Stikkordarkiv: amerika

VoiCE OF AMerica

I 27 strake timer er vi på reise gjennom Yellowstone, videre sørover til Utah så vestover til Nevada. Når solen lyser opp landskapet passerer vi saltsjøen, Salt Lake City. FM radioen er vår guide inn i et av amerikas mørke hjørner.

På vei ned fra Mesa Verde med konspirasjonsradio som soundtrack

Helt fra Grand Canyon har radiostasjonene vært dominert av konservative talk shows. Russ Limbaugh og Alex Jones er i starten av sine karrierer og uten å vite det lytter vi til starten på de høyrevridde konspirajonsradionettverkene som var med på å gi Donald Trump nøkkelen til det hvite hus.

I 1994 har en annen nyvalgt presiden nylig flyttet inn på Pennsylvania Avenue. Bill Clinton, og ikke minst Hillary, er hovedmålet for konspirasjonsteorier og hat 24 timer i døgnet, 7 dager i uka.

Whitewater-gate med gamle eiendomshandler var gjennomgangstemaet i disse showene. Flere ble dømt som følge av etterfoskningen men det ble ikke konkludert med at Clintons hadde gjort noe straffbart. Det er verdt å merke seg at spesialetterforskeren som ble oppnevnt het Kenneth Starr. Etterforskningen endte til slutt med avsløringen av Bill Clintons senere (1995)forhold til Monica Lewinsky og riksrett. Kenneth Starr‘s senere karriere har blandt annet inkludert å være forsvarer for Jeffrey Eppstein (2007) og Donald Trump i riksrettssaken i 2020.

I 1994 handler konspirasjonsteoriene mye om spekulasjoner rundt selvmordet til en ansatt i det hvite hus og at dette er et drap og en cover up aksjon fordi han visste for mye.

Når Hillary Clinton seiler opp som storfavoritt til presidentvalget i 2016 blomstrer dette hatet opp igjen. Etter hackingen av emailene til John Podesta følger konspirasjonsteoretiskerne opp med Pizzagate, påstandene om at emailene inneholder hemmelige budskap som linker demokrater til menneskehandler og barneporno. Det åpner for outsideren Donald Trump. Mange velgere stemmer ikke for Trump, de stemmer mot Hillary.

For oss er radioshowene usmakelig underholdning og vi kan skifte kanal og høre rock and roll og country når det måtte passe oss. For andre blir underholdningen en sannhet som ikke kan bestrides.

Dette er også amerika

Kjørerute Odgen – Reno 888 kilometer

JFK (Ottershagen)

Who pulled the trigger on JFK
in Dallas, Texas?
what if the real killer got away
protected by the CIA?
Would that change the world
we know today
oh, America
A secret has been kept to this day
from the newborn
in the USA

For being governed by criminals
for the last sixty years
live to see the punishment
and to wipe away your tears

who pulled the trigger on JFK
and made him fade away?
So many lies
hidden away
and it’s threatening you
to this day
You inherit a burden heavy
perhaps too heavy, for you
and it is breaking up your union
oh, America

For being governed by criminals
for the last 60 years
live to see the punishment
and to wipe away your tears

Who pulled the trigger on JFK
in Dallas, Texas?

Wonderland

Klokka 0900 stabler vi tømmermennene inn i bilen og kjører inn naturens wonderland. Det er vanskelig å beskrive verdens første nasjonalpark. Den har de varme kildene, spektakulære landskap og et utrolig rikt dyreliv. Yellowstone ble kartlagt i andre halvdel av 1800-tallet, men allerede 50 år senere var nasjonalparken som et postkort uten liv. Rovdyrene var utryddet, det fantes kun 15-20 bison og grunntanken var at naturen skulle oppleves uten forstyrrende dyr. Heldigvis endret oppfattelsen av hva en nasjonalpark seg. Det ble startet programmer for å avle opp levedyktige bisonflokker, elk og bjørner fikk vandre fritt tilbake til parken og noen måneder etter vårt besøk ble ulven reintrodusert i Yellowstone. Både bestanden av ulv og bison er omstridt men det er ikke lenger noen som ønsker å utrydde artene. De er fredet innenfor nasjonalparkens grenser og fritt vilt på utsiden.

Vi kjører en klassisk turistrute gjennom parken fra nord mot sør og ut i vest og er overbegeistret. Likevel har vi sett skremmende lite av området.

Jeg reiser tilbake i 2015 og 2017 og telter midt i Yellowstone. Likevel har jeg sett veldig lite av dette området. I 94 burde vi absolutt blitt en dag eller to lenger men hotellene i West Yellowstone er fulle og vi er slitne etter utskeielsene kvelden før.

The day after…

På impuls kjenner vi California kalle og vi begir oss ut på turens siste lange kjørestrekning. I nattemørket forlater vi paradiset og kjører direkte til Reno med kun en liten sovepause i Ogden på morgenkvisten.

Kjørerute Gardiner – Ogden 446 miles

Gardiner,montana

Vi spiser sen frokost i Billings før vi kjører 2,5 time vestover til Gardiner, den nordlige porten til Yellowstone. Det er kjølig og nedbøren kommer delvis som snø på vei sørover opp langs Yellowstone River.

Billings,Montana 1994

Vi setter raskt opp teltet og snart rusler vi en kilometer til et lite sentrum helt på grensen til nasjonalparken. Vi får i oss litt mat, vi tester biljarden med mindre hell … men snart er vi involvert i en helaften med en gjeng sesongarbeidere fra rundtomkring i USA som tilbringer sommeren med å arbeide på hotellene , som turguider og bartendere. På kveldene er de bosatt på den lokale baren og på fridager er de i fjellene. Stemningen er god, ølet er billig og en søt lukt preger det røykfyllte lokalet.

The Hangover in Gardiner,Montana. Vi forsøker å lokalisere baren hvor vi tilbragte foregående kveld. Det er 2 hus å velge blandt. Vi er usikre på hvilket som er rett alternativ.

Dagen etter finner vi en lapp med adressen til en av dem. Som de kjente musikerne vi er så har vi lovet å skrive en sang om kvelden og sende til dem. Det gjør vi noen uker etter vi kommer hjem.

Gardiner Montana (Ottershagen)

In Gardiner Montana
we stopped to get some sleep
the paradise valley
should offer us some peace
and we tried to eat some food
and we tried to shoot some pool
but neither of the things
we did any good


Hey you I heard you
shoot that ball down to the floor
Hey you I heard you
do it once more

So instead we started talking
to Sheryl and Tom
they both had left their cities
and made this place their home
working at the motels
cleaning up the beds
the weekends in the mountains
with freedom in their heads


Hey bartender bring me
another of them Black Dogs
Hey Dave is that you
all wrapped up in fog

They spend their days working
and spend their nights in bars
the winters in hot springs
taking warm baths
and I am just a tourist
I come from far away
but you say you’ll take me with you
and offer me to stay


Hey you all, you gave me
was a hangover in Yellowstone
tomorrow I’ll be somewhere else
and drink my beer alone

I 2017, 23 år senere besøker jeg på ny Gardiner og klarer å lokalisere baren. Biljardrommet står presis slik det var i 1994. Jeg må umddelbart ringe Einar og mimre litt. I 2020 brenner halve byen ned og alle bevis blir ødelagt…

Kjørerute Billings – Gardiner

Crazy horse

31.07.94 – Halvveis. Vi starter dagen med evighetsprosjektet Crazy Horse Memorial. I 1994 har arbeidene med dette monumentet pågått i 46 år. Crazy Horse var en av lederne under slaget ved Little Big Horn i 1876. Året etter overga han seg til den amerikanske hæren og ble stukket ned og drept av en soldat i en militærleir i Nebraska. I 1890 skulle Sitting Bull lide samme skjebne. Bare en død indianer var en god indianer. Selv ikke de kristne, de fredlige eller de slagne er det plass til «the land of the free».

Vi fortsetter til Mount Rushmore hvor presidentene Washington,Jefferson, Lincoln og Roosevelt er hugget inn i det hellige fjellet. Store presidenter alle fire. Alle fire var presidenter under den systematiske nedslaktingen av amerikas urbefolkning.

Vi tenker at hele Black Hills er et monument over 450 års folkemord og undertrykking. 23 år senere besøker jeg Black Hills på nytt og ser stedet med mildere øyne. Det er mange gode tanker bak Crazy Horse monumentet og amerikanere er blitt flinkere til å ta vare på indianernes del av historien.

Vi avslutter besøket i Black Hill med en tur innom Deadwood, byen som ble grunnlagt under gullrushet og som har blitt en nostalgisk turistby med gamblinglisens. Vi kjører opp til Boot Hill, kirkegården og finner graven til Wild Bill Hickock, speider under borgerkrigen, vestens raskeste revolvermann, sheriff i Abilene og Dodge City. . og kanskje en morder. I 1876 ble han skutt bakfra mens han spilte sin daglige poker. Det ville vesten, hvor heltene dør først

Wild Bill ligger ved siden av Calamity Jane på Mount Moriah kirkegården. Legenden sier hjertet til Crazy Horse ble begravd ved en ukjent liten elv kalt Wounded Knee.

influensa, røde hunder,massakrer,sprit,sand creek,gull,winchester-rifle,reservater,dødsmarsjer,internatskoler,traktater,kanoner mot teepeer, snikmordere,union pacific,sølv, piggtråd, rettferdighet, wounded knee.. døden har mange navn.

Byen er ørkenen , ørkenen er byen

Vi ender opp i den lille byen Spearfish og nok en gang utsetter vi det verste til i morgen..

Kjørerute Wheels Wind – Spearfish

Tatanka

Vi er kommet til Black Hills, Lakotaenes hellige fjell. En gang levde apachene her, men på 1700 tallet ble de fotrengt sørover, så kom kiowa, cherokee og crow før de ble fordrevet sørover. I 1868 fikk Lakota området til evig tid i fredstraktaten som ble inngått på Fort Laramie

Tatanka

De ble lovet at disse åsene var deres til evig tid. Det løftet ble holdt til det ble funnet gull her i 1874. Den amerikanske hæren med General Custer forsøkte å holde gullgravere, nybyggere og lykkejegere ute men til ingen nytte.

Bison, prarie dogs, pronghorns

Tatanka – amerikansk bison levde for 300 år siden over det meste av dagens USA og prærien i Canada. For 160 år siden fantes fremdeles flokker på 1 million dyr. Så startet nedslaktingen. Om indianerne ikke kunne slås i krigføring så kunne de sultes i hjel. I løpet av 30 år forsvant flokkene. Kun noen titalls dyr overlevde i dyrehager og på gårder. I dag kan flokker av bison beite fritt på steder som Black Hills og Yellowstone men den største flokken , i Yellowstone, teller bare rundt 1000 dyr.

På alle turer er det none øyeblikk som definerer turen, veikrysset ved Disneyland, varmen i Valley Of Fire, det første synet av Grand Canyon, uværet ved Monument Valley. Dette er nok et slikt øyeblikk. Noen timer er vi nesten i det virkelige ville vesten. Møtet med bison er stort for oss begge . Vi blir fort revet ut av idyllen når vi må ut av parken for å campe. Lakotaene hellige fjell er nå golfbaner, casinoer og feriehoteller for den amerikanske hvite middelklassen. Vi ender til slutt på Wheels Wind camping som ligger på sletta hvor Custer og hans menn campet i 1874.

Eieren av camping viser stolt fram at han er den lykkelige eier av en av Custers pistoler. Vi tenner leirbål,lager kveldsmat og underholder øvrige gjester med noen sanger av The Dalesmen. Vi sparer det verste til i morgen

Kjørerute Casper – Custer

Black Hills (Ottershagen)

I just came here this morning
crossed the great plains last night
had a little night meal in Cheyenne
now the hills are revealing to my eyes

I am not concerned with religion
but the history of this land
I just had to be a witness
to the things I can’t understand

Betrayed by the gold
the Sioux lost the black hills
if I’d been there with them
I would shoot to kill

They made parks for the buffalo
to preserve an illusion of the old west
and they made faces of the mountains
to prove the white man is the best

There is no Sioux up in the hills
a sacred place, where he cannot be
and to fulfill the humiliation
they named the state park after
his biggest enemy

Betrayed by the gold
the Sioux lost the black hills
if I’d been there with them
I would shoot to kill

There’s be no casinos
nor golf courses
no fat tourist riding
Indian horses
pretending to be
one of Custer’s men
if they had the chance
they would do it again
if they had the chance
they would do it again
and again

The way West

Hviledag i Casper Wyoming.

I 1939 filmet John Ford «Stagecoach» i Monument Valley og gjorde de røde mesaene på grensen mellom Arizona og Utah til det erketypiske westernlandskapet. Over 50 filmer er spilt inn i dette området og for mange er landskapet det første de tenker på når de tenker på det ville vesten. Så vant er vi med dette bildet av det ville vesten at få reagerer på at når Marty McFly i «Tilbake Til Fremtiden 3» forflytter seg 100 år tilbake i tid fra Hill Valley,California så er westernversjonen av byen plassert i utkanten av Monument Valley.

Monument Valley 1994

I virkeligheten er det ville vesten begrenset til perioden 1865 – 1890. Selv om store områder vest for Mississippi ble en del av USA etter Louisiana traktaten i 1803 og de folkevandringen over prærien til California og Oregon skjøt fart med gullrushet i 1848 var prærien og Rocky Mountains ubebodde områder. Under borgerkrigen, 1861 – 1865, var det stillstand i krigføringen mot indianerne og mange steder var nybyggere avhengige av indianere for å overleve. Vi ser for oss vogntogene sakte rulle over prærien men mange gikk til California til fots.. og mange gikk tilbake over prærien når de hadde tjent nok penger eller drømmen om rikdom var knust.

Petrified Forest 2019

Det ville vesten strekker seg grovt sett fra St Louis til California og fra Canada til Mexico. Apachene kontollerte opererte i sørvest, lakota på prærien nord og i mellom vandret Kiowa, Cheyenne, Cherokee, Crow og andre stammer etter bisonflokkene. De fleste av de legendariske westernbyene oppsto langs jernbanen som knutepunkt for kvegdrift (Abilene, Dodge City) eller etter funn av gull og sølv (Virginia City, Deadwood, Rapid City, Tombstone, Silverton )

Et annt begrep som bruke er The American Frontier. Dette begrepet overlapper ofte med det ville vesten men strekker seg tidsmessig helt tilbake til kolonitiden, kryssingen av Appalachiene, Daniel Booone og David Crockett. Etterhvert som indianerne ble utryddet og fordrevet til reservater og landet var erobret hele veien til stillehavet ble Alaska med sine gullrush The Last Frontier. Begge begrepene handler like mye om tid som sted, og alt er relativt. Indianerkrigene stoppet ikke i 1890. De lovløse ble ikke bort etter Wild Bill Hickock død, undertrykkingen, tvangsfordrivelsene… alt fortsetter den dag i dag.

New Mexico 2019

Jo mer jeg leser om dette så ser jeg at hele historien må sees under ett. Fra den første kolonien i 1642 og helt fram til protestene mot rørledningen i Standing Rock reservatet i 2016 og videre…

Alt henger sammen med alt

Ørkenen er byen , byen er ørkenen

The Continental Divide

Vi unner oss noen timer ved the Royal Gorge før vi reiser videre. Dette er nok en Canyon men med en twist. Det er bygget hengebru og gondolbane over den og det er litt karuseller for barn. Einar har høydeskrekk men lar seg overtale til å krysse hengebroen. I 1994 var dette verdens høyeste hengebru med 291 meter ned til elva. I bunnen kan vi se raftingflåter seile ned strykene. Gondolbanen går enda høyere over elven. Vi overlever.

Etter en uke med mektige opplevelser er det behagelig å bruke noen timer i denne parken. I 2012 brenner hele fornøyelsesparken ned men siden det er sparsomt med slike attraksjoner i fjellene er den bygget opp igjen allerede året etter.

På ettermiddagen kjører vi innom nok en gullgraverby, Cripple Creek. På byens Casino klarer vi å vinne akkurat nok til en bedre middag. Det blir også tid til en telefon til hjemlandet. What ? Ingen mobiltelefon sier du.. å nei , her går det i postkort og en og annen telefonsamtale.

Mot kvelden suser vi ut av fjellene og ut på prærien. Det blir en kort stopp i Denver før vi setter kurs mot Cheyenne,Wyoming. Der er det Frontier Days og alle hotellene er fulle. Hviledagen blir lang likevel. Ved soloppgang kjører vi småveier på prærien, lytter til Monty Python sketsjer på radioen og studerer Pronghorns. Først i 9 tiden får vi booket oss inn på et hotell i utkanten av Casper,Wyoming og er klar for en ekte hviledag.

Canon City – Casper

Mesa VErde

For de fleste er Colorado Rocky Mountains og prærie, men i statens sørvestlige hjørne ligger et annet Colorado, tidskapselen Mesa Verde. I grenselandet mellom ørken og mektige fjell ligger et fjellplatå hvor tiden har stått stille i 650 år. Det var hit «the ancient ones», «ancient pueblos» eller «anasaziene» flyttet etter å ha drevet jordbruk på ørkenslettene. De tidligste tegn etter mennesker i dette fjellplatået er 9500 år gamle. De er vandrere, farmere og bor i hytter og hull i bakken. For 1600 år siden starter en periode på nesten 1000 år hvor kulturen endrer seg drastisk. Det bygges hus i fjellvegger. Husene blir til byer. Det oppstår religion og vitenskap. De har god kontroll på solen og månen slik at de vet når de skal plante korn og mais. De lager solur av vinduer slik at de vet nøyaktig når de passerer vintersolhverv. Dype canyons gir naturlig forsvar mot fiender og de har varslingssystemer som gjør at de kan advare byer kilometre unna på sekunder om inntrengere blir observert.

En gang rundt år 1350 forsvinner de. Noen tror de flyktet på grunn av krig, andre at det var langvarig tørke som gjorde at de forlot fjellene. Rester av folket spres fra Arizona og New Mexico til Mexico. I 500 år står klippebyene bevart og urørt. Ute-folket som flytter inn i området har stor respekt for fjellet og byene.

Vi er historikere og arkeologer noen timer og følger sporene gjennom fjellet. Vi er i ferd med å lære at selv forvunne indianerstammer kan bli fraranet sitt land og sin arv. Spanske ekspedisjoner er innom området på 1770 tallet og gir fjellet navn, men det er først 100 år senere at de hvite inntrengerne oppdager den arkelogiske skatten i fjellet. I 20 år blir fjellet systematisk vandalisert og plyndret av skattejegere, farmere,cowboyer og arkeologer. Golv og vegger slås i stykker, Tak blir brukt til fakler og bål. Kjeramikkk og pilspisser selges eller eksporteres til fjerne land. Sverige er blant de som forsyner seg og en samlig havner til slutt på nasjonalmuseet i Finland. Først i 2019 blir man enige om å returnere mange av gjenstandene.

Vår lærdom denne dagen er at vi vet mindre enn vi trodde om dette mektige landskapet og folket som har levd her i tusener av år.

Grand Canyon – Monument Valley – Mesa Verde … vi har funnet et annet vesten. Et vesten vi ikke kan se på postkortene, i westernfilmene eller lese om i cowboylitteraturen. Men handlingen og slutten er den samme

Indianerne forsvinner og de hvite inntrengerne tømmer området for vilt og verdigjenstander

Ørkenen blir byen , byen blir ørkenen … men den som lytter godt kan fremdels høre Kokopelli, fløytespilleren,spille sangene for skyggene som vandrer over fjellet i sene kveldstimer

Kokopelli er tegnet i utallige petroglypher. Her er han til høyre i bildet, gjenskapt av kunstnere der han spiller utenfor museet i Monticello,Utah

26.7.94 Cortz – Mesa Verde – Silverton

desert Talks

Vi er ferdige med sivilisasjonen. De massive inntrykkene fra amerikas underholdningmaskiner, glitter, plastikk,illusjoner og nederlag gjør at vi flykter nordover. Fra The Strip og forbi Downtown er det kilometre med slitne moteller med adult movies på rommet. Liquor-shops og kapeller, synd og frelse side om side. Her bor arbeiderne som holder maskinen i gang, her bor de profesjonelle gamblerne, de avhengige, de lovløse og de fortapte. Her finnes ingen ekte drømmer og hver oase er en illusjon. Byen er en ørken og ørkenen er byen.

Vi følger Interstate 15 nordover til paiutenes land. De lever av å selge fyrverkeri men et noen miles unna har naturen laget sitt eget fyrverkeri. I Valley Of Fire bryter den rødglødende Aztec sandsteinen seg opp av sanden. Det er goldt, det er brennende hete, det er magisk. Her finner vi de første sporene av et mystisk folk vi kommer til å følge den neste uka. Petroglypher risset inn i sandsteinen vitner om at for 1000 år siden levde det et annet folk her. Et folk som forsvant 150 år før Columbus «oppdaget» amerika. Et folk som over 500 år gikk fra å bo i huler til å bygge små hus i fjellsidene. De flyttet østover og bygget byer og utviklet avanserte kalendere. Etter en tørke flyttet de sørover i Arizona og bygget byer på ørkenslettene med drenering og vannningsanlegg med tusener av innbyggere .. og så .. en gang rundt år 1350 forsvant de. The Ancient Ones, eller Anazasi som andre kalte dem. Hvordan utvikler en kultur seg så raskt i denne barske naturen og hvor ble den av?

Petroglypher i Valley Of Fire State Park

Valley Of Fire lever opp til navnet. Det er 45 grader men vi er lykkelige over at roadtripen er tilbake på rett spor. Vi besøker The Lost City Museum i den lille byen Overton og spiser T-bone steak med hippier på den lokale baren Utenfor sheriffkontoret står en tanks. Alltid beredt! Så kjører vi sørover langs Lake Mead rett øst for Las Vegas hvor vi tar turens eneste bad. Uten å vite det så har jeg også besøkt min første enhet i USA’s nasjonalparksystem. Vi har fokus på Grand Canyon og Yellowstone men Lake Mead National Recreation Area ble opprettet i 1964 og er en av 423 enheter. Mer om det senere.

I 1994 gikk fortsatt veien fra Nevada til Arizona over Hoover-dammen. Vi beundrer det imponerende byggverket som sikrer strøm til California og Nevada men som samtidig er en katastrofe for plante og dyreliv nedover elven. Minst 96 mennesker døde under byggingen. Vi stiller klokken en time tilbake, krysser grensen og trykker gassen i bånn.

Deserts (Ottershagen)

In deserts we wander
in deserts we die
in deserts we’re searching
for the things we pass by
in deserts we’re thirsty
but have to stay dry
in deserts we’re falling
learning to fly

In deserts we’re working
at least we do try
in deserts we’re dreaming
of touching the sky
in deserts we’re feeding
our children and wives
in deserts we’re living
our miserable lives..

Kjørerute 22.7.94 Las Vegas – Valley Of Fire – Seligman

Leaving Las Vegas

Vi våkner i Mojave-ørken og har en morgenprat med tyske turister på vei til å se sine helter Sigfried og Roy. I 1994 har de rundet 50 år og er på høyden av sin karriere som Las Vegas magikere med tigere som en viktig del av showet. Det er fremdeles 7 år til tigeren vennskaplig prøver å bite hodet av Roy og 26 år til han dør av covid-19.

Vi spiser frokost Tiffany’s langs I15 utenfor Victorville. Amerikansk Diner på sitt beste, speilegg, bacon, poteter… alt du trenger for anstrengende dag i … bilen… Vi følger Route 66 til Barstow og fyller opp bilen med vann og Coca Cola. Det er 40+ varmegrader og fremdeles noen timer til varmen virkelig slår inn

Route 66, Barstow

Tidlig på ettermiddagen suser vi inn i byggeplassen Las Vegas hvor de siste restene av mafiaen er i ferd med å bli presset ut. Investorer prøver å gjenskape Sin City som ferieparadis for familier. Det bygges berg og dalbaner i hoteller og innendørs fornøyelsesparker. Men hovedinntekten er fortsatt gambling og 21 års aldersgrensen i casinoene gjør at familevennlige Las Vegas med årene forfaller. Snart gir også USA rettighetene til gambling til indianerstammer som kompensasjon for 400 års folkemord. Nevada mister gamblingmonopolet og vondt blir verre med finanskrisa i 2008. Sin City bruker 10 år på å gjenskape seg selv, denne gang som Disneyland for voksne. Gambling er nå solgt inn i vår kultur som tegn på velstand og lykke. Avdankede idrettsutøvere og realitystjerner forteller ungdommen at poker er så kult du ikke har levd et liv uten å ha donert en del av lønna til gamblinggigantene. På 70 tallet reiste vanlige folk til Las Vegas i håp om vinne en formue. I 2021 reiser vi dit for å vise at vi har råd til å tape en formue.

I 1994 er pyramidecasinoet Luxor akkurat ferdig bygget. Byene Henderson og Las Vegas har ennå ikke smeltet sammen og de store Wynn-casinoene eksisterer fremdeles bare på tegnebrettet. Vi ender opp på Aztec Inn ved siden av betongramma til det som senere blir Stratosphere Tower og går for italiensk restaurant og low budget gambling med gratis øl. For 5 dollar kan vi gamble en time og drikke så mye vi orker. Det gjør vi ! Vi besøker noen av de store casinoene hvor afroamerikaneres fremste oppgave fremdeles er å vente stivpyntet på toalettet for å tilby hvite gjester skopuss eller et ekstra håndklede. Vi har joggesko og flagrende skjorter og vår Vegas underholdning er ikke showgirls men en paranoid finne som med en panters årvåkenhet vokter sin enarmede banditt, overbevist om at han har knekket koden på når automaten vil gi ham jackpot. Ut på natten snubler vi tilbake til hotellet. I grøftekantene sover middelaldrende menn i smoking mens sirener høres uavbrutt. Morgenen etter bidrar ekte norske tømmermenn til at det er lett å velge bort Las Vegas og flykte ut i ørkenen. Vi sverger å aldri vende tilbake.

12 år senere besøker jeg nok en gang i Vegas. Med årene har det blitt flere besøk og mitt syn på byen har endret seg. Mitt Las Vegas er en oase hvor jeg hviler ut etter uker i ørkenen, hvor jeg kan sove lenge og spise luksuriøse frokoster i stedet for brødskive i bilen. Men av nostalgi har jeg holdt på vanen med forsiktig gambling i bytte mot gratis alkohol, men la meg presisere .. bare på grunn av nostalgien og minnene fra 1994…

Kjørerute 21.07.1994

Link til 22.07.94 – Ørkenvandringer