Dag 5; Michigan er kjent for bilindustri .. og vel .. bilindustri.. og Motown Records. Det er også den eneste staten som har kyst mot hele 4 av de 5 store sjøene. Sjøene (Ontario, Eerie, Huron, Michigan og Superior) rommer hele 20 prosent av verdens ferskvann og har skipsfart som kan måle seg med verdenshavene. En gang hadde staten 250 fyrtårn, 129 står fortsatt. Delstaten består av to halvøyer , den sørlige er mye jordbruksområder mens den nordlige er mer barskog og natur. Langrennssporten står sterkt og det er vanlig med «Ski and Beach» butikker og hoteller. Meeeen…på reklameplakatene langs veiene er det salg av cannabis som dominerer så det kan bli noen langdryge 5-miler i årene framover
Nasjonalpark #214 Sleeping Bear Sand Dunes National Lakeshore strekker seg 56 kilometer langs kysten i nordvestlige Michigan. Stedet har navn fra en Ojibwe-legende om en bjørn med to unger som flyktet fra en skogbrann og ut i sjøen. Ungene druknet mens bjørnen la seg på toppen av sanddynene og ventet på dem. Tidligere hadde en av sand-dynene formen til en sovende bjørn. For å hedre den trofaste bjørnen lagde den store ånden en øy for hver av ungene i sjøen. I dag er den høyeste sanddynen rundt 140 meter og stiger rett opp fra sjøen. Det er mulig å gå fra toppen ned den stupbratte dynen til sjøen men om du ikke klarer gå opp igjen koster en redningsaksjon deg i overkant av 30 000 kroner.
Nasjonalpark #213 1812 krigen ble avgjort med et sjøslag på Lake Eerie ved øya Put-In Bay. Etter år med krig var kampene gått i stå men det var klart at det landet som kontrollerte Lake Eerie ville vinne. Sjøen var viktigste transportvei for forsyninger vestover. Både USA og England bygget krigsskip så raskt de kunne og når Perry sendte flåten sin til Put-In Bay stoppet han i praksis engelskmennenes forsyninger til Detroit. Engelskmennene gikk til angrep og 16 båter braket sammen. Lenge så det ut til at engelskmennene ville vinne men ved hjelp av griseflaks og dyktighet snudde slaget i siste øyeblikk til USA’s fordel. Den engelske flåten ble ødelagt og Detroit ble gitt opp. Etter et siste slag med knusende seier til USA vsr krigen over. Monumentet er til minne både om seieren og at landene noen år senere inngikk en fredsavtale som har gjort at det i over 200 år ikke har vært utstasjonert soldater ved grensa mellom landene
21 juni Dag 4; Tid for ekte roadtrip. Jeg krysser Michigan fra vest til øst på morgenen og koser meg med god gammaldags FM radio. Michigan er atskillig mer kupert enn statene lenger vest og sør uten at det er snakk om mange høydemeter. Det er noen lengre strekker med veiarbeid og jevnlig står det skilt som sier at prisen for å skade (eller drepe) en veiarbeider er 7500 dollar og 15 år fengsel. Alt har sin pris i USA og jeg venter nesten på skiltet som sier du kan få tre for to… Bensinstasjonene tar nå norske bankkort i automaten på pumpene. Det er moderne men samtidig var det mer sjarm i turen inn for å forhåndsbetale og veksle noen ord med den ansatte… så jeg tar en tur inn likevel. I nordlige Ohio er det et enormt våtmarksområde ved Lake Eerie. Et atomkraftverk er en naturlig del av idyllen. Ettermiddagen brukes til en båttur til Put-In Bay. Billetten koster 170 kroner tur retur og øya er et innenlands mini Martha’s Vineyard, kun 1 mil lang og med flere små øyer rundt. En lang dag ender i Toledo, to nasjonalparksteder er besøkt, 1812 krigen er gjennomgått og fordøyet og best av alt … ingenting var planlagt når dagen startet. Det er roadtrip
Nasjonalpark #212 River Raisin National Battlefield Park. I 1812 var England engasjert i Napoleonskrigene og både konfiskerte amerikanske båter for å få tilgang på varer og sjømenn til krigsskipene sine. Samtidig samlet Tecumseh stammene rundt de store sjøene i et stort forbund som ga stor motstand mot den amerikanske hæren. USA mente engelskmennene oppfordret indianerne til krig og erklærte krig mot England i den hensikt å tvinge England ut av Canada. Den krigen startet dårlig. Ved elva Raisin møttes en dårlig forberedt hær fra Ohio en union av engelskmenn og indianere. Kampen gikk over 5 dager. Byen ble nesten utslettet og den amerikanske generalen Winchester ble tatt til fange. Han overga styrkene til britene mot at de sårede fikk hjelp. Den neste morgenen kom rundt 100 indianere og beordret alle sårede til å marsjere til den engelske bastionen i Detroit. De som ikke kunne gå ble drept ved at husene de lå i ble satt fyr på. Av rundt 1000 amerikanske soldater kom bare 34 helskinnet hjem. Britene ga indianerne ordre om massakren og indianerne gjorde det som hevn for den amerikanske hærens strategi med å omringe indianerlandsbyer og drepe hele samfunn. Mest kjent er massakren ved Gnadenhutten i 1782 hvor soldater omringet en landsby , gjorde om 2 av husene til slakterier og bokstavlig talt hogde 90 kvinner og barn i småbiter. Massakren av av soldater førte til stort sinne i usa og strategien mot indianere ble enda hardere. Helt fram til 1890 fortsatte den amerikanske hæren å utslette indianersamfunn. Krigen mot England sluttet et år senere , i mellomtiden hadde engelskmennene rukket å brenne ned det hvite hus.
20 juni. Dag 3 tilbringes i Indiana Dunes National Park #194. I sørenden av Michigan ligger store sand-dyner. Den konstante nordavinden gjør at området har fugler og planter som vanligvis holder til atskillig lenger nord. Indiana ble en stat i 1816 men store områder var ikke utforsket av europeere. I 1822 kom Josep Bailly til området og startet handel med Potawamoc, Sac og Fox nasjonene. Huset hans er bevart. Det er også den svenske Chellberg (Kjellberg) farmen fra 1869 med hus fra rundt 1900. Indianerne tjente godt på pelshandel de første årene etter 1822. De var opprinnelig farmere og bodde i landsbyer hvor de dyrket mais og andre planter men etter hvert som det ble minde bever og vilt måtte de flytte seg over større områder. Samtidig skapte europeerne myten om at stammene var nomader uten fast bosted. Det åpnet for en avtale med indianerne om at landområdene var for alle. Landområder uten eiere ble raskt åpnet europeiske nybyggere og i 1840 var indianerne for det meste fordrevet vestover. De som ikke flyttet frivillig ble jaktet på og drept. De overlevende endte etter mange flyttinger opp i Oklahoma – The Indian territory. Kampen for verne sanddynene startet i 1899, men først i 1916 ble de vernet og i 2019 ble området nasjonalpark. I mellomtiden hadde industri, havner, byer og jernbaner blitt etablert slik at nasjonalparken består mange mindre områder.
19 juni. Dag 2. (del1) USA er kontrastenes land og dagen tar meg gjennom 500 års historie, fra dinosaurer til flyvende nordmenn og til kampen for tilværelsen og mat på bordet. Dagen starter 05:00 med en to timers spasertur i Milennium Park og langs Lake Michigan. Chicago sover. Noen få hjemløse er på beina, en sikkerhetsvakt her og der. Den berømte skulpturen Cloud Gate som sees av tusenvis av turister hver dag kan jeg studere nesten helt alene, kun med selskap av en dame fra Arizona som også er på morgentur med fotoapparatet. Ute ved sjøen kommer dukker joggerne og syklistene opp omtrent samtidig med at fuglene våkner. Alle skal et sted men ingen har det travelt. Så kommer også lyden av bilene og byen er våken. 09:00 er jeg på plass på The Field Museum. Dette er et museum av den gamle sorten, bygget til verdensutstillingen i 1893. Chicago World Fair støvsuget markedet for arkeologiske gjenstander som ble donert til museet, totalt 20 000 gjenstander bare fra amerikas urbefolkning. I dag bidrar dette til en enorm utstilling om kulturer fra Alaska til Patagonia. Museet har en svær samling dinosaur fosiller. Titanosauren som står i hovedhallen (se film) lever opp til navnet. Videre er museet innom hovedtemaer som Afrika , de første europeiske kongene, og døden -livets store mysterium. Det siste temaet er en ufrivillig kobling til hvordan menneskeheten ( og museet) er besatt av død. Dden enorme utstillingen med utstoppede dyr er både imponerende og skremmende. Museet stiller ut alt fra mygg til elefanter og blåhval. Tanken på at det var helt normalt å gjennomsøke kontingenter på jakt etter dyr og mennesker som kunne drepes og stilles ut er skremmende. For 130 år siden var erobring av natur og kontinenter ensbetydende med ødeleggelse og utryddelse … men har verden egentlig gått framover ? Vi hyller fremdeles pakketuristene som klatrer i Himalaya og lukker øynene for søppeldynger og likene som ligger igjen i fjellet. Men tilbake til museet. Her er i det minste en mulighet til å se den utryddede mexicanske grizzlybjørnen. Den siste levende bjørnen ble sett i 1962, selv om den var fredet ble de jaktet ned av ranchere i fjellene langs grensen mot USA. Hadde de visst at grizzlyen 20 år senere ville bli erstattet med narkokarteller så hadde de kanskje latt bjørnene leve. De samme kartellene tjener også store penger på menneskesmugling. Millioner er på vandring fra latin Amerika til USA. I Chicago lever mange av dem i veikryss. Det er foreldre med barn i 1-3 års alderen. Barnet sitter på et teppe eller leker blandt søppel mens foreldrene bytter på å vise fram plakaten som forteller at de er flyktninger og ber om noen hjelp. Ved nesten hver stopp for rødt lys er det noen som ruller ned vinduet og donerer noen dollar. Amerikanerne har fremdeles hjerterom selv om mange av dem kunne trengt pengene selv. Sør for Chicago, på grensen mellom Illinois og Indiana ligner småbyene på krigssoner. Husene er falleferdige , utbrente eller ruiner. Det er kilometer på kilometer med nedlagte butikker og restauranter og det som er åpent er helst bensinstasjoner og spritutsalg. Ved motellet jeg tar inn på har hjemløse grilling i bakgården….mens jeg som turist er her for å se på naturen og historien. Noen dollar legger jeg vel igjen som drypper ned til dem.. Det ble en nasjonalpark i dag også , Pullman National Historic Park som jeg også besøkte i fjor. Og hvor kommer så Norge Ski Club inn i alt dette …
På min vei ut av Chiago tar jeg en avstikker nordover til Fox River Grove. Her ligger den legendariske Norge Ski Club som er en av de eldste og beste klubbene for skihopping i USA. Klubben ble stiftet i 1905 av utvandrede nordmenn. En av de mest berømte er Carl Howelsen fra Asker (1877-1955) også kjent som The Flying Norseman. Howelsen hadde vunnet 5 mila i Holmenkollen 2 ganger men utvandret til USA og bodde de første årene i Chicago. Illinois er flatt men ved Fox River fant nordmennene en bakke de kunne bruke. Skihopping ble en attraksjon og det kom tusener fra Chicago for å se på de flyvende nordmenn. Howelsen ble til slutt engasjert av Barnum & Bailey sirkuset som bygde hoppbakke i sirkusteltet mens Howelsen hoppet over elefanter….. Ved anlegget treffer jeg presidenten i klubben Scott Smitt og pensjonisten Ed. De er opptatt med å rydde på området. De forteller at det ikke er mange med norske aner igjen i klubben men den er USA’s beste klubb for skihopp og hadde 3 deltagere med i Beijing OL i 2022. Scott har selv hoppet World Cup i årene 1984-87 og har en 19 plass som beste resultat men deltagelse i Holmenkollen er kanskje høydepunktet i karrieren. Ed har nøyd seg med å dømme hopp i en del år men til gjengjeld har han «norsk» kone med familie fra Oslo og Drøbak. Han har også vært i Norge mange ganger og vet godt hvor Hamar og Vikingeskipet er. Det er ingen hoppere i bakken for de er på treningsleir på Lillehammer. Fra Lillehammer kommer også treneren i klubben siden landslagene til USA og Norge samarbeider siden 2022 har samarbeidet. Det er 99 år siden USA vant OL-gull i hoppbakken men de er optimister siden de er fornøyd med samarbeidet og fordi både Lake Placid og Iron Mountain nå satser på hopp. Carl Howelsen reiste etterhvert til Colorado og grunnla skimiljøet i Steamboat Springs (Ski Town USA). Men til slutt endte han opp i tilbake i Norge. Han skulle besøke foreldrene men endte opp med å gifte seg. Han fortsatte å hoppe på ski til han var 71 år.
Dag 1- 18-06-23: Sweet Home Chicago. Jambandet på Kreti & Pleti var profetiske når de spilte Sweet Home Chicago i går kveld, for etter en hektisk inngang på helgen med musikkfest og 60 års lag så sitter jeg på Millers Pub og nyter en Revolution Pils med egg lemon soup. I Amerika er det farsdag og noen ganger må fedre feire seg selv også. Turen startet for 19 timer siden og har forløpt uten problemer, om vi ser bort fra min ufrivillige deltagelse i det svenske rekordforsøket på treig sikkerhetskontroll på Arlanda. Til gjengjeld fikk jeg en treseter for meg selv over Atlanteren og snorket meg elegant gjennom 9 timer. Nå blir det noen timer i den eneste storbyen som er på sjekklista på denne turen. I fjor sommer sluttet turen med et besøk i Indiana Dunes National Park og løfte om å starte neste tur der. I mellomtiden har det vært en tur til New York men nu venter de store sjøene og prærien.
