Dag 12; Vi tar en rolig spasertur i skogen der George Washington Carver som barn fant meningen med livet, selv om alle odds var mot han. I vår travle hverdag bruker vi for lite tid til å reflektere over hva som virkelig betyr noe og hvordan vi kan bidra til at verden blir litt bedre. Vi studerer frosken i dammen, blomstene der skog blir til prærie og ser for oss en liten gutt gjøre små ting som med målrettethet og tålmodighet blir et livsverk… til glede for alle. Vi tenker på hva vårt bidrag til en bedre verden er … har du tenkt på hva som er ditt ?
«There is no shortcut to avhievement. Life requires thorough preparations — veneer isn’t worth anything» – George Washington Carver
Nasjonalpark #181 Fort Scott National Historic Site. Fort Scott ble opprettet i 1842 som forsyningspost mot indianerterritoriene. Den ble etterhvert nedlagt før den igjen ble viktig som forsyningspost og flyktningeleir under borgerkrigen. Tredje og siste akt i fortets historie var som base for å beskytte arbeiderne som bygget jernbanen mot angrep fra landeiere. Underveis vokste den lille præriebyen med samme navn opp rundt fortet. De mest dramatiske årene i fortets historie var i perioden 1861-65 når fortet huset to hoteller , for tilhengere av slaveriet og et for motstandere. Hotellene lå 60 meter fra hverandre front mot front, bokstavelig talt. Konfliktnivået var skyhøyt samtidig som tusenvis av flyktninger kom til fortet når kulden og hungersnøden truet.
Nasjonalpark #180 George Washington Carver National Monument. George Carver ble født som slave i Missouri mot slutten av borgerkrigen. Noen måneder senere ble han, hans bror og hans mor kidnapper og solgt i Arkansas. Moses Carver, som eide familien, betalte 300 dollar for å få guttene tilbake men moren ble aldri funnet. Etter borgerkrigen ble brødrene boende hos familien Carver som lot dem flytte inn i hovedhuset og sørget for at de fikk gå på skole. George likte seg best i skogen og på åkrene der han studerte plantene. Han kom seg gjennom skolen og ble etterhvert oppfordret til å studere. Etter å ha blitt nektet adgang på flere skoler og utsatt for diskriminering der han fikk studere ble han både vitenskapsmann, botaniker og pedagog. Han revolusjonerte jordbruket i USA ved å skrive 44 publikasjoner om hvordan fattige bønder kunne få mer ut av jordsmonnet og finne alternativer til å dyrke bomull. Han ble kalt «The Peanut Man» etter å ha funnet 300 alternative måter å bruke peanøtter på. Han tok aldri ut patent på noen av sine oppfinnelser da han mente det var feil om noen få skulle tjene penger på oppfinnelser hele folket skulle ha glede av. Motivasjonen hans var å gi fattige fargede bønder bedre kår men metodene hans ble adoptert og brukt over hele USA. Etter hans død ble det på gården hvor han ble født opprettet et nasjonalmonument, det første som hedret en farget person og det første som ble dedikert til en person som ikke hadde vært president i USA
Dag 11; Det er lov å være impulsiv på tur så vi forviller oss en tur sørover til Arkansas og ser Pea Ridge NHS. Etterpå blir det middag på Lucy’s Diner. Og da er spørsmålet ; Hvor dyrt er USA blitt med høy dollarkurs og skyhøy inflasjon? Veel … det kommer an på hvor du er. Det er for eksempel nesten 50% prosent høyere bensinpris i Illinois enn i Missouri hvor en liter koster 12 kroner. Hotellrommene i storbyene ligger fort på 2000 kroner pr natt men med litt leting halverte vi den utgiften i Chicago og St Louis. i mindre byer er det enkelt å finne gode hoteller fra rundt 650 kroner. Et middag kan fort komme på rundt 200 kroner på en brukandes restaurant men om en går litt utenfor turistløypa har vi fått middag ned mot hundrelappen. På Lucy’s Diner var det nok mat til to middager for rett over hundrelappen. På en liten diner i St Louis serverte de stor frokost med egg og pølser for 55 kroner (18 dollar for 2x frokost + drikke) men rundt 100 kroner er mer normalt. En øl på tap koster fra 40 – 80 kroner og et glass vin rundt 60 kroner. Turistattraksjoner er atskillig dyrere. Vi droppet et av USA’s beste akvarier da inngangsbilletten var 750 kroner pr pers !!! Nasjonalparkene vi besøker er stort sett gratis i midtvesten og på østkysten men vi har uansett årskort til alle parker i landet for 800 kroner. Reiser man til Grand Canyon eller andre steder o vest er den summen spart inn på besøk i 2 nasjonalparker. Som dere ser av videoen som dokumenterer min manglende kompetanse på bilmerker så måtte vi bytte leiebil på grunn av et hjul som mistet luft litt raskere enn sunnt er. Det fikset damen på Budget bilutleie på 5 minutter og vi fikk bil med høyere standard uten å betale 5 øre. Amerikanere er født med serviceinnstilling printa inn i hjernebarken. Så bra blir det å kjøre en … Hmm .. en annen bil nordover
Nasjonalpark #179 Pea Ridge National Military Park. Seks måneder etter slaget ved Wilson’s Creek ble det tredje og siste slaget i felttoget i vest utkjempet over to dager ved Pea Ridge. Sørstatshæren hadde interne konflikter og begikk flere taktiske feil. 23000 soldater var involvert og 3000 av dem mistet livet. På sørstatenes side kjempet et Cherokee-regiment med 800 menn. Cherokee var en av fem «siviliserte» stammer som tyve år tidligere var drevet bort fra bomullsmarkene i øst. Cherokee var kristne, de var bønder, hadde utviklet et eget alfabet og trykket aviser på sitt eget språk. De mest velstående av dem var plantasjeeiere og holdt slaver. Men når immigrasjonen fra Europa økte så var det ikke plass til dem i øst og USA’s president konfiskerte gårdene deres og sendte dem ut på «The Trail Of Tears» til reservater i The Indian Territory , Oklahoma. Cherokee fortsatte en juridisk kamp for å få tilbake sine landområder i øst men tapte saken i høyesterett. Når borgerkrigen kom var det naturlig for mange av dem å støtte sørstatene i kampen mot deres felles firende i Washington. Ved et skjebnens lune går en gren av The Trail Of Tears forbi huset på bildet der mye av kampene i slaget ble utkjempet.
Dag 10; Man skal aldri undervurdere god timing. Etter å ha sovet ut etter padleturen er vi oppe klokka 0630 og pakker ned telt og er klar for en dag i bilen. 10 minutter etter vi forlater campingplassen åpner himmelen seg for en time skybrudd. Temperaturen faller ned mot 23-24 grader og når sola vender tilbake er lufta atskillig frisk der vi suser avgårde i småkupert bondeland. Friske er også debattene på amerikansk tv etter at høyesterett reverserte Roe Vs Wade og åpnet for at hver enkelt stat kan forby abort. Missouri og Texas er de første statene som innfører dette forbudet som 87 prosent av befolkningen er i mot. Dette er arven etter Donald Trump. Hans viktigste politiske bidrag var å sette inn konservative dommere i høyesterett. Likevel er også 77 prosent aV republikanerne uenige i forbudet som nå antagelig blir innført i 26 av 50 stater. Det store spørsmålet er om denne dommen også åpner for endringer som innskrenker religionsfriheten og homofiles rettigheter. The Land Of The Free er et bakvendtland på mange områder. Rangeren på Wilson’s Creek mener den store politiske splittelsen i Amerika skyldes sårene etter borgerkrigen som fremdeles ikke er leget. Da er det et snev av ironi i at det nok en gang er i grenseterritoriet Missouri konfliktene som vil prege landet i lang tid framover først kommer opp i dagen.
Nasjonalpark #178 Wilson’s Creek National Battlefield. Den amerikanske borgerkrigen blir regnet som en konflikt mellom nord og sør, men det var i grenseterritoriene vest for Mississippi konflikten fikk ulme lenge nok til at krigen ble uunngåelig. Når områder som Missouri og Kansas ønsket å bli opptatt som egne stater i unionen så startet kampen om hvorvidt slaveri skulle være tillatt i den nye staten. Fra 1854 var det opp til den nye staten selv å bestemme dette. Det førte til 5 blodige år som bredte seg fra Kansas og østover inn i Missouri. Alle midler ble brukt ; valgfusk , angrep på gårder og byer … og over 56 politiske drap. De som utøvde volden var frivillige , bander og etterhvert små geriljahærer. Når selve borgerkrigen brøt ut ble det derfor raskt samlet store styrker i Missouri. Den amerikanske hæren besto ved krigens start av bare 17000 soldater men allerede 10 august 1861 slåss 18 000 soldater mot hverandre ved Wilsons Creek i Missouri. Over 700 soldater døde og 1800 ble såret. Sørstatene «vant» slaget men hadde lidd så store tap at de ikke kunne forfølge nordstatshæren. Så selv med nederlag sikret nordstatene at Missouri forble i unionen. Men geriljakrigen i grensestrøkene fortsatte gjennom hele krigen. Og de lovløse grenseterritoriene forble lovløse også etter at krigen var over og ble en tumleplass for blandt annet Frank og Jesse James , Daltongjengen og Bonnie & Clyde
Dag 9 ; Dagens etappe går 24 km nedover Jack’s Fork i kajakk. Vi er ikke alene på elva. Tusenvis av mennesker nyter 39 grader i lufta og 24 grader i elva denne dagen. De kan deles opp i følgende kategorier 1;Familie med partytelt og stoler godt plassert ut i vannet, medbragt er en kjølebag med mat og drikke pr familiemedlem. 2; Familie på «floaters» (baderinger) på vei ned elva. Far styrer, mor skravler , ungene bader og på slep er ekstra floaters med minst en kjølebag med mat og drikke til hver. 3; Vennnegjenger på floater og en floaters med stereoanlegg og øl på slep. ..og pose marijuana til hver. Kategori 4; Voksne mennesker i kano som prøver å være sosiale ved å samarbeide. De angrer hver gang kanoen velter. Og 5; Godt voksne mennesker , som oss , som skal klare alt selv og angrer hver gang kajakken velter. Alle har det gøy det meste av dagen. Vi synes det er litt kjedelig å periodevis padle i kø. Andre erfarer at 4-5 timer med øl , dop og stekende sol kan bli i overkant slitsomt. I alle fall øker antall sjalusidramaer og familiekonflikter jo lenger ned i elva vi kommer. Dyrelivet begrenser seg til en vaskebjørn og noen titalls skilpadder. Vi passerte oppunder 30 små stryk og så et titalls kajakker velte….en av våre egne inkludert. Men vi kom vel fram og alle var enige om det var en fin dag.
Nasjonalpark #177 Ozark National National Scenic Riverways. Først kom pelsjegerne og utryddet bever, bjørn og bison, så kom nybyggerne og fordrev indianerne. Rundt 1900 kom de store tømmerselskapene og hogde ned det meste av skog og rundt 1920 var der klart for å demme opp elvene for å produsere kraft. Heldigvis ble det en folkebevegelse for å redde noen av elvene. 100 år senere renner fortsatt noen av elvene i Ozark fritt og skogen har vokst opp igjen. Bjørnen har kommet tilbake til område og det er satt i gang et prosjekt der Elk, den største amerikanske hjorten, blir reintrodusert. Beveren har nok tøffere kår når elvene på sommeren er fylt av hundrevis av kajakker, kanoer og baderinger men kanskje den har funnet noen små sideelver der den kan bygge i fred og ro
Dag 8; Ferie i krabbegear ; Vi ser kildene der vannet kommer ut av fjellet og lager elver. Vi ser gamle skolehus og møller. Hjorten springer over veien her og der mens kalvene ligger gjemt i gresset i veikanten. En og annen skilpadde har også satt seg fore å krysse veien så det gjelder å følge med. Vel framme på campingen setter vi opp teltet, resten av dagen bruker vi mye tid på gjøre minst mulig
