står sterkt i både abortkamp og innvandringspolitikk. Kampen for å sensurere kultur tar heller aldri slutt. Allerede i de tidlige koloniene var det så lav takhøyde for ulike religioner at nye samfunn og stater ble dannet. For eksempel er staten Rhode Island dannet av Roger Williams som flyktet fra religiøs forfølgelse i Boston området rett før den amerikanske revolusjonen. Andre søkte vestover, så lenge det var mulig, for å slippe forfølgelse. Mange måtte flytte på nytt da andre innvandrere kom etter. Etter første verdenskrig tilspisset undertrykkingen av religion seg da Ku Klux Klan som var på høyden av sin utbredelse forfulgte både fargede, europeiske innvandrere og ikke-lutherske samfunn. Når stater som Iowa i tillegg forbød andre språk enn engelsk på offentlige steder (og i telefonsamtaler) var det dårlige kår for både religion og ytringsfrihet. Dette gjorde at mange innvandrere pakket reisekista og dro tilbake til Europa. Noen av de som reiste hjem mente dog at det var alkoholforbudet som var den manglende dråpen i begeret. Det kunne umulig gjelde for nordmenn. På Vesterheim Museum står det svart og hvitt at man i Norge kun drikker øl til jul og på helligdager.

Dag 25; Vi går for en 32 mils transportetappe sørover i Minnesota , over til Iowa, før vi lander Wisconsin. På veien passerer vi nok en gang et Laura Ingalls Wilder museum… denne gangen aV det mer perifere slaget. Vi trenger en pause og punger ut 8 dollar pr pers for å få en 45 minutters monoton tirade av en veldig hjelpsom guide. Det er bare et problem. Laura & Co bodde i den lille byen i bare 3 måneder på seint 1870 tall og det skjedde ingenting interessant her. Men i Bur Oak er de svært stolte over å ha gravd fram skjøtet som viser at familien hadde et mindre vellykket opphold her. I mangel av Ingalls relaterte ting å snakke om fyller guiden på med fakta om gamle gjenstander og eiere av huset som ikke har noe med Ingalls & Co å gjøre… Vi unnskylder oss etterhvert med at The King Of Norway venter på oss på Vesterheim Museum litt lenger sør og løper til bilen. På Vesterheim er det mer morsomt. Kong Olav henger på veggen , slik han har gjort siden 1974 og det er et flott lite folkemuseum som først og fremst viser hva norske emigranter hadde med seg i kista på vei over Atlanteren. ( vi skal alle være glade for at kofferten har tatt over for kisten når vi skal ut å fly…) De fleste i området kommer fra Valdres , Sogn og aller mest fra Telemark. Noen få kom fra Romerike og alle fra Hedmark bosatte seg tydeligvis et annet sted , eller ble trampet ned av bison eller spist av bjørn før de rakk å gjøre seg bemerket. Marie Løkke som utvandret fra Kragerø til Chicago har to fine bilder på veggen og resten av huset er fyllt med møbler, redskaper , rosemaling og håndarbeid fra eller inspirert av Norge. Vi gir vårt bidrag til lokalsamfunnet med å hjelpe damen som arbeider i butikken med å finne ut hvor hennes bestefar kom flyttende fra .. og hva det rare navnet på bygda som bestefar flyttet fra betyr. Det eksotiske navnet betyr «hjemmet ved sjøen og dalen» … jaja .. en god gjerning var det i alle fall

Dag 24; Vi starter dagen med padletur på St Croix med tidvis torden og regnskurer. Dette er den roligste av elvene vi har padlet på turen så kanskje vi må prøve oss lenger opp i elva ved en annen anledning. Etter padlingen må vi en liten tur innom Lindstrøm der Karl Oskar dagene er nettopp er avsluttet. Byen har et lite innvandremuseum og i en liten park er det statue av tre svenske og en tysk innvandrer som var blandt de som grunnla byen. På den andre siden av veien er det en statue av Karl Oskar og Krlstina fra Utvandrer-bøkene, samme statue står i Karlshamn i Sverige. Vilhelm Moberg reiste til Minnesota for å gjøre research til bøkene og i 1949 kom han til Lindstrøm og nabobyen Chisago for å gjøre research. I bøkene bosetter Karl Oskar og Kristina seg ved sjøen Ki-Chi-Saga. Den har nå endret navn til Lake Chisago. Et fun fact her er at når detaljfreaken Jan Troell skulle filme Utvandrarna så fant de ikke et passende sted i dette området. Så ut fra tanken om at det utvandrere ønsker seg aller mest er et sted som hjemmet de kom fra så filmet han det meste av nybyggerlivet i Skåne, Sverige. Utvandrerne er også filmatisert av Erik Poppe og hadde premiere i Sverige i desember 2021. Uten å ha sett den så tviler jeg på at den klarer å matche Jan Troells versjon. Troell er så nær Skandinavisk Terence Mallick som det er mulig å komme, eller omvendt. Det er mye likheter i Utvandrarna (1970) og Mallicks Badlands (1973). @nerd