The Fine Art Of Restarting Your Brain

Dag 2. 18.06.22. Vi er oppe klokken 0500 og går for en liten morgentur til Lake Michigan for å se på soloppgangen. Chicago Skyline er slett ikke så verst å se på så turen varer etterhvert hele fire timer, frokost inkludert før vi er tilbake på hotellet for en siesta kl 0900. .. og her hopper vi over til dagboken fra turen;

Trafikkuhell er sjeldent på mine roadtrips. Vi er foreløpig fotgjengere på denne turen men i løpet av et par timer opplevde vi samme kryss to store bilhavarier med tilhørende kaos , roadrage og politipatruljer … på tredje forsøk ble vi vitne til en solid kollisjon hvor heldigvis alle involverte kom ut av kjøretøyene på egen hånd.
Ellers ble det mye impresjonisme og Cezanne, Renoir, Manet og Monet på kunstmuseet. Rothko , Pollock , Hockney , Hopper, Woods, Lichtenstein og Warhol er heller ikke feil Et par nordmenn var også utstilt. 24 grader i dag og ryktene sier dette blir den kjøligste dagen på turen…

Gateway To The West

Det er 17 juni 2022 og vi er i gang med en ny roadtrip. Denne gangen går turen til midtvesten. Vi starter i Chicago og fortsetter med tog til St Louis før det blir 3,5 uke med roadtrip.

Flyturen gikk via Heathrow, London og gikk overraskende greit. Vi merket lite til kaoset på Heathrow bortsett fra at en koffert ble igjen den der noen dager før den kom etter til Chicago. I Chicago ble det lokaltoget fra O’Hare flyplassen og inn til The Loop. Det var lett å finne fram men toget er forholdsvis langsomt. Vel framm på The Loop var det kun en kort spasertur til Congress Plaza Hotel med front ut mot parken og Lake Michigan.

Som vanlig er kroppen tung etter en lang flyreise så vi nøyde oss med en spasertur bort til sjøen og et par glass i restauranten på hotellet før det var kveld

Rendevouz At The Magic Kingdom

211109 Leiebilprisene i USA gikk rett til himmels under pandemien. For å unngå konkurs solgte mange firmaer unna bilflåten. Vi har funnet rimelig billeie rett ved LAX så for for første gang på 22 roadtrips blir første overnatting på flyplassen. Fordelen med det er at vi kan slappe av med litt snacks og drikke i baren kort tid etter landing.

Det ble mye styr for å sjekke at alle tillatelser var i orden på Gardermoen og i Helsinki, men sikkerhetskontrollen inn i USA gikk unna på 2 minutter. Derfor er det litt sjokk å bli nektet plass i hotellbaren før gyldig pass og coronapass er vist fram. Nyhetene sa det skulle være strengt på dette i California men det var bare i denne baren , i Universal Studio og en annen bar de spurte etter coronapass.

Vi starter dagen med en 7 minutters gåtur til Denny’s og inntar frokosten der. Det er varmt i luften, biltrafikken er i ferd med å ta seg opp kl 0700 og det er bare deilig å være klar for veien igjen. Etter litt roting med å finne ut hvilket hotell som er lokasjon for vår bilutleier og et bilbytte etter å ha fått bil med punktert forhjul (husk å allid ta en runde rundt bilen før du kjører avgårde) så er vi endelig på veien

Vi kjører østover på I105 og etter en liten time er vi framme ved hoteller i Anaheim. Det er fremdeles noen billige hoteller med ok standard rett utenfor Disneyland. Klokka er allrede over 10 når vi kommer oss inn porten. Heldigvis er det ikke alt for mange gjester og køene er overkommelige. Høydepunker i Disneyland er som vanlig Jungle Cruise, Pirates Of The Caribbean og Haunted Mansion, pur nostalgi. Dessverre er Indiana Jones under oppussing og Matterhorn Bobsleds har for lange køer, men vi får med oss Milennium Falcon Smugglers Run i Star Wars delen av Disneyland. Ellers er det alltid ok å holde tempoet nede og nyte parken. Etter en lunsj med någo attåt på restaurantgaten mellom parkene blir det noen timer i Disneys California Adventure. Soarin California er alltid like morsom. Radiator Spring Racers er en god blanding av kjente figurer og fart. The Incredicoaster får avslutte dagen. Dette er en eneste store berg og dalbanen i Disneyland og den er veldig behagelig uten krappe svinger. Eneste minus er at vi ikke får med oss Rise Of The Resistance da vi ikke har forstått hvordan man booker tid men det skal vi fikse neste dag.

Kjørerute 091121

Back in business

081121 Etter 22 lange måneder er vi endelig tilbake i The Promised Land. Jeg har gamblet på at USA ville åpne grensene sine i november og har forskjøvet sommerferien. Pandemien er langt fra over og det er mye å holde orden på, både for innreise og regler, i USA. Reisen går via Helsinki til Los Angeles og denne gangen er planen å holde seg i den sørlige delen av California. Her er huskeliste før tur

  • 1. Pass,
  • 2. ESTA
  • 3. Vaksine-attest
  • 4. Flybilletter
  • 5. Leiebil (stor prisøkning etter COVID-19)
  • 6. COVID-19 sporimgsinfo til Los Angeles by
  • 7. Testtresultat – Max 72 timer før første fly letter
  • 8. Booke de mest nødvendige hotellene
  • 9. Billetter til guidede turer
  • 10. Billetter og reservere datoer for Disneyland ( må gjøres på forhånd)

Vi stresset litt med reglene for testing og siden det var første dag grensa var åpen så dobbeltsjekket vi praktisering av reglene i løpet av vår lange transfer i Helsinki. Til slutt viste det seg at turens største prøvelse var at Finn-Air hadde rotet bort bestillingen av koffert til flyet. Det sørget for en stresset start på Gardermoen men etter det gikk reisen greit. 7 timer i Helsinki er lenge, selv i hyggelig selskap. Med litt forsinkelse før avgang ble det 12,5 timer på flyet til LA. Grensekontrollen i LA var som normalt mye venting men to nordmenn med papirene i orden slapp gjennom på 3 minutter når det endelig var vår tur. Det var definitivt dages positive overraskelse. For en gangs skyld hadde vi booket hotell på flyplassen og vi var lykkelige for det når vi etter 25 timer på reise rakk en liten tur i hotellbaren før det var god natt…. Men det er godt å være tilbake

End Credits

The Great Buffalo hunt varte fra 18.7.94 – 15.8.94

Den var innom California,Nevada, Arizona,Utah,Colorado,Sør Dakota, Wyoming, Montana og Idaho

Det ble kjørt cirka 9000 kilometer

Vi besøker nasjonalparkene 1. Lake Mead 2. Grand Canyon 3. Mesa Verde 4. Black Canyon Of The Gunnyson (park fra 1999), 5. Curecanti NRA 6. Wind Cave 7. Mount Rushmore 8.Yellowstone 9. San Francisco Maritim.

Alle bilder og video er tatt av Einar Opsahl og Thore Ottershagen,bortsett fra hvis annet er oppgitt eller bildet er en link til siden hvor bildet er hentet fra.

Sangtekster er stort sett skrevet rett etter turen med et par unntak

A Girl Named Catherine          - aug 1994
And Justice For All                      - nov 1994
Deserts                                              - Jul 1994
Yellowhorse                                    - feb 1995
You Were The One                     - Sep 1994
Monument  V                                 - Nov 1994
Trust                                                    - Nov 1994
Black Hills                                        - Aug 1994
Gardiner Montana                     - Dec 1994
JFK                                                      - Jul   1993
Henry Is My Man                        - Oct 1994
Fog On The Bay                            - Jun 2011
San Francisco                                 - Sep 1994
Pacific                                                 - Sep  1994

Alle sanger av Thore Ottershagen med unntak for Trust som er skrevet av Einar Opsahl og Thore Otteshagen

Bruk av tekster eller bilder fra The Great Buffalo Hunt må avtales med Thore Ottershagen

t

Pacific 150894

Did you tell me the truth down at the beach
when you said the moon is too far out to reach
why did you cry and call me a beast 
when we just could go downtown to a priest

It's getting late but that's ok
maybe we should stay for another day
we could live at night and sleep the day away
will you at least consider to stay
with me 

So many moons and just one sun
so many places and nowhere to run
whatever happened to the fun
we have become somewhat stunned

And you know we can’t change it all
buried in sand apart from it all
the summer has gone and this is the fall
will you at least consider to make the call
to me

byen er ørkenen er byen er havet er byen er ørkenen er savn

My HomeTown

140594 – Alt henger sammen. Vi starter dagen med å besøke The Winchester Mystery House i San Jose. Et forunderlig byggverk bygget av kona til William Winchester, mannen som konstruerte Winchester rifla som drepte flere indianere og bison enn noe annet våpen. På sine gamle dager ble hun paranoid og mente hun ble hjemsøkt av gjenferdene til de drepte indianerne. Hun burde kanskje vært bekymret for å bli trampet ned av en hvit spøkelsesbison også..

Det nærmer seg slutten på turen og vi kjører nordover vår nye hjemby Sam Francisco i håp om å få se Golden Gate broen før vi reiser hjem. Amerika har selvfølgelig spart dette høydepunktet for oss. Når vi kommer til broen åpenbarer den seg i all sin prakt. Solen senker seg sakte mot Stillehavet. Her slutter det ville vesten. Vi er bokstavelig talt ved The Last Frontier.

finally the fog revealed the ocean
and i could see the sun going down
a thousand cars passing by us
and from the east the wind so cold

Ute på broen sier vi lite. Vi stirrer ut over Stillehavet og vet at vår roadtrip snart er over. Vi har sett den amerikanske drømmen og vi har sett skyggene som henger over bakgater og smug. Vi har møtt outsiderne, drømmerne, eventyrerne, spøkelsene av tusen indianere. Et sted der ute beiter fremdeles bison på prærien mens lyden av vogntog skramler i det fjerne.

somewhere a ship blew its whistle
and it made me turn around
then the strangest thing happened
San Francisco turning into gold

Badet i sollyset som seiler inn over bølgene blir virkelig byen til gull, Mens solen blir borte i havet reiser vi på en siste tur. Vi kjører gjennom Presidio og Marina til Fisherman’s Wharf. Når vi kommer til Boradway synger Bruce Springsteen om «My Hometown» og vi vet at vi har fått en ny hjemby, en by vi kanskje aldri får se igjen

you could stay with me she offered
we could party all night long 
but it was getting late 
and I have to go home 

The Secret OF The Roadtrip

Vi har funnet en siste severdighet, redwoodskogen, men tømmermennene vi hyret inn kvelden før arbeider overtid. De er såpass slitsomme at vi bommer totalt på retnngen . Vi ser steder vi aldri vil få vite hvor er men etter et par burgere og en cola som unektelig smaker Southern Comfort finner vi til slutt tilbake til San Jose. Vi studerer kartet og himmelretningene og snart er vi på småveier i Santa Cruz Mountains. Ekte roadtrippere gir aldri opp, de tilpasser seg.

Utsikt mot San Jose

Det er alltid en mektig opplevelse rundt hjørnet for den som er nysgjerrig. Denne gangen belønnes vi med en høytidsstund blandt disse tause kjempene som sto her hundrevis av år før spanske misjonærer kom fra Mexico.

Redwood og Sequioa er verdens største trær og dekket fram til siste halvdel av 1800 tallet store områder i California. Så startet snauhogsten og samtidig som bisonen forsvant fra prærien så ble 95% av Redwood skogen hogget ned. Etter jordskjelvet i San Francisco i 1906 ble titusener av primitive hytter for hjemløse bygget av Redwood-trær. I dag er det endringer i klimaet som er den største trusselen mot disse kjempene som overlever vinter, jordskjelv og brann. Men kjempene har en svakhet. Det er avhengig av et bestemt klima og klimaet i California endrer seg raskt.

Big Basin Redwood State Park, Santa Cruz Mountains

Senere kjører ned til kystbyen Santa Cruz men på en fredag kveld er hotellene fullbooket, og slitne ser vi lengselfullt mot boardwalken med den klassiske tre berg og dalbanen før vi kjører over fjellet tilbake til San Jose.

Jeg avslutter kvelden med å bli stoppet av Highway Patrol for å kjøre på rødt lys. Litt stressa stopper jeg bilen uten å stoppe motoren og det blir full pakke med blålys, lyskaster og "keep your hands where I can see them" Heldigvis har vi returbillett til Norge om to dager og politimannen lar nåde gå for rett og dropper boten.

Tømmermennene har ennå ikke tatt kvelden når vi til applaus fra motellets gjester svinger inn på samme motell vi forlot 11 timer tidligere.

Dette er roadtripens hemmelighet. Du kan avslutte dagen der du startet den men likevel være et helt annet sted.

Southern Comfort

120894 Siden vi allerede har sett alt vi hadde på sjekklista for turen , og mere til, unner vi oss en rolig dag i San Jose. Det blir en spasertur rundt i byen og en tur på loppemarked for å kjøpe en ekstra bag til hjemturen. Jeg har sikret meg to små suvernirer fra turen men, en stein sprengt ut av Crazy Horse monumentet i Black Hills og en liten flaske gullstøv. Det er i det hele tatt sjelden jeg kjøper suvernirer på turer, det blir heller noen bøker, plater eller filmer om jeg kommer over noe interessant. På denne turen var The Complete Hitch Hikers Guide To The Galaxy og Admiral Thrawn trilogien fra det som nå er Star Wars Legends noe av det som ble tilbake over Atlanteren. Begge bokseriene er for øvrig blandt det beste som er skrevet av Science Fiction.

Ulempen med en rolig dag er at man rekker å legge store planer. Planen denne dagen inkluderte et par six-packs med Budweiser og en flaske Southern Comfort. Etter vorspielet ble det et måltid på en kinesisk restaurant og en helaften med biljard på den lokale garasjebaren. Det er noen sorte hull i hukommelsen for den kvelden men jeg husker leteaksjonene etter biljardkuler ute på gaten. Biljardferdighetene var like dårlige i San Jose som i Yellowstone.

San Jose Fleamarket

Det var nok denne dagen det gikk opp for oss at vi snart var i mål med en fabelaktig tur uten uhell eller forviklingar. Kombiner det med alkohol så har du et storslagent fyrverkeri

Fremdeles når jeg smaker Souther Comfort befinner jeg meg øyeblikkelig i under en mørk himmel i Monument Valley med lydløse lyn på alle kanter eller blandt støyende tømmermenn i San Jose..

Life Is A Roller Coaster

Det skal være gode grunner for å forlate en by man forelsker seg i. En av dem kan være at det ene rimelige hotellet kun hadde en ikke alt for bred dobbeltseng. Kanskje er vi også litt rastløse etter å ha tilbragt hele 4 netter på samme sted. Uansett er det på tide å hente bilen ut av parkeringsgarasjen og nyte de siste dagene av vår roadtrip. Utfordringen er at vi ikke har flere planer så vi må improvisere.

Paramount’s Great America

Etter å ha konstantert at Golden Gate for 5 dag på rad er pakket inn tåke suser vi 80 kilomenter sørover og ser plutselig skiltene til Paramount’s Great America fornøyelsespark. Dette var i 1994 en park med ambisjoner om å konkurrere med Universal Studios men den klarer det ikke helt. Showene er uramerikanske stress men vann-ridene er gode. Den har også en Days Of Thunder Simulator som fungerer bra og Einar lærer at man ikke skal ta av sikkerhetsbeltet i simulatoren før vi får beskjed. Han slipper med skrekken. Det viser seg at han også slipper høydeskrekken for en stund når vi tester parkens 5 berg og dalbaner. Alle er av god kvalitet, inkludert en splitter ny Batman The Ride. Siden vi besøker parken på en ukedag er køene korte og vi har det ustyrtelig morsomt noen timer når vi for første gang får testet baner hvor både henger under skinna og kjører stående. Alt dette er vanlig i store parker i dag men i 1994 var det heftige saker. Tankene går tilbake til grensa mellom California og Nevada hvor de var i ferd med å bygge en berg og dalbane med startpunkt inne i hotellet. Det går 12 år før jeg er tilbake og tester både den og mange andre berg og dalbaner i statene. Enda en ting jeg ble hekta på i løpet av turen.

Den store attraksjonen i Paramount’s Great America 1994

Great America parken har kjørt sin egen berg og dalbane siden 1994 og heter nå California’s Great America. En pussig detalj vi var uvitende om i 94 er at vi i Universal Studios besøkte et gjenskapt sett fra Beverly Hills Copp III. En sekvens i den filmen er filmet i Great America.

Seint på kvelden kjører vi inn i San Jose og finner oss som vanlig et rimelig motell

roadtrip usa reise america