Det er mange måter å se en by på. En av de aller beste er å gå byen, og det er nettopp det vi gjør denne dagen. Vi legger igjen kameraer og bilnøkler og legger ut på en 25 kilometer lang halvmaraton gjennom San Francisco. Målet er Haight Asbury. Dit kommer vi ikke.
Vi ser derimot slummen i Tenderloin, utkanten av Japantown og The North Panhandle. Vi når hjørnet på Golden Gate Park uvitende om at vi er bare et par kvartaler fra hippienes hovedkvarter.
Link til side med bilder fra Tenderloin før og nå
Vi fortsetter inn i Golden Gate og ser utstillingene på California Academy Of Sciences før vi fortsetter gjennom parken til bison paddocken, vårt siste møte med bison på turen. Denne gangen beiter de ikke det fri men står i en forholdsvis romslig innhegning.
Bilde med link fra Wikipedia
Golden Gate Park må være en av de flotteste parkene i verden. Rundt 5 kilometer lang strekker den seg fra the Panhandle og hele veien ut til Stillehavet. Denne dagen snur vi litt over halvveis men har du en dag ledig i San Francisco så lei en sykkel og sykle gjennom parken og nordover til broen.
Vi vandrer tilbake til Nob Hill og forsøker å finne baren fra kvelden før. Det klarer vi ikke.
Denne dagen så vi alt annet enn hva vi planla å se. Det fungerte helt perfekt. Det var denne dagen jeg ble kjent med byen og forelsket meg i San Francisco
070894 -Vi suser avgårde på Interstate 80 mot San Fransisco. 160 kilometer er en beskjeden dagsetappe på vår tur. Vi er ferdige med ørkenen og tar en pause fra natur og gammel historie. Nå er det turens siste store mål som gjelder, San Fransisco. Radioen gir oss et perfekt 70 talls soundtrack og vi er California Dreamin. For å få den beste introduksjonen til byen så tar vi en liten sving nordover for å komme inn over Golden Gate Bridge. Sola skinner … på alle andre steder enn Golden Gate. Broa er pakket inn av tjukk tåke og vi kjører over den uten å få mer enn noen små glimt av brospennet.
Utsikt fra Coit Tower – 1994
Byen har ennå ikke startet oppussingsprosjektet som gjør den til et yndet turiststed. Vi går opp til Coit Tower og nyter utsikten før vi parkerer bilen for noen dager i St Mary’s Square Parking Garage
Utsikt fra Coit Tower 070894
I løpet av kvelden får vi med oss mystiske Chinatown, Broadway’s red light district og beatpoetenes barer. Vi ender opp i en liten bar på Nob Hill hvor vi spiller biljard og skravler til langt etter stengetid med bartender Mina og stamgjest Jay. Jay har en promille som er langt høyere enn vår når han rusler ut i natten for å finne bilen og kjøre sørover mot San Jose. Det finnes ikke promillekontroller i Amerika skryter han. Vi følger byen og livets nedoverbakke der vi snubler mot hotellet og går slalom mellom hjemløse, dopdealere og prostituerte av begge kjønn, og ubestemmelige kjønn. Det er langt over midnatt og gatene er for lengst tømt for mennesker som er ute i ærlige ærend men byen lever..
Broadway San Fransisco -Bildet linker til artikkelen om Broadway som bildet er hentet fra. Foto :Matt Dayka
Market & Mason 1952 – Bildet linker til en side om neonskilt i San Francisco
Byen er ørkenen , ørkenen er byen
Fog On The Bay (Ottershagen)
I woke up today to the sound of rain The summer is cold and there’s fog on the bay and Saint Franciscus has closed the gate so I can’t se the ship that would take me away
I pack my things and walk up to the Heights someone buy me a meal or my guitar provides a handful of dollars or just a handful of change I’m an tourist attraction American made
Down in the park I find shelter from the rain I count the drops on my bag to kill this cold summer day and Saint Franciscus has closed the gates and narrowed my chance of a happy escape
060894 – Vi nyter en hviledag i Sacramento. Byen er riktig innbydende en lørdag formiddag. For en gangs skyld får bilen hvile det meste av dagen og vi følger ruta fra kvelden før til Downtown og Old Sacramento. På dagtid er byen idyllisk der den ligger mellom Sacramento og American River. Den har flotte parkanlegg og et levende sentrum men gjennom historien renner det en elv av blod i denne byen.
Sacramento er hovedstaden i California og har en særdeles blodig historie. John Sutter Sr, en sveitsisk immigrant fikk i 1839 løyve fra Mexico til kolonisere området. De lokale stammene, Nisenan, Modoc og Miwok var allerede redusert på grunn av malaria og tvangsflytting til San Jose eller mot Oregon men når gullrushet i California startet ved Sutters Mill i 1848 bryter en voldsbølge ut i området.
Sutters Mill hvor gullrushet i California startet
Gullrushet forsårsaker en folkevandring fra statene i øst. USA sikrer seg California og Arizona etter en kort krig med Mexico og innleder bokstavlig talt det ville vestens gullalder. Samtidig tidobles imigrasjonen fra Kina. I 1852 ankommer over 20 000 kinesere San Fransisco.
Dessverre er det ikke plass til alle i det forjettede land. Indianere, kinesere og fargede forbys i 1854 å vitne i rettsaker og fratas i praksis all beskyttelse fra rettssystemet. Kinesere blir også ilagt en ekstra skatt for gullgraving og kan ikke registrere eiendomsrett til sine funn. Dette utløser en voldsorgie og det innføres skuddpremie på indianere og kinesere. Det hele topper seg med «Chinese Exclusion Act» i 1882 som er et forsøkt på å stoppe kinesisk innvandring
Kintupash , også kjent som Captain Jack – henrettet 1873 for å drepe en amerikansk general og en prest.
Disse systematiske drapene på fargede, kinsere og indianere blir fortiet i historiebøker, i litteratur og i film og kunst. Det er fremdeles mer behagelig å tenke på den noble indianer som tappert dør i kamp mot en overlegen amerikansk hære enn å se for seg hundrevis av eldre,barn og kvinner voldtatt og myrdet av tippoldeforeldrene til innbyggerne i dagens California. The Golden State , staten som er mer frisinnet og tolerant enn noen andre stater. Men en arv har de fra sine forfedre, California er fremdeles massemorderens stat.
Ingen personer fra 1800 tallet er med på listen. Ingen ble dømt for drap på indianere og kinesere , men høvdingen Kintupash fra Modoc stammen ble hengt for drap på en prest og en general under Modoc-War i 1873. ..and justice for all..
Nome Cult Walk. I 2013 gjenskapte indianere marsjen hvor de ble fordrevet fra Round Valley. De er glemt av historien men de glemmer ikke historien.
Som en kuriositet; Hvilken person fra California omtales oftest i norske media ? Jeg vil tippe Charles Manson kommer for høyt opp på listen .. men han er altså bare en small potato i sagaen om The Golden State Killers.
The Golden State Killer er for øvrig også en ekte seriemorder… byen blir ørkenen … ørkenen blir byen
Klokka er allerede 1400 når vi kjører ut av Reno. Et døgn med slaraffen har gjort godt etter mange lange dager. På de 150 milene fra Montana har en halvtimes søvn i bilen kl 5 om morgenen og et par stopp på bensinstasjoner og veikroer vært eneste hvile.
Vest for Reno kjører vi gjennom en av Californias mange skogbranner. Vi nøyer oss med 35 mil denne dagen før The Rough Guide lokker oss inn til et billig hotell i Sacramento, Californas hovedstad…seriemordernes hovedstad…
Vi skjønner snart av mange av gjestene bor på welfare på hotellet. Slitne gjester studerer parkeringsplassen fra balkongen utenfor hotelldøra og fra etasjen under oss administreres et omfattende dopsalg.
Vi lar oss ikke skremme av bagateller og er klar for en tur på byen. Vi setter kursen mot downtown, til fots, men skjønner raskt at vi er på feil sted. Heldigvis har vi lært noen triks på turen. Skjortene må alltid være åpne og utenpå buksa slik at ingen ser om du har et våpen på deg. Gangen må være bredbeint i beste cowboystil og vi har tilsynelatende ingen bekymringer i verden. Har vi øyekontakt med fremmede holder vi blikket fast til motparten ser ned og vi er aldri i tvil om hvor vi skal, selv når vi har gått oss bort. Denne strategien utviklet vi i småbyene i Wyoming og Sør Dakota der de eneste levende vesener på gaten er ungdomsgjenger på fortauene eller steine pickupkjørere med rifle hengende bak forsetet.
Det blir nok drikke og en vegetarpizza(!) på en stusselig bar før vi ustø rusler tilbake til hotellet. Noen hundre meter før vi er i mål forlanger jeg at vi besøker en bar til. Den ligger i andre etasje på et hus som på innsiden ligner en kirke. I det vi entrer baren blir alt bokstavelig helt stille. Vi ser raskt at vi er de eneste hvite i lokalet og om gjestene som stirrer på oss ikke er direkte fiendtlige så er de i alle fall ytterst skeptiske til hva slags ærend to heller bleike nordmann kommer i. Vi velger å holde på cowboy-attituden og går langsomt inn til bardisken og ber om to øl. Etter noen lange sekunder våkner lokalet til liv igjen og vi sitter ved bardisken og drikker turens mest nervøse halvliter før vi bredbeinte og arrogante rusler ut igjen. En rask 200 meters jogg bringer oss trygt tilbake til hotellet.
Dagen etter har vi en lang prat med vår hyggelige fargede nabo Henry som er av de fastboende. I en alder av 50 har han levd et røfft liv. Han råder oss til å aldri forlate hotellet til fots da vi garantert vil bli overfalt og ranet. Vi forteller at vi har hatt en fuktig kveld på byen allerede. Henry mener vi har vært usedvanlig heldige og at det utvilsomt er vår cowboystrategi som har reddet oss. For å understreke sitt poeng drar han opp skjorta og viser oss en mage fulle av arr etter at 7 mexcianere overfalt han for noen år siden. Vi setter pris på praten alle tre. Vi ønsker Henry alt vel og han ønsker oss god tur videre… og et par måneder senere får også han sin egen sang.
Henry Is My Man (Ottershagen)
Looking out from behind the curtain he’s hiding in his room again checking out the new come strangers and whether they are foe or friend he spends too much time in his room but he’s got nowhere else to go opening up the door a little bit he says a week hallo Sacramento City is such mean town and he never leaves his room alone Henry is my man
Born in the swamps of Louisiana grew up to be a football star he did real good on high school a scholarship to the stars then his good fortune ended he was injured, broke a leg no football means no scholarship soon he was out in the streets to beg and he can’t go back to his family somewhere on the way they became enemies Henry is my man
He’s got a niece in San Francisco it’s nice out by the coast but he hasn’t seen her for such a long time and it’s quite a way to go if someone offered him a ride he never would accept if he blew this last option there would be nothing left Once he settled down, even got a kid but it had to turn out the way it did Henry is my man
Looking out from behind the curtains he’s hiding in his room again checking out the new come strangers and whether they are foe or friend watching TV and checking the traffic of the amateur pusher downstairs pays someone to deal with laundry and shopping he has practically disappeared Half a mile from the downtown square he’s living in the middle of nowhere Henry is my man
I 27 strake timer er vi på reise gjennom Yellowstone, videre sørover til Utah så vestover til Nevada. Når solen lyser opp landskapet passerer vi saltsjøen, Salt Lake City. FM radioen er vår guide inn i et av amerikas mørke hjørner.
På vei ned fra Mesa Verde med konspirasjonsradio som soundtrack
Helt fra Grand Canyon har radiostasjonene vært dominert av konservative talk shows. Russ Limbaugh og Alex Jones er i starten av sine karrierer og uten å vite det lytter vi til starten på de høyrevridde konspirajonsradionettverkene som var med på å gi Donald Trump nøkkelen til det hvite hus.
I 1994 har en annen nyvalgt presiden nylig flyttet inn på Pennsylvania Avenue. Bill Clinton, og ikke minst Hillary, er hovedmålet for konspirasjonsteorier og hat 24 timer i døgnet, 7 dager i uka.
Whitewater-gate med gamle eiendomshandler var gjennomgangstemaet i disse showene. Flere ble dømt som følge av etterfoskningen men det ble ikke konkludert med at Clintons hadde gjort noe straffbart. Det er verdt å merke seg at spesialetterforskeren som ble oppnevnt het Kenneth Starr. Etterforskningen endte til slutt med avsløringen av Bill Clintons senere (1995)forhold til Monica Lewinsky og riksrett. Kenneth Starr‘s senere karriere har blandt annet inkludert å være forsvarer for Jeffrey Eppstein (2007) og Donald Trump i riksrettssaken i 2020.
Når Hillary Clinton seiler opp som storfavoritt til presidentvalget i 2016 blomstrer dette hatet opp igjen. Etter hackingen av emailene til John Podesta følger konspirasjonsteoretiskerne opp med Pizzagate, påstandene om at emailene inneholder hemmelige budskap som linker demokrater til menneskehandler og barneporno. Det åpner for outsideren Donald Trump. Mange velgere stemmer ikke for Trump, de stemmer mot Hillary.
For oss er radioshowene usmakelig underholdning og vi kan skifte kanal og høre rock and roll og country når det måtte passe oss. For andre blir underholdningen en sannhet som ikke kan bestrides.
Who pulled the trigger on JFK in Dallas, Texas? what if the real killer got away protected by the CIA? Would that change the world we know today oh, America A secret has been kept to this day from the newborn in the USA
For being governed by criminals for the last sixty years live to see the punishment and to wipe away your tears
who pulled the trigger on JFK and made him fade away? So many lies hidden away and it’s threatening you to this day You inherit a burden heavy perhaps too heavy, for you and it is breaking up your union oh, America
For being governed by criminals for the last 60 years live to see the punishment and to wipe away your tears
Klokka 0900 stabler vi tømmermennene inn i bilen og kjører inn naturens wonderland. Det er vanskelig å beskrive verdens første nasjonalpark. Den har de varme kildene, spektakulære landskap og et utrolig rikt dyreliv. Yellowstone ble kartlagt i andre halvdel av 1800-tallet, men allerede 50 år senere var nasjonalparken som et postkort uten liv. Rovdyrene var utryddet, det fantes kun 15-20 bison og grunntanken var at naturen skulle oppleves uten forstyrrende dyr. Heldigvis endret oppfattelsen av hva en nasjonalpark seg. Det ble startet programmer for å avle opp levedyktige bisonflokker, elk og bjørner fikk vandre fritt tilbake til parken og noen måneder etter vårt besøk ble ulven reintrodusert i Yellowstone. Både bestanden av ulv og bison er omstridt men det er ikke lenger noen som ønsker å utrydde artene. De er fredet innenfor nasjonalparkens grenser og fritt vilt på utsiden.
Vi kjører en klassisk turistrute gjennom parken fra nord mot sør og ut i vest og er overbegeistret. Likevel har vi sett skremmende lite av området.
Jeg reiser tilbake i 2015 og 2017 og telter midt i Yellowstone. Likevel har jeg sett veldig lite av dette området. I 94 burde vi absolutt blitt en dag eller to lenger men hotellene i West Yellowstone er fulle og vi er slitne etter utskeielsene kvelden før.
The day after…
På impuls kjenner vi California kalle og vi begir oss ut på turens siste lange kjørestrekning. I nattemørket forlater vi paradiset og kjører direkte til Reno med kun en liten sovepause i Ogden på morgenkvisten.
Vi spiser sen frokost i Billings før vi kjører 2,5 time vestover til Gardiner, den nordlige porten til Yellowstone. Det er kjølig og nedbøren kommer delvis som snø på vei sørover opp langs Yellowstone River.
Billings,Montana 1994
Vi setter raskt opp teltet og snart rusler vi en kilometer til et lite sentrum helt på grensen til nasjonalparken. Vi får i oss litt mat, vi tester biljarden med mindre hell … men snart er vi involvert i en helaften med en gjeng sesongarbeidere fra rundtomkring i USA som tilbringer sommeren med å arbeide på hotellene , som turguider og bartendere. På kveldene er de bosatt på den lokale baren og på fridager er de i fjellene. Stemningen er god, ølet er billig og en søt lukt preger det røykfyllte lokalet.
The Hangover in Gardiner,Montana. Vi forsøker å lokalisere baren hvor vi tilbragte foregående kveld. Det er 2 hus å velge blandt. Vi er usikre på hvilket som er rett alternativ.
Dagen etter finner vi en lapp med adressen til en av dem. Som de kjente musikerne vi er så har vi lovet å skrive en sang om kvelden og sende til dem. Det gjør vi noen uker etter vi kommer hjem.
Gardiner Montana (Ottershagen)
In Gardiner Montana we stopped to get some sleep the paradise valley should offer us some peace and we tried to eat some food and we tried to shoot some pool but neither of the things we did any good
Hey you I heard you shoot that ball down to the floor Hey you I heard you do it once more
So instead we started talking to Sheryl and Tom they both had left their cities and made this place their home working at the motels cleaning up the beds the weekends in the mountains with freedom in their heads
Hey bartender bring me another of them Black Dogs Hey Dave is that you all wrapped up in fog
They spend their days working and spend their nights in bars the winters in hot springs taking warm baths and I am just a tourist I come from far away but you say you’ll take me with you and offer me to stay
Hey you all, you gave me was a hangover in Yellowstone tomorrow I’ll be somewhere else and drink my beer alone
I 2017, 23 år senere besøker jeg på ny Gardiner og klarer å lokalisere baren. Biljardrommet står presis slik det var i 1994. Jeg må umddelbart ringe Einar og mimre litt. I 2020 brenner halve byen ned og alle bevis blir ødelagt…
31.07.94 – Halvveis. Vi starter dagen med evighetsprosjektet Crazy Horse Memorial. I 1994 har arbeidene med dette monumentet pågått i 46 år. Crazy Horse var en av lederne under slaget ved Little Big Horn i 1876. Året etter overga han seg til den amerikanske hæren og ble stukket ned og drept av en soldat i en militærleir i Nebraska. I 1890 skulle Sitting Bull lide samme skjebne. Bare en død indianer var en god indianer. Selv ikke de kristne, de fredlige eller de slagne er det plass til «the land of the free».
Vi fortsetter til Mount Rushmore hvor presidentene Washington,Jefferson, Lincoln og Roosevelt er hugget inn i det hellige fjellet. Store presidenter alle fire. Alle fire var presidenter under den systematiske nedslaktingen av amerikas urbefolkning.
Vi tenker at hele Black Hills er et monument over 450 års folkemord og undertrykking. 23 år senere besøker jeg Black Hills på nytt og ser stedet med mildere øyne. Det er mange gode tanker bak Crazy Horse monumentet og amerikanere er blitt flinkere til å ta vare på indianernes del av historien.
Vi avslutter besøket i Black Hill med en tur innom Deadwood, byen som ble grunnlagt under gullrushet og som har blitt en nostalgisk turistby med gamblinglisens. Vi kjører opp til Boot Hill, kirkegården og finner graven til Wild Bill Hickock, speider under borgerkrigen, vestens raskeste revolvermann, sheriff i Abilene og Dodge City. . og kanskje en morder. I 1876 ble han skutt bakfra mens han spilte sin daglige poker. Det ville vesten, hvor heltene dør først
Wild Bill ligger ved siden av Calamity Jane på Mount Moriah kirkegården. Legenden sier hjertet til Crazy Horse ble begravd ved en ukjent liten elv kalt Wounded Knee.
influensa, røde hunder,massakrer,sprit,sand creek,gull,winchester-rifle,reservater,dødsmarsjer,internatskoler,traktater,kanoner mot teepeer, snikmordere,union pacific,sølv, piggtråd, rettferdighet, wounded knee.. døden har mange navn.
Byen er ørkenen , ørkenen er byen
Vi ender opp i den lille byen Spearfish og nok en gang utsetter vi det verste til i morgen..
Vi er kommet til Black Hills, Lakotaenes hellige fjell. En gang levde apachene her, men på 1700 tallet ble de fotrengt sørover, så kom kiowa, cherokee og crow før de ble fordrevet sørover. I 1868 fikk Lakota området til evig tid i fredstraktaten som ble inngått på Fort Laramie
Tatanka
De ble lovet at disse åsene var deres til evig tid. Det løftet ble holdt til det ble funnet gull her i 1874. Den amerikanske hæren med General Custer forsøkte å holde gullgravere, nybyggere og lykkejegere ute men til ingen nytte.
Bison, prarie dogs, pronghorns
Tatanka – amerikansk bison levde for 300 år siden over det meste av dagens USA og prærien i Canada. For 160 år siden fantes fremdeles flokker på 1 million dyr. Så startet nedslaktingen. Om indianerne ikke kunne slås i krigføring så kunne de sultes i hjel. I løpet av 30 år forsvant flokkene. Kun noen titalls dyr overlevde i dyrehager og på gårder. I dag kan flokker av bison beite fritt på steder som Black Hills og Yellowstone men den største flokken , i Yellowstone, teller bare rundt 1000 dyr.
På alle turer er det none øyeblikk som definerer turen, veikrysset ved Disneyland, varmen i Valley Of Fire, det første synet av Grand Canyon, uværet ved Monument Valley. Dette er nok et slikt øyeblikk. Noen timer er vi nesten i det virkelige ville vesten. Møtet med bison er stort for oss begge . Vi blir fort revet ut av idyllen når vi må ut av parken for å campe. Lakotaene hellige fjell er nå golfbaner, casinoer og feriehoteller for den amerikanske hvite middelklassen. Vi ender til slutt på Wheels Wind camping som ligger på sletta hvor Custer og hans menn campet i 1874.
Eieren av camping viser stolt fram at han er den lykkelige eier av en av Custers pistoler. Vi tenner leirbål,lager kveldsmat og underholder øvrige gjester med noen sanger av The Dalesmen. Vi sparer det verste til i morgen
I just came here this morning crossed the great plains last night had a little night meal in Cheyenne now the hills are revealing to my eyes
I am not concerned with religion but the history of this land I just had to be a witness to the things I can’t understand
Betrayed by the gold the Sioux lost the black hills if I’d been there with them I would shoot to kill
They made parks for the buffalo to preserve an illusion of the old west and they made faces of the mountains to prove the white man is the best
There is no Sioux up in the hills a sacred place, where he cannot be and to fulfill the humiliation they named the state park after his biggest enemy
Betrayed by the gold the Sioux lost the black hills if I’d been there with them I would shoot to kill
There’s be no casinos nor golf courses no fat tourist riding Indian horses pretending to be one of Custer’s men if they had the chance they would do it again if they had the chance they would do it again and again
I 1939 filmet John Ford «Stagecoach» i Monument Valley og gjorde de røde mesaene på grensen mellom Arizona og Utah til det erketypiske westernlandskapet. Over 50 filmer er spilt inn i dette området og for mange er landskapet det første de tenker på når de tenker på det ville vesten. Så vant er vi med dette bildet av det ville vesten at få reagerer på at når Marty McFly i «Tilbake Til Fremtiden 3» forflytter seg 100 år tilbake i tid fra Hill Valley,California så er westernversjonen av byen plassert i utkanten av Monument Valley.
Monument Valley 1994
I virkeligheten er det ville vesten begrenset til perioden 1865 – 1890. Selv om store områder vest for Mississippi ble en del av USA etter Louisiana traktaten i 1803 og de folkevandringen over prærien til California og Oregon skjøt fart med gullrushet i 1848 var prærien og Rocky Mountains ubebodde områder. Under borgerkrigen, 1861 – 1865, var det stillstand i krigføringen mot indianerne og mange steder var nybyggere avhengige av indianere for å overleve. Vi ser for oss vogntogene sakte rulle over prærien men mange gikk til California til fots.. og mange gikk tilbake over prærien når de hadde tjent nok penger eller drømmen om rikdom var knust.
Petrified Forest 2019
Det ville vesten strekker seg grovt sett fra St Louis til California og fra Canada til Mexico. Apachene kontollerte opererte i sørvest, lakota på prærien nord og i mellom vandret Kiowa, Cheyenne, Cherokee, Crow og andre stammer etter bisonflokkene. De fleste av de legendariske westernbyene oppsto langs jernbanen som knutepunkt for kvegdrift (Abilene, Dodge City) eller etter funn av gull og sølv (Virginia City, Deadwood, Rapid City, Tombstone, Silverton )
Et annt begrep som bruke er The American Frontier. Dette begrepet overlapper ofte med det ville vesten men strekker seg tidsmessig helt tilbake til kolonitiden, kryssingen av Appalachiene, Daniel Booone og David Crockett. Etterhvert som indianerne ble utryddet og fordrevet til reservater og landet var erobret hele veien til stillehavet ble Alaska med sine gullrush The Last Frontier. Begge begrepene handler like mye om tid som sted, og alt er relativt. Indianerkrigene stoppet ikke i 1890. De lovløse ble ikke bort etter Wild Bill Hickock død, undertrykkingen, tvangsfordrivelsene… alt fortsetter den dag i dag.
New Mexico 2019
Jo mer jeg leser om dette så ser jeg at hele historien må sees under ett. Fra den første kolonien i 1642 og helt fram til protestene mot rørledningen i Standing Rock reservatet i 2016 og videre…
