Stikkordarkiv: leiebil

1994 - The Great Buffalo Hunt

Mesa VErde

Legg igjen en kommentar

For de fleste er Colorado Rocky Mountains og prærie, men i statens sørvestlige hjørne ligger et annet Colorado, tidskapselen Mesa Verde. I grenselandet mellom ørken og mektige fjell ligger et fjellplatå hvor tiden har stått stille i 650 år. Det var hit «the ancient ones», «ancient pueblos» eller «anasaziene» flyttet etter å ha drevet jordbruk på ørkenslettene. De tidligste tegn etter mennesker i dette fjellplatået er 9500 år gamle. De er vandrere, farmere og bor i hytter og hull i bakken. For 1600 år siden starter en periode på nesten 1000 år hvor kulturen endrer seg drastisk. Det bygges hus i fjellvegger. Husene blir til byer. Det oppstår religion og vitenskap. De har god kontroll på solen og månen slik at de vet når de skal plante korn og mais. De lager solur av vinduer slik at de vet nøyaktig når de passerer vintersolhverv. Dype canyons gir naturlig forsvar mot fiender og de har varslingssystemer som gjør at de kan advare byer kilometre unna på sekunder om inntrengere blir observert.

En gang rundt år 1350 forsvinner de. Noen tror de flyktet på grunn av krig, andre at det var langvarig tørke som gjorde at de forlot fjellene. Rester av folket spres fra Arizona og New Mexico til Mexico. I 500 år står klippebyene bevart og urørt. Ute-folket som flytter inn i området har stor respekt for fjellet og byene.

Vi er historikere og arkeologer noen timer og følger sporene gjennom fjellet. Vi er i ferd med å lære at selv forvunne indianerstammer kan bli fraranet sitt land og sin arv. Spanske ekspedisjoner er innom området på 1770 tallet og gir fjellet navn, men det er først 100 år senere at de hvite inntrengerne oppdager den arkelogiske skatten i fjellet. I 20 år blir fjellet systematisk vandalisert og plyndret av skattejegere, farmere,cowboyer og arkeologer. Golv og vegger slås i stykker, Tak blir brukt til fakler og bål. Kjeramikkk og pilspisser selges eller eksporteres til fjerne land. Sverige er blant de som forsyner seg og en samlig havner til slutt på nasjonalmuseet i Finland. Først i 2019 blir man enige om å returnere mange av gjenstandene.

Vår lærdom denne dagen er at vi vet mindre enn vi trodde om dette mektige landskapet og folket som har levd her i tusener av år.

Grand Canyon – Monument Valley – Mesa Verde … vi har funnet et annet vesten. Et vesten vi ikke kan se på postkortene, i westernfilmene eller lese om i cowboylitteraturen. Men handlingen og slutten er den samme

Indianerne forsvinner og de hvite inntrengerne tømmer området for vilt og verdigjenstander

Ørkenen blir byen , byen blir ørkenen … men den som lytter godt kan fremdels høre Kokopelli, fløytespilleren,spille sangene for skyggene som vandrer over fjellet i sene kveldstimer

Kokopelli er tegnet i utallige petroglypher. Her er han til høyre i bildet, gjenskapt av kunstnere der han spiller utenfor museet i Monticello,Utah

26.7.94 Cortz – Mesa Verde – Silverton

1994 - The Great Buffalo Hunt

desert Talks

Legg igjen en kommentar

Vi er ferdige med sivilisasjonen. De massive inntrykkene fra amerikas underholdningmaskiner, glitter, plastikk,illusjoner og nederlag gjør at vi flykter nordover. Fra The Strip og forbi Downtown er det kilometre med slitne moteller med adult movies på rommet. Liquor-shops og kapeller, synd og frelse side om side. Her bor arbeiderne som holder maskinen i gang, her bor de profesjonelle gamblerne, de avhengige, de lovløse og de fortapte. Her finnes ingen ekte drømmer og hver oase er en illusjon. Byen er en ørken og ørkenen er byen.

Vi følger Interstate 15 nordover til paiutenes land. De lever av å selge fyrverkeri men et noen miles unna har naturen laget sitt eget fyrverkeri. I Valley Of Fire bryter den rødglødende Aztec sandsteinen seg opp av sanden. Det er goldt, det er brennende hete, det er magisk. Her finner vi de første sporene av et mystisk folk vi kommer til å følge den neste uka. Petroglypher risset inn i sandsteinen vitner om at for 1000 år siden levde det et annet folk her. Et folk som forsvant 150 år før Columbus «oppdaget» amerika. Et folk som over 500 år gikk fra å bo i huler til å bygge små hus i fjellsidene. De flyttet østover og bygget byer og utviklet avanserte kalendere. Etter en tørke flyttet de sørover i Arizona og bygget byer på ørkenslettene med drenering og vannningsanlegg med tusener av innbyggere .. og så .. en gang rundt år 1350 forsvant de. The Ancient Ones, eller Anazasi som andre kalte dem. Hvordan utvikler en kultur seg så raskt i denne barske naturen og hvor ble den av?

Petroglypher i Valley Of Fire State Park

Valley Of Fire lever opp til navnet. Det er 45 grader men vi er lykkelige over at roadtripen er tilbake på rett spor. Vi besøker The Lost City Museum i den lille byen Overton og spiser T-bone steak med hippier på den lokale baren Utenfor sheriffkontoret står en tanks. Alltid beredt! Så kjører vi sørover langs Lake Mead rett øst for Las Vegas hvor vi tar turens eneste bad. Uten å vite det så har jeg også besøkt min første enhet i USA’s nasjonalparksystem. Vi har fokus på Grand Canyon og Yellowstone men Lake Mead National Recreation Area ble opprettet i 1964 og er en av 423 enheter. Mer om det senere.

I 1994 gikk fortsatt veien fra Nevada til Arizona over Hoover-dammen. Vi beundrer det imponerende byggverket som sikrer strøm til California og Nevada men som samtidig er en katastrofe for plante og dyreliv nedover elven. Minst 96 mennesker døde under byggingen. Vi stiller klokken en time tilbake, krysser grensen og trykker gassen i bånn.

Deserts (Ottershagen)

In deserts we wander
in deserts we die
in deserts we’re searching
for the things we pass by
in deserts we’re thirsty
but have to stay dry
in deserts we’re falling
learning to fly

In deserts we’re working
at least we do try
in deserts we’re dreaming
of touching the sky
in deserts we’re feeding
our children and wives
in deserts we’re living
our miserable lives..

Kjørerute 22.7.94 Las Vegas – Valley Of Fire – Seligman

1994 - The Great Buffalo Hunt

Leaving Las Vegas

Legg igjen en kommentar

Vi våkner i Mojave-ørken og har en morgenprat med tyske turister på vei til å se sine helter Sigfried og Roy. I 1994 har de rundet 50 år og er på høyden av sin karriere som Las Vegas magikere med tigere som en viktig del av showet. Det er fremdeles 7 år til tigeren vennskaplig prøver å bite hodet av Roy og 26 år til han dør av covid-19.

Vi spiser frokost Tiffany’s langs I15 utenfor Victorville. Amerikansk Diner på sitt beste, speilegg, bacon, poteter… alt du trenger for anstrengende dag i … bilen… Vi følger Route 66 til Barstow og fyller opp bilen med vann og Coca Cola. Det er 40+ varmegrader og fremdeles noen timer til varmen virkelig slår inn

Route 66, Barstow

Tidlig på ettermiddagen suser vi inn i byggeplassen Las Vegas hvor de siste restene av mafiaen er i ferd med å bli presset ut. Investorer prøver å gjenskape Sin City som ferieparadis for familier. Det bygges berg og dalbaner i hoteller og innendørs fornøyelsesparker. Men hovedinntekten er fortsatt gambling og 21 års aldersgrensen i casinoene gjør at familevennlige Las Vegas med årene forfaller. Snart gir også USA rettighetene til gambling til indianerstammer som kompensasjon for 400 års folkemord. Nevada mister gamblingmonopolet og vondt blir verre med finanskrisa i 2008. Sin City bruker 10 år på å gjenskape seg selv, denne gang som Disneyland for voksne. Gambling er nå solgt inn i vår kultur som tegn på velstand og lykke. Avdankede idrettsutøvere og realitystjerner forteller ungdommen at poker er så kult du ikke har levd et liv uten å ha donert en del av lønna til gamblinggigantene. På 70 tallet reiste vanlige folk til Las Vegas i håp om vinne en formue. I 2021 reiser vi dit for å vise at vi har råd til å tape en formue.

I 1994 er pyramidecasinoet Luxor akkurat ferdig bygget. Byene Henderson og Las Vegas har ennå ikke smeltet sammen og de store Wynn-casinoene eksisterer fremdeles bare på tegnebrettet. Vi ender opp på Aztec Inn ved siden av betongramma til det som senere blir Stratosphere Tower og går for italiensk restaurant og low budget gambling med gratis øl. For 5 dollar kan vi gamble en time og drikke så mye vi orker. Det gjør vi ! Vi besøker noen av de store casinoene hvor afroamerikaneres fremste oppgave fremdeles er å vente stivpyntet på toalettet for å tilby hvite gjester skopuss eller et ekstra håndklede. Vi har joggesko og flagrende skjorter og vår Vegas underholdning er ikke showgirls men en paranoid finne som med en panters årvåkenhet vokter sin enarmede banditt, overbevist om at han har knekket koden på når automaten vil gi ham jackpot. Ut på natten snubler vi tilbake til hotellet. I grøftekantene sover middelaldrende menn i smoking mens sirener høres uavbrutt. Morgenen etter bidrar ekte norske tømmermenn til at det er lett å velge bort Las Vegas og flykte ut i ørkenen. Vi sverger å aldri vende tilbake.

12 år senere besøker jeg nok en gang i Vegas. Med årene har det blitt flere besøk og mitt syn på byen har endret seg. Mitt Las Vegas er en oase hvor jeg hviler ut etter uker i ørkenen, hvor jeg kan sove lenge og spise luksuriøse frokoster i stedet for brødskive i bilen. Men av nostalgi har jeg holdt på vanen med forsiktig gambling i bytte mot gratis alkohol, men la meg presisere .. bare på grunn av nostalgien og minnene fra 1994…

Kjørerute 21.07.1994

Link til 22.07.94 – Ørkenvandringer

Roadtrips - forberedelser

Tips før turen

Legg igjen en kommentar

Jeg var på min første roadtrip i USA i 1994. De siste 10 årene har jeg vært der minst 1 gang pr år og i september reiser jeg på min tur nummer 20. Den lengste turen varte 30 dager. Jeg anbefaler minimum 14 dager for en tur. God planlegging er også viktig. Her er noen tips en kan tenke på før en reiser

Mojave National Preserve, California 2015
  1. Hva er viktigst å oppleve på turen ? Det kan være selve kjøreturen, en nasjonalpark, en by eller en fornøyelsespark. Du kan gjerne ha flere ting du vil oppleve men sørg for at du har nok tid til det som er viktigst for deg.
  2. Overnatting. Lukushoteller, billige hoteller , campingbil eller telt. Alt har sine fordeler og ulemper. De flotteste hotellene ligger gjerne avskjermet fra lokale restauranter og butikker. Campingbil gir stor frihet men kan være slitsomt å ha som transportmiddel. Telt er best om man har natur på toppen av prioteringslista. Personlig liker jeg en blanding av telt, billige hoteller og litt luksus når jeg har en hviledag.
  3. Rundtur eller kjøre fra A til B. Klassiske kjørestrekninger som Route 66 inviterer til å kjøre f.eks Chicago – Los Angeles. For å unngå unødvendige tillegg i leieprisen kan en rundtur ofte være en god løsning. I California, Nevada og Arizona kan du hente og levere på ulike steder uten tillegg i leieprisen.
  4. Biltype. Cabriolet høres forlokkende ut men prisen er høy og mange har angret når temperaturen runder 35 varmegrader. Skal du ut i naturen er det greit å ha en bil som tåler litt terreng. På langturer på motorveiene så er komfort gull verdt. Om en er flere til å dele på billeia kan en premium bil ofte være en billig investering. Husk at noen steder får du med god timing oppgradert til bedre bilklasse helt gratis, for eksempel på flyplassen i Orlando er de ofte glad for å «bli kvitt» de større bilene som tar opp plass.
  5. Reisefølge. Det er fint å være flere på tur men invester litt tid på å undersøke dere har de samme forvetningene til turen. Om dere har litt ulike ønsker for turen så lag en kjøreplan der alle får sitt. Alle klarer å være med på andre sine opplevelser om de vet at de får sitt førstevalg dagen etter.