Stikkordarkiv: ferie

2023 - The Old Homestead, NPS - steder

Indana Dunes National Park

Legg igjen en kommentar

20 juni. Dag 3 tilbringes i Indiana Dunes National Park #194. I sørenden av Michigan ligger store sand-dyner. Den konstante nordavinden gjør at området har fugler og planter som vanligvis holder til atskillig lenger nord. Indiana ble en stat i 1816 men store områder var ikke utforsket av europeere. I 1822 kom Josep Bailly til området og startet handel med Potawamoc, Sac og Fox nasjonene. Huset hans er bevart. Det er også den svenske Chellberg (Kjellberg) farmen fra 1869 med hus fra rundt 1900. Indianerne tjente godt på pelshandel de første årene etter 1822. De var opprinnelig farmere og bodde i landsbyer hvor de dyrket mais og andre planter men etter hvert som det ble minde bever og vilt måtte de flytte seg over større områder. Samtidig skapte europeerne myten om at stammene var nomader uten fast bosted. Det åpnet for en avtale med indianerne om at landområdene var for alle. Landområder uten eiere ble raskt åpnet europeiske nybyggere og i 1840 var indianerne for det meste fordrevet vestover. De som ikke flyttet frivillig ble jaktet på og drept. De overlevende endte etter mange flyttinger opp i Oklahoma – The Indian territory. Kampen for verne sanddynene startet i 1899, men først i 1916 ble de vernet og i 2019 ble området nasjonalpark. I mellomtiden hadde industri, havner, byer og jernbaner blitt etablert slik at nasjonalparken består mange mindre områder.

1994 - The Great Buffalo Hunt

Wonderland

Legg igjen en kommentar

Klokka 0900 stabler vi tømmermennene inn i bilen og kjører inn naturens wonderland. Det er vanskelig å beskrive verdens første nasjonalpark. Den har de varme kildene, spektakulære landskap og et utrolig rikt dyreliv. Yellowstone ble kartlagt i andre halvdel av 1800-tallet, men allerede 50 år senere var nasjonalparken som et postkort uten liv. Rovdyrene var utryddet, det fantes kun 15-20 bison og grunntanken var at naturen skulle oppleves uten forstyrrende dyr. Heldigvis endret oppfattelsen av hva en nasjonalpark seg. Det ble startet programmer for å avle opp levedyktige bisonflokker, elk og bjørner fikk vandre fritt tilbake til parken og noen måneder etter vårt besøk ble ulven reintrodusert i Yellowstone. Både bestanden av ulv og bison er omstridt men det er ikke lenger noen som ønsker å utrydde artene. De er fredet innenfor nasjonalparkens grenser og fritt vilt på utsiden.

Vi kjører en klassisk turistrute gjennom parken fra nord mot sør og ut i vest og er overbegeistret. Likevel har vi sett skremmende lite av området.

Jeg reiser tilbake i 2015 og 2017 og telter midt i Yellowstone. Likevel har jeg sett veldig lite av dette området. I 94 burde vi absolutt blitt en dag eller to lenger men hotellene i West Yellowstone er fulle og vi er slitne etter utskeielsene kvelden før.

The day after…

På impuls kjenner vi California kalle og vi begir oss ut på turens siste lange kjørestrekning. I nattemørket forlater vi paradiset og kjører direkte til Reno med kun en liten sovepause i Ogden på morgenkvisten.

Kjørerute Gardiner – Ogden 446 miles

1994 - The Great Buffalo Hunt

Gardiner,montana

Legg igjen en kommentar

Vi spiser sen frokost i Billings før vi kjører 2,5 time vestover til Gardiner, den nordlige porten til Yellowstone. Det er kjølig og nedbøren kommer delvis som snø på vei sørover opp langs Yellowstone River.

Billings,Montana 1994

Vi setter raskt opp teltet og snart rusler vi en kilometer til et lite sentrum helt på grensen til nasjonalparken. Vi får i oss litt mat, vi tester biljarden med mindre hell … men snart er vi involvert i en helaften med en gjeng sesongarbeidere fra rundtomkring i USA som tilbringer sommeren med å arbeide på hotellene , som turguider og bartendere. På kveldene er de bosatt på den lokale baren og på fridager er de i fjellene. Stemningen er god, ølet er billig og en søt lukt preger det røykfyllte lokalet.

The Hangover in Gardiner,Montana. Vi forsøker å lokalisere baren hvor vi tilbragte foregående kveld. Det er 2 hus å velge blandt. Vi er usikre på hvilket som er rett alternativ.

Dagen etter finner vi en lapp med adressen til en av dem. Som de kjente musikerne vi er så har vi lovet å skrive en sang om kvelden og sende til dem. Det gjør vi noen uker etter vi kommer hjem.

Gardiner Montana (Ottershagen)

In Gardiner Montana
we stopped to get some sleep
the paradise valley
should offer us some peace
and we tried to eat some food
and we tried to shoot some pool
but neither of the things
we did any good


Hey you I heard you
shoot that ball down to the floor
Hey you I heard you
do it once more

So instead we started talking
to Sheryl and Tom
they both had left their cities
and made this place their home
working at the motels
cleaning up the beds
the weekends in the mountains
with freedom in their heads


Hey bartender bring me
another of them Black Dogs
Hey Dave is that you
all wrapped up in fog

They spend their days working
and spend their nights in bars
the winters in hot springs
taking warm baths
and I am just a tourist
I come from far away
but you say you’ll take me with you
and offer me to stay


Hey you all, you gave me
was a hangover in Yellowstone
tomorrow I’ll be somewhere else
and drink my beer alone

I 2017, 23 år senere besøker jeg på ny Gardiner og klarer å lokalisere baren. Biljardrommet står presis slik det var i 1994. Jeg må umddelbart ringe Einar og mimre litt. I 2020 brenner halve byen ned og alle bevis blir ødelagt…

Kjørerute Billings – Gardiner

1994 - The Great Buffalo Hunt

The Continental Divide

Legg igjen en kommentar

Vi unner oss noen timer ved the Royal Gorge før vi reiser videre. Dette er nok en Canyon men med en twist. Det er bygget hengebru og gondolbane over den og det er litt karuseller for barn. Einar har høydeskrekk men lar seg overtale til å krysse hengebroen. I 1994 var dette verdens høyeste hengebru med 291 meter ned til elva. I bunnen kan vi se raftingflåter seile ned strykene. Gondolbanen går enda høyere over elven. Vi overlever.

Etter en uke med mektige opplevelser er det behagelig å bruke noen timer i denne parken. I 2012 brenner hele fornøyelsesparken ned men siden det er sparsomt med slike attraksjoner i fjellene er den bygget opp igjen allerede året etter.

På ettermiddagen kjører vi innom nok en gullgraverby, Cripple Creek. På byens Casino klarer vi å vinne akkurat nok til en bedre middag. Det blir også tid til en telefon til hjemlandet. What ? Ingen mobiltelefon sier du.. å nei , her går det i postkort og en og annen telefonsamtale.

Mot kvelden suser vi ut av fjellene og ut på prærien. Det blir en kort stopp i Denver før vi setter kurs mot Cheyenne,Wyoming. Der er det Frontier Days og alle hotellene er fulle. Hviledagen blir lang likevel. Ved soloppgang kjører vi småveier på prærien, lytter til Monty Python sketsjer på radioen og studerer Pronghorns. Først i 9 tiden får vi booket oss inn på et hotell i utkanten av Casper,Wyoming og er klar for en ekte hviledag.

Canon City – Casper

1994 - The Great Buffalo Hunt

desert Talks

Legg igjen en kommentar

Vi er ferdige med sivilisasjonen. De massive inntrykkene fra amerikas underholdningmaskiner, glitter, plastikk,illusjoner og nederlag gjør at vi flykter nordover. Fra The Strip og forbi Downtown er det kilometre med slitne moteller med adult movies på rommet. Liquor-shops og kapeller, synd og frelse side om side. Her bor arbeiderne som holder maskinen i gang, her bor de profesjonelle gamblerne, de avhengige, de lovløse og de fortapte. Her finnes ingen ekte drømmer og hver oase er en illusjon. Byen er en ørken og ørkenen er byen.

Vi følger Interstate 15 nordover til paiutenes land. De lever av å selge fyrverkeri men et noen miles unna har naturen laget sitt eget fyrverkeri. I Valley Of Fire bryter den rødglødende Aztec sandsteinen seg opp av sanden. Det er goldt, det er brennende hete, det er magisk. Her finner vi de første sporene av et mystisk folk vi kommer til å følge den neste uka. Petroglypher risset inn i sandsteinen vitner om at for 1000 år siden levde det et annet folk her. Et folk som forsvant 150 år før Columbus «oppdaget» amerika. Et folk som over 500 år gikk fra å bo i huler til å bygge små hus i fjellsidene. De flyttet østover og bygget byer og utviklet avanserte kalendere. Etter en tørke flyttet de sørover i Arizona og bygget byer på ørkenslettene med drenering og vannningsanlegg med tusener av innbyggere .. og så .. en gang rundt år 1350 forsvant de. The Ancient Ones, eller Anazasi som andre kalte dem. Hvordan utvikler en kultur seg så raskt i denne barske naturen og hvor ble den av?

Petroglypher i Valley Of Fire State Park

Valley Of Fire lever opp til navnet. Det er 45 grader men vi er lykkelige over at roadtripen er tilbake på rett spor. Vi besøker The Lost City Museum i den lille byen Overton og spiser T-bone steak med hippier på den lokale baren Utenfor sheriffkontoret står en tanks. Alltid beredt! Så kjører vi sørover langs Lake Mead rett øst for Las Vegas hvor vi tar turens eneste bad. Uten å vite det så har jeg også besøkt min første enhet i USA’s nasjonalparksystem. Vi har fokus på Grand Canyon og Yellowstone men Lake Mead National Recreation Area ble opprettet i 1964 og er en av 423 enheter. Mer om det senere.

I 1994 gikk fortsatt veien fra Nevada til Arizona over Hoover-dammen. Vi beundrer det imponerende byggverket som sikrer strøm til California og Nevada men som samtidig er en katastrofe for plante og dyreliv nedover elven. Minst 96 mennesker døde under byggingen. Vi stiller klokken en time tilbake, krysser grensen og trykker gassen i bånn.

Deserts (Ottershagen)

In deserts we wander
in deserts we die
in deserts we’re searching
for the things we pass by
in deserts we’re thirsty
but have to stay dry
in deserts we’re falling
learning to fly

In deserts we’re working
at least we do try
in deserts we’re dreaming
of touching the sky
in deserts we’re feeding
our children and wives
in deserts we’re living
our miserable lives..

Kjørerute 22.7.94 Las Vegas – Valley Of Fire – Seligman

1994 - The Great Buffalo Hunt

Leaving Las Vegas

Legg igjen en kommentar

Vi våkner i Mojave-ørken og har en morgenprat med tyske turister på vei til å se sine helter Sigfried og Roy. I 1994 har de rundet 50 år og er på høyden av sin karriere som Las Vegas magikere med tigere som en viktig del av showet. Det er fremdeles 7 år til tigeren vennskaplig prøver å bite hodet av Roy og 26 år til han dør av covid-19.

Vi spiser frokost Tiffany’s langs I15 utenfor Victorville. Amerikansk Diner på sitt beste, speilegg, bacon, poteter… alt du trenger for anstrengende dag i … bilen… Vi følger Route 66 til Barstow og fyller opp bilen med vann og Coca Cola. Det er 40+ varmegrader og fremdeles noen timer til varmen virkelig slår inn

Route 66, Barstow

Tidlig på ettermiddagen suser vi inn i byggeplassen Las Vegas hvor de siste restene av mafiaen er i ferd med å bli presset ut. Investorer prøver å gjenskape Sin City som ferieparadis for familier. Det bygges berg og dalbaner i hoteller og innendørs fornøyelsesparker. Men hovedinntekten er fortsatt gambling og 21 års aldersgrensen i casinoene gjør at familevennlige Las Vegas med årene forfaller. Snart gir også USA rettighetene til gambling til indianerstammer som kompensasjon for 400 års folkemord. Nevada mister gamblingmonopolet og vondt blir verre med finanskrisa i 2008. Sin City bruker 10 år på å gjenskape seg selv, denne gang som Disneyland for voksne. Gambling er nå solgt inn i vår kultur som tegn på velstand og lykke. Avdankede idrettsutøvere og realitystjerner forteller ungdommen at poker er så kult du ikke har levd et liv uten å ha donert en del av lønna til gamblinggigantene. På 70 tallet reiste vanlige folk til Las Vegas i håp om vinne en formue. I 2021 reiser vi dit for å vise at vi har råd til å tape en formue.

I 1994 er pyramidecasinoet Luxor akkurat ferdig bygget. Byene Henderson og Las Vegas har ennå ikke smeltet sammen og de store Wynn-casinoene eksisterer fremdeles bare på tegnebrettet. Vi ender opp på Aztec Inn ved siden av betongramma til det som senere blir Stratosphere Tower og går for italiensk restaurant og low budget gambling med gratis øl. For 5 dollar kan vi gamble en time og drikke så mye vi orker. Det gjør vi ! Vi besøker noen av de store casinoene hvor afroamerikaneres fremste oppgave fremdeles er å vente stivpyntet på toalettet for å tilby hvite gjester skopuss eller et ekstra håndklede. Vi har joggesko og flagrende skjorter og vår Vegas underholdning er ikke showgirls men en paranoid finne som med en panters årvåkenhet vokter sin enarmede banditt, overbevist om at han har knekket koden på når automaten vil gi ham jackpot. Ut på natten snubler vi tilbake til hotellet. I grøftekantene sover middelaldrende menn i smoking mens sirener høres uavbrutt. Morgenen etter bidrar ekte norske tømmermenn til at det er lett å velge bort Las Vegas og flykte ut i ørkenen. Vi sverger å aldri vende tilbake.

12 år senere besøker jeg nok en gang i Vegas. Med årene har det blitt flere besøk og mitt syn på byen har endret seg. Mitt Las Vegas er en oase hvor jeg hviler ut etter uker i ørkenen, hvor jeg kan sove lenge og spise luksuriøse frokoster i stedet for brødskive i bilen. Men av nostalgi har jeg holdt på vanen med forsiktig gambling i bytte mot gratis alkohol, men la meg presisere .. bare på grunn av nostalgien og minnene fra 1994…

Kjørerute 21.07.1994

Link til 22.07.94 – Ørkenvandringer

Roadtrips - forberedelser

Tips før turen

Legg igjen en kommentar

Jeg var på min første roadtrip i USA i 1994. De siste 10 årene har jeg vært der minst 1 gang pr år og i september reiser jeg på min tur nummer 20. Den lengste turen varte 30 dager. Jeg anbefaler minimum 14 dager for en tur. God planlegging er også viktig. Her er noen tips en kan tenke på før en reiser

Mojave National Preserve, California 2015
  1. Hva er viktigst å oppleve på turen ? Det kan være selve kjøreturen, en nasjonalpark, en by eller en fornøyelsespark. Du kan gjerne ha flere ting du vil oppleve men sørg for at du har nok tid til det som er viktigst for deg.
  2. Overnatting. Lukushoteller, billige hoteller , campingbil eller telt. Alt har sine fordeler og ulemper. De flotteste hotellene ligger gjerne avskjermet fra lokale restauranter og butikker. Campingbil gir stor frihet men kan være slitsomt å ha som transportmiddel. Telt er best om man har natur på toppen av prioteringslista. Personlig liker jeg en blanding av telt, billige hoteller og litt luksus når jeg har en hviledag.
  3. Rundtur eller kjøre fra A til B. Klassiske kjørestrekninger som Route 66 inviterer til å kjøre f.eks Chicago – Los Angeles. For å unngå unødvendige tillegg i leieprisen kan en rundtur ofte være en god løsning. I California, Nevada og Arizona kan du hente og levere på ulike steder uten tillegg i leieprisen.
  4. Biltype. Cabriolet høres forlokkende ut men prisen er høy og mange har angret når temperaturen runder 35 varmegrader. Skal du ut i naturen er det greit å ha en bil som tåler litt terreng. På langturer på motorveiene så er komfort gull verdt. Om en er flere til å dele på billeia kan en premium bil ofte være en billig investering. Husk at noen steder får du med god timing oppgradert til bedre bilklasse helt gratis, for eksempel på flyplassen i Orlando er de ofte glad for å «bli kvitt» de større bilene som tar opp plass.
  5. Reisefølge. Det er fint å være flere på tur men invester litt tid på å undersøke dere har de samme forvetningene til turen. Om dere har litt ulike ønsker for turen så lag en kjøreplan der alle får sitt. Alle klarer å være med på andre sine opplevelser om de vet at de får sitt førstevalg dagen etter.