Stikkordarkiv: leiebil

On The Road Again

21 juni Dag 4; Tid for ekte roadtrip. Jeg krysser Michigan fra vest til øst på morgenen og koser meg med god gammaldags FM radio. Michigan er atskillig mer kupert enn statene lenger vest og sør uten at det er snakk om mange høydemeter. Det er noen lengre strekker med veiarbeid og jevnlig står det skilt som sier at prisen for å skade (eller drepe) en veiarbeider er 7500 dollar og 15 år fengsel. Alt har sin pris i USA og jeg venter nesten på skiltet som sier du kan få tre for to… Bensinstasjonene tar nå norske bankkort i automaten på pumpene. Det er moderne men samtidig var det mer sjarm i turen inn for å forhåndsbetale og veksle noen ord med den ansatte… så jeg tar en tur inn likevel. I nordlige Ohio er det et enormt våtmarksområde ved Lake Eerie. Et atomkraftverk er en naturlig del av idyllen. Ettermiddagen brukes til en båttur til Put-In Bay. Billetten koster 170 kroner tur retur og øya er et innenlands mini Martha’s Vineyard, kun 1 mil lang og med flere små øyer rundt. En lang dag ender i Toledo, to nasjonalparksteder er besøkt, 1812 krigen er gjennomgått og fordøyet og best av alt … ingenting var planlagt når dagen startet. Det er roadtrip

Indana Dunes National Park

20 juni. Dag 3 tilbringes i Indiana Dunes National Park #194. I sørenden av Michigan ligger store sand-dyner. Den konstante nordavinden gjør at området har fugler og planter som vanligvis holder til atskillig lenger nord. Indiana ble en stat i 1816 men store områder var ikke utforsket av europeere. I 1822 kom Josep Bailly til området og startet handel med Potawamoc, Sac og Fox nasjonene. Huset hans er bevart. Det er også den svenske Chellberg (Kjellberg) farmen fra 1869 med hus fra rundt 1900. Indianerne tjente godt på pelshandel de første årene etter 1822. De var opprinnelig farmere og bodde i landsbyer hvor de dyrket mais og andre planter men etter hvert som det ble minde bever og vilt måtte de flytte seg over større områder. Samtidig skapte europeerne myten om at stammene var nomader uten fast bosted. Det åpnet for en avtale med indianerne om at landområdene var for alle. Landområder uten eiere ble raskt åpnet europeiske nybyggere og i 1840 var indianerne for det meste fordrevet vestover. De som ikke flyttet frivillig ble jaktet på og drept. De overlevende endte etter mange flyttinger opp i Oklahoma – The Indian territory. Kampen for verne sanddynene startet i 1899, men først i 1916 ble de vernet og i 2019 ble området nasjonalpark. I mellomtiden hadde industri, havner, byer og jernbaner blitt etablert slik at nasjonalparken består mange mindre områder.

The Secret OF The Roadtrip

Vi har funnet en siste severdighet, redwoodskogen, men tømmermennene vi hyret inn kvelden før arbeider overtid. De er såpass slitsomme at vi bommer totalt på retnngen . Vi ser steder vi aldri vil få vite hvor er men etter et par burgere og en cola som unektelig smaker Southern Comfort finner vi til slutt tilbake til San Jose. Vi studerer kartet og himmelretningene og snart er vi på småveier i Santa Cruz Mountains. Ekte roadtrippere gir aldri opp, de tilpasser seg.

Utsikt mot San Jose

Det er alltid en mektig opplevelse rundt hjørnet for den som er nysgjerrig. Denne gangen belønnes vi med en høytidsstund blandt disse tause kjempene som sto her hundrevis av år før spanske misjonærer kom fra Mexico.

Redwood og Sequioa er verdens største trær og dekket fram til siste halvdel av 1800 tallet store områder i California. Så startet snauhogsten og samtidig som bisonen forsvant fra prærien så ble 95% av Redwood skogen hogget ned. Etter jordskjelvet i San Francisco i 1906 ble titusener av primitive hytter for hjemløse bygget av Redwood-trær. I dag er det endringer i klimaet som er den største trusselen mot disse kjempene som overlever vinter, jordskjelv og brann. Men kjempene har en svakhet. Det er avhengig av et bestemt klima og klimaet i California endrer seg raskt.

Big Basin Redwood State Park, Santa Cruz Mountains

Senere kjører ned til kystbyen Santa Cruz men på en fredag kveld er hotellene fullbooket, og slitne ser vi lengselfullt mot boardwalken med den klassiske tre berg og dalbanen før vi kjører over fjellet tilbake til San Jose.

Jeg avslutter kvelden med å bli stoppet av Highway Patrol for å kjøre på rødt lys. Litt stressa stopper jeg bilen uten å stoppe motoren og det blir full pakke med blålys, lyskaster og "keep your hands where I can see them" Heldigvis har vi returbillett til Norge om to dager og politimannen lar nåde gå for rett og dropper boten.

Tømmermennene har ennå ikke tatt kvelden når vi til applaus fra motellets gjester svinger inn på samme motell vi forlot 11 timer tidligere.

Dette er roadtripens hemmelighet. Du kan avslutte dagen der du startet den men likevel være et helt annet sted.

Life Is A Roller Coaster

Det skal være gode grunner for å forlate en by man forelsker seg i. En av dem kan være at det ene rimelige hotellet kun hadde en ikke alt for bred dobbeltseng. Kanskje er vi også litt rastløse etter å ha tilbragt hele 4 netter på samme sted. Uansett er det på tide å hente bilen ut av parkeringsgarasjen og nyte de siste dagene av vår roadtrip. Utfordringen er at vi ikke har flere planer så vi må improvisere.

Paramount’s Great America

Etter å ha konstantert at Golden Gate for 5 dag på rad er pakket inn tåke suser vi 80 kilomenter sørover og ser plutselig skiltene til Paramount’s Great America fornøyelsespark. Dette var i 1994 en park med ambisjoner om å konkurrere med Universal Studios men den klarer det ikke helt. Showene er uramerikanske stress men vann-ridene er gode. Den har også en Days Of Thunder Simulator som fungerer bra og Einar lærer at man ikke skal ta av sikkerhetsbeltet i simulatoren før vi får beskjed. Han slipper med skrekken. Det viser seg at han også slipper høydeskrekken for en stund når vi tester parkens 5 berg og dalbaner. Alle er av god kvalitet, inkludert en splitter ny Batman The Ride. Siden vi besøker parken på en ukedag er køene korte og vi har det ustyrtelig morsomt noen timer når vi for første gang får testet baner hvor både henger under skinna og kjører stående. Alt dette er vanlig i store parker i dag men i 1994 var det heftige saker. Tankene går tilbake til grensa mellom California og Nevada hvor de var i ferd med å bygge en berg og dalbane med startpunkt inne i hotellet. Det går 12 år før jeg er tilbake og tester både den og mange andre berg og dalbaner i statene. Enda en ting jeg ble hekta på i løpet av turen.

Den store attraksjonen i Paramount’s Great America 1994

Great America parken har kjørt sin egen berg og dalbane siden 1994 og heter nå California’s Great America. En pussig detalj vi var uvitende om i 94 er at vi i Universal Studios besøkte et gjenskapt sett fra Beverly Hills Copp III. En sekvens i den filmen er filmet i Great America.

Seint på kvelden kjører vi inn i San Jose og finner oss som vanlig et rimelig motell

Walk With ME

Det er mange måter å se en by på. En av de aller beste er å gå byen, og det er nettopp det vi gjør denne dagen. Vi legger igjen kameraer og bilnøkler og legger ut på en 25 kilometer lang halvmaraton gjennom San Francisco. Målet er Haight Asbury. Dit kommer vi ikke.

Gårute gjennom San Francisco

Vi ser derimot slummen i Tenderloin, utkanten av Japantown og The North Panhandle. Vi når hjørnet på Golden Gate Park uvitende om at vi er bare et par kvartaler fra hippienes hovedkvarter.

Link til side med bilder fra Tenderloin før og nå

Vi fortsetter inn i Golden Gate og ser utstillingene på California Academy Of Sciences før vi fortsetter gjennom parken til bison paddocken, vårt siste møte med bison på turen. Denne gangen beiter de ikke det fri men står i en forholdsvis romslig innhegning.

Bilde med link fra Wikipedia

Golden Gate Park må være en av de flotteste parkene i verden. Rundt 5 kilometer lang strekker den seg fra the Panhandle og hele veien ut til Stillehavet. Denne dagen snur vi litt over halvveis men har du en dag ledig i San Francisco så lei en sykkel og sykle gjennom parken og nordover til broen.

Bilder og info om Golden Gate Park

Vi vandrer tilbake til Nob Hill og forsøker å finne baren fra kvelden før. Det klarer vi ikke.

Denne dagen så vi alt annet enn hva vi planla å se. Det fungerte helt perfekt. Det var denne dagen jeg ble kjent med byen og forelsket meg i San Francisco

Gardiner,montana

Vi spiser sen frokost i Billings før vi kjører 2,5 time vestover til Gardiner, den nordlige porten til Yellowstone. Det er kjølig og nedbøren kommer delvis som snø på vei sørover opp langs Yellowstone River.

Billings,Montana 1994

Vi setter raskt opp teltet og snart rusler vi en kilometer til et lite sentrum helt på grensen til nasjonalparken. Vi får i oss litt mat, vi tester biljarden med mindre hell … men snart er vi involvert i en helaften med en gjeng sesongarbeidere fra rundtomkring i USA som tilbringer sommeren med å arbeide på hotellene , som turguider og bartendere. På kveldene er de bosatt på den lokale baren og på fridager er de i fjellene. Stemningen er god, ølet er billig og en søt lukt preger det røykfyllte lokalet.

The Hangover in Gardiner,Montana. Vi forsøker å lokalisere baren hvor vi tilbragte foregående kveld. Det er 2 hus å velge blandt. Vi er usikre på hvilket som er rett alternativ.

Dagen etter finner vi en lapp med adressen til en av dem. Som de kjente musikerne vi er så har vi lovet å skrive en sang om kvelden og sende til dem. Det gjør vi noen uker etter vi kommer hjem.

Gardiner Montana (Ottershagen)

In Gardiner Montana
we stopped to get some sleep
the paradise valley
should offer us some peace
and we tried to eat some food
and we tried to shoot some pool
but neither of the things
we did any good


Hey you I heard you
shoot that ball down to the floor
Hey you I heard you
do it once more

So instead we started talking
to Sheryl and Tom
they both had left their cities
and made this place their home
working at the motels
cleaning up the beds
the weekends in the mountains
with freedom in their heads


Hey bartender bring me
another of them Black Dogs
Hey Dave is that you
all wrapped up in fog

They spend their days working
and spend their nights in bars
the winters in hot springs
taking warm baths
and I am just a tourist
I come from far away
but you say you’ll take me with you
and offer me to stay


Hey you all, you gave me
was a hangover in Yellowstone
tomorrow I’ll be somewhere else
and drink my beer alone

I 2017, 23 år senere besøker jeg på ny Gardiner og klarer å lokalisere baren. Biljardrommet står presis slik det var i 1994. Jeg må umddelbart ringe Einar og mimre litt. I 2020 brenner halve byen ned og alle bevis blir ødelagt…

Kjørerute Billings – Gardiner

Crazy horse

31.07.94 – Halvveis. Vi starter dagen med evighetsprosjektet Crazy Horse Memorial. I 1994 har arbeidene med dette monumentet pågått i 46 år. Crazy Horse var en av lederne under slaget ved Little Big Horn i 1876. Året etter overga han seg til den amerikanske hæren og ble stukket ned og drept av en soldat i en militærleir i Nebraska. I 1890 skulle Sitting Bull lide samme skjebne. Bare en død indianer var en god indianer. Selv ikke de kristne, de fredlige eller de slagne er det plass til «the land of the free».

Vi fortsetter til Mount Rushmore hvor presidentene Washington,Jefferson, Lincoln og Roosevelt er hugget inn i det hellige fjellet. Store presidenter alle fire. Alle fire var presidenter under den systematiske nedslaktingen av amerikas urbefolkning.

Vi tenker at hele Black Hills er et monument over 450 års folkemord og undertrykking. 23 år senere besøker jeg Black Hills på nytt og ser stedet med mildere øyne. Det er mange gode tanker bak Crazy Horse monumentet og amerikanere er blitt flinkere til å ta vare på indianernes del av historien.

Vi avslutter besøket i Black Hill med en tur innom Deadwood, byen som ble grunnlagt under gullrushet og som har blitt en nostalgisk turistby med gamblinglisens. Vi kjører opp til Boot Hill, kirkegården og finner graven til Wild Bill Hickock, speider under borgerkrigen, vestens raskeste revolvermann, sheriff i Abilene og Dodge City. . og kanskje en morder. I 1876 ble han skutt bakfra mens han spilte sin daglige poker. Det ville vesten, hvor heltene dør først

Wild Bill ligger ved siden av Calamity Jane på Mount Moriah kirkegården. Legenden sier hjertet til Crazy Horse ble begravd ved en ukjent liten elv kalt Wounded Knee.

influensa, røde hunder,massakrer,sprit,sand creek,gull,winchester-rifle,reservater,dødsmarsjer,internatskoler,traktater,kanoner mot teepeer, snikmordere,union pacific,sølv, piggtråd, rettferdighet, wounded knee.. døden har mange navn.

Byen er ørkenen , ørkenen er byen

Vi ender opp i den lille byen Spearfish og nok en gang utsetter vi det verste til i morgen..

Kjørerute Wheels Wind – Spearfish

The way West

Hviledag i Casper Wyoming.

I 1939 filmet John Ford «Stagecoach» i Monument Valley og gjorde de røde mesaene på grensen mellom Arizona og Utah til det erketypiske westernlandskapet. Over 50 filmer er spilt inn i dette området og for mange er landskapet det første de tenker på når de tenker på det ville vesten. Så vant er vi med dette bildet av det ville vesten at få reagerer på at når Marty McFly i «Tilbake Til Fremtiden 3» forflytter seg 100 år tilbake i tid fra Hill Valley,California så er westernversjonen av byen plassert i utkanten av Monument Valley.

Monument Valley 1994

I virkeligheten er det ville vesten begrenset til perioden 1865 – 1890. Selv om store områder vest for Mississippi ble en del av USA etter Louisiana traktaten i 1803 og de folkevandringen over prærien til California og Oregon skjøt fart med gullrushet i 1848 var prærien og Rocky Mountains ubebodde områder. Under borgerkrigen, 1861 – 1865, var det stillstand i krigføringen mot indianerne og mange steder var nybyggere avhengige av indianere for å overleve. Vi ser for oss vogntogene sakte rulle over prærien men mange gikk til California til fots.. og mange gikk tilbake over prærien når de hadde tjent nok penger eller drømmen om rikdom var knust.

Petrified Forest 2019

Det ville vesten strekker seg grovt sett fra St Louis til California og fra Canada til Mexico. Apachene kontollerte opererte i sørvest, lakota på prærien nord og i mellom vandret Kiowa, Cheyenne, Cherokee, Crow og andre stammer etter bisonflokkene. De fleste av de legendariske westernbyene oppsto langs jernbanen som knutepunkt for kvegdrift (Abilene, Dodge City) eller etter funn av gull og sølv (Virginia City, Deadwood, Rapid City, Tombstone, Silverton )

Et annt begrep som bruke er The American Frontier. Dette begrepet overlapper ofte med det ville vesten men strekker seg tidsmessig helt tilbake til kolonitiden, kryssingen av Appalachiene, Daniel Booone og David Crockett. Etterhvert som indianerne ble utryddet og fordrevet til reservater og landet var erobret hele veien til stillehavet ble Alaska med sine gullrush The Last Frontier. Begge begrepene handler like mye om tid som sted, og alt er relativt. Indianerkrigene stoppet ikke i 1890. De lovløse ble ikke bort etter Wild Bill Hickock død, undertrykkingen, tvangsfordrivelsene… alt fortsetter den dag i dag.

New Mexico 2019

Jo mer jeg leser om dette så ser jeg at hele historien må sees under ett. Fra den første kolonien i 1642 og helt fram til protestene mot rørledningen i Standing Rock reservatet i 2016 og videre…

Alt henger sammen med alt

Ørkenen er byen , byen er ørkenen

The Continental Divide

Vi unner oss noen timer ved the Royal Gorge før vi reiser videre. Dette er nok en Canyon men med en twist. Det er bygget hengebru og gondolbane over den og det er litt karuseller for barn. Einar har høydeskrekk men lar seg overtale til å krysse hengebroen. I 1994 var dette verdens høyeste hengebru med 291 meter ned til elva. I bunnen kan vi se raftingflåter seile ned strykene. Gondolbanen går enda høyere over elven. Vi overlever.

Etter en uke med mektige opplevelser er det behagelig å bruke noen timer i denne parken. I 2012 brenner hele fornøyelsesparken ned men siden det er sparsomt med slike attraksjoner i fjellene er den bygget opp igjen allerede året etter.

På ettermiddagen kjører vi innom nok en gullgraverby, Cripple Creek. På byens Casino klarer vi å vinne akkurat nok til en bedre middag. Det blir også tid til en telefon til hjemlandet. What ? Ingen mobiltelefon sier du.. å nei , her går det i postkort og en og annen telefonsamtale.

Mot kvelden suser vi ut av fjellene og ut på prærien. Det blir en kort stopp i Denver før vi setter kurs mot Cheyenne,Wyoming. Der er det Frontier Days og alle hotellene er fulle. Hviledagen blir lang likevel. Ved soloppgang kjører vi småveier på prærien, lytter til Monty Python sketsjer på radioen og studerer Pronghorns. Først i 9 tiden får vi booket oss inn på et hotell i utkanten av Casper,Wyoming og er klar for en ekte hviledag.

Canon City – Casper

Trust

Vi har overnattet i Silverton, Colorodo etter å ha kjørt inn i Rocky Mountains. Vi har passert Durango og overnattet i telt i sørenden av gruvebyen som ble grunnlagt i 1874. I fjellene rundt byen ble det gravd etter gull og sølv helt fram til 1970 tallet. Fra 1913 har byen også lokket til seg turister. Det går en historisk jernbane mellom byen og Durango, fjellsidene har alpinanlegg og hovedgaten ser antagelig ut som i 1880. Saloonen har i 1994 fremdeles toalettet fra 1874 (hull i bakken) intakt og veggene er prydet med det lokale dyreliv, antikviteter og andre innfall.

Silverton,Coloroado

Natta var kjølig, byen er tross alt omringet av 7 fjelltopper høyere enn 14000 for (4270 meter) Stemningen var nervøs etter at Einar, på leting etter campingens toalett, uforvarende låste seg inn i en hytte hvor gjesten sov etter en lang dag bak rattet. Gjesten fikk panikk og jagde holdt en pute foran seg mens han skjøv Einar ut av hytta. Det ble mye styr og den fornærmede gjesten nekter å overnatte på campingplassen. Før han reiser videre aksepterer han Einars unnskyldning. Vi er først og fremst glade for at han ikke sov med en revolver under puta. Slik går nå dagene i det ville vesten.

Med nyinnkjøpte Davy Crockett luer kjører vi nordover på «The Million Dollar Highway» med det høyeste punktet 3358 moh. og også to andre pass over 3000 meter.

Vi svinger innom mektige The Black Canyon Of The Gunnison. Denne canyon er så smal og dyp at enkelte steder har sollys kunn 33 minutter pr daf. Den er et nasjonalmonument når vi besøker den men i 1999 blir den en nasjonalpark. På ettermiddagen krysser Rocky Mountains ennå en gang og mot kvelden ender i Canon City. i løpet av noen få timer har vi kjørt en strekning reisende ville brukt mange uker på bare for 70 år siden.

Trust (Ottershagen,Opsahl)

I said I didn’t mean it
he said he didn’t believe it
I knew the moment I did it
this time I really screwed it

And there’s no way I can ever
make it up to him again
cause he doesn’t want to see me
and says I ain’t his friend

I said I didn’t mean it
he said he didn’t believe it
I knew the moment I did it
this time I really screwed it

And there’s no way I can blame him
for acting the way he does
and no excuses nor explanations
can bring back his trust

I said I didn’t mean it
he said he didn’t believe it
I knew the moment I did it
this time I really screwed it

Kjørerute Silverton – Black Canyon Of The Gunnison – Canon City